Naturvitenskaplig reality check

Lesetid: 5 minutter

Fire uker på Madagaskar har vist meg at akademia og naturvitenskap kan gjøre en forskjell. Ikke bare på universiteter, men i virkelige menneskers liv. Og som bonus:  jeg er blitt enda sikrere på at jeg virkelig er på rett hylle.

Ekte mennesker, virkelige liv. Det er det hele handler om. Naturvitenskapen spiller en avgjørende rolle for å gjøre mang en hverdag bedre.

Ekte mennesker, virkelige liv. Det er det det hele handler om. Naturvitenskapen spiller en avgjørende rolle for å gjøre mang en hverdag bedre.

En hel måned fikk jeg tilbringe på Madagaskar denne sommeren. En intens måned med sterke inntrykk og mang en a-haopplevelse. Å lese om landbruk, økologi og klimaendringer i en bok er en ting. Å møte menneskene som er avhengige av at naturen spiller på lag er en helt annen. Spesielt sterkt blir det når det er menneskene selv, altså oss, som er årsaken til at ting går skeis.

Var feltkurs et feiltrinn?

Noen få uker, ja til og med få dager, før avreise var jeg på nippet til å blåse en lang marsj i hele turen. Feltkurset er jo helt på siden av det jeg holder på med. Det ligner mer på humaniora enn naturvitenskap, så hvilken nytte ville jeg egentlig ha av det? Heldigvis tok jeg til fornuft, og dro med meg en alt for full sekk til Gardermoen en tidlig morgen i slutten av mai. Vel kunne jeg ha reist på ferie til den spesielle øyen senere også, men opplevelsene vi fikk gjennom kurset hadde jeg aldri fått på egenhånd.

Vi har overnattet i avsidesliggende landsbyer, besøkt teplantasje, papirfabrikk og silkeproduksjon. Vi fikk se uberørt regnskog, lemurer og kameleoner. Vi har sett forskjellene mellom klimasoner og hvordan det påvirker landbruket, og vi har besøkt et utall hjelpeorganisasjoner og sett på nært hold hvordan hjelpearbeid kan fungere. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte klype meg selv i armen, for mange av situasjonene var virkelig surrealistiske.

Å reise til Madagaskar uten å hilse på lemurer er bare ikke et alternativ

Å reise til Madagaskar uten å hilse på lemurer er bare ikke et alternativ

Multikulturelt samarbeid

Heldigvis fikk vi med oss en gjeng gassiske studenter på laget. De var med oss på hele turen, og godt var det. Det viste seg fort at vi ikke hadde kommet særlig langt uten dem, for både språklige og kulturelle barrierer var det nok av.

Vi ble sendt ut i landsbyer både her og der, og skulle forhøre oss om alt fra nedbørsmengder, utdanning, sykdommer og mattilgang. Hvis vi hadde vært på egenhånd hadde vi sikkert endt opp med å bare sitte å stirre på hverandre..

Landsbybesøk med spørrerunde. Uten våre gassiske venner som tolk hadde dette blitt en komisk affære

Landsbybesøk med spørrerunde. Uten våre gassiske venner som tolk hadde dette blitt en komisk affære

Mange av spørsmålene vi stilte er jeg overbevist om at vi ikke hadde fått svar på i Norge fordi de hadde vært for direkte, men landsbyboerne svarte villig på alt vi spurte om. Nå skal det vel sies at en del av innholdet forsvant i oversettelsen, men stort sett gikk det overraskende bra. Over alt ble vi møtt med stor tiltro og respekt. Jeg fikk inntrykk av at flere av dem faktisk trodde vi kunne hjelpe dem med problemer som sviktende avlinger og manglende vann, noe som slett ikke var vår rolle denne gangen. En landsby ba oss til og med om å fortelle regjeringen om deres behov for vannpumpe og større skole..

Hjelpeløs akademiker midt i nød og fattigdom?

Mye av kunnskapen vi samlet inn var av det ubehagelige slaget. Det var landsbyer hvor de gikk tre-fire måneder uten mat hvert år. Landsbyer uten tilgang til rent vann. Parasitter, schistosomiasis, som er så vanlige at mødre tror barna er syke hvis de ikke viser symptomer på infeksjon. Avlinger som svikter og jordsmonn tappet for all næring. Avskoging, korrupsjon, fattigdom, gjeld og død. Det er vanskelig å forstå hvordan det er å leve på denne måten, spesielt for oss bortskjemte nordboere. Selv det lille vi kunne begripe var en ganske smertefull lærdom.

Det er mye livsglede å se på Madagaskar

Det er mye livsglede å se på Madagaskar

Men midt i all elendigheten lærte jeg også mye om livsglede. Å glede seg over det man har her og nå, som for eksempel hverandre. Å ta livet litt mer med ro, og å ta seg tid til en sang rundt bålet etter en lang dag på jordene. En annen viktig påminnelse var at vi, studenter og akademikere, faktisk kan bidra til å forbedre situasjonen.

Viktig naturvitenskap

I flere av landsbyene følte jeg et sterkt behov for å gjøre noe der og da. Glem studier og universiteter. Brett opp ermene og grav den brønnen, bygg den skolen eller latrinen, eller skaff medisiner til barna. Men jeg innså fort at jeg kan være til større hjelp på andre måter.

Det er viktig med praktisk arbeid, men vi lært også gang på gang at naturvitenskaplig kunnskap er helt avgjørende. Det trengs mennesker som har inngående kunnskap om geologi, biologi, limnologi og klima. Uten denne kunnskapen er det vanskelig å forstå hvorfor ting går skeis, og også hva som må gjøres for å endre situasjonen.

Dette området, i likehet med store dele av Madagaskar, var dekket av skog for bare 40 år siden. Nå er området avskoget til fordel for noen få års avlinger.

Dette området, i likehet med store dele av Madagaskar, var dekket av skog for bare 40 år siden. Nå er området avskoget til fordel for noen få års avlinger.

Vi har for eksempel sett hva som skjer med jordsmonnet når regnskogen brennes. På Madagaskar er det veldig vanlig å brenne skog for å dyrke mat i det samme området. Næringen i jorden varer bare i ett til tre år før området må forlates og nye områder brennes. Vegetasjonen og næringen i jorden blir aldri den samme igjen. Vi så hva som skjedde, men forsto ingenting av det, før vi lærte om geologien, botanikken og jordkjemien i de spesielle områdene.

Hva med mine humler?

Selv om humlene ikke har fått plass på Madagaskar, ser jeg helt klart en relevans nettopp gjennom naturvitenskapen. Min masteroppgave om humlepollinering redder kanskje ikke cassavaproduksjonen på Madagaskar, men også den kunnskapen er viktig i den store sammenhengen. Kanskje aller mest  for å øke kunnskapen om naturen og landbruket, og vår rolle i det hele.

Kurset har ikke minst gjort meg sterkere i troen på at noe må gjøres med den globale matvaresikkerenheten, nå og med en gang. Og med det er jeg tilbake til utgangspunktet for hvorfor jeg valgte humlepollineringen. Fulltreffer der altså, til tross for at det hele egentlig var et sidespor.

  • Anna

    Kjempe spennende lesing, Helene! 🙂 Lykke til med siste året som masterstudent og den kommende masteroppgava.

    • Helene Müller

      Tusen takk, Anna. Det blir et spennende år!