Masterbloggen

Slik skriver du webtekster som fenger

Lesetid: 4 minutter

Sliter du med kjedelige tekster ingen vil lese? Her kommer grepene som gjør at trøtte saker får nytt liv.

Alle kan skrive, men ikke alle kan fange leserens interesse. Det å skrive godt på nett handler om evne til å formidle, til å fortelle noe på en engasjerende og inspirerende måte. Og ikke minst finne de gode poengene.

Det høres lett ut, men er ofte vanskelig. På grunn av blindhet for eget innhold, internpolitikk eller andre hensyn, ender vi ofte med korrekte tekster som dekker de fleste behov, men som egentlig ikke sier noen ting.

Her kommer grepene som hjelper deg å skrive bedre tekster:

1. Kutt så det svir

Det er lett å repetere seg selv når du skriver lange tekster. Fjern all tekst som ikke drar historien fremover. Forelsk deg aldri i dine egne setninger. Effektiv nettskriving er ikke prosa – det er et håndverk der målet er å kommunisere. Gjør et eksperiment: Finn en komplisert tekst. Reduser den til det halve. Les og se om den er lettere å forstå.

Men husk: poenget er ikke å skrive korte tekster fordi de skal være korte. Det er fullt mulig å skrive lange tekster på nett som er bra, men de må være poengterte og uten langhalm.

2. Det viktigste først

Se etter gode poenger som fanger interesse. Som regel blir de mer synlige når du reduserer tekstmengden. Ofte skriver vi mens vi tenker. Det resulterer gjerne i at det viktigste poenget kommer til slutt. La derfor teksten ligge litt – se på den med et nytt blikk og skriv om. Let nedover i teksten etter gode poenger – marker de gjerne med en gul markørpenn og heis de opp.

Teksten under skal selge inn et vikingmåltid på et norsk museum, men feiler i starten.

En smak av vikingtid
Vikingene holdt flere gårsdyr. Det var hester, kyr, høns, villsvin og utgangersauer. Fisk var også svært betydningsfullt i kostholdet, da som idag. I menyene våre bruker vi lammelår fra Lofoten, villsvin fra egen gård, og forskjellige fiskesorter. Maten er krydret med urter fra Åland Gård og Judiths Urtehage. Brødet som serveres er laget av den lokale bakeren, hovedingredienser er bygg og rug. Noen av menyene våre har fått navn fra de norrøne gudene.

Se hvor mye bedre det fungerer hvis vi kutter de to første setningene og den siste.

En smak av vikingtid
I menyene våre bruker vi lammelår fra Lofoten, villsvin fra egen gård, og forskjellige fiskesorter. Maten er krydret med urter fra Åland Gård og Judiths Urtehage. Brødet som serveres er laget av den lokale bakeren, hovedingredienser er bygg og rug.

3. Styr unna tåkeprat

Stol på budskapet – ikke gjem det bort i vanskelige ord. Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner seg igjen i. Ta det aldri for gitt at “alle” skjønner fagterminologi. Her kommer et eksempel:

Vi skal påse at stønader som tilståes, utbetales i samsvar med det vedtaket som er fattet.

I dette tilfellet betyr “tilståes” å bevilge. For de fleste vil ordet “tilstå” ha en helt annen mening. Hvis du må bruke ord som ikke umiddelbart alle skjønner så forklar gjerne – som i dette tilfellet:

Blodet ledes derfor forbi lungene av en blodåre vi kaller ductus arteriosus.

Her forklarer vi at “ductus arteriosus” er en blodåre. Det gjør setningen lettere å forstå. Vi kunne skrevet “blodet ledes forbi lungene i ductus arterosus”. Da ville bare legene forstå hva vi skrev.

4. Bare ett poeng per artikkel

Enkelte velger å teppebombe artikkelen med gode poenger. Hvis det er problemstillinger som ikke umiddelbart henger sammen kan det vært fornuftig å splitte teksten i flere saken. Det gjør artikkelen lettere forståelig.

Går det som Oppland Senterparti vil Energigården på Hadeland bli et nasjonalt kompetansesenter for bioenergi. Og politidistriktene vil bestå som to enheter.

Her forsøker journalisten å knytte to poenger inn i samme sak. Det kan virke tilforlatelig å lage én sak her ettersom begge poengene kom frem under et møte i Oppland Senterparti. Men for leseren så er det to saker. Det er mulig å bruke to poenger i én og samme ingress, men det krever at poengene har en relasjon til hverandre.

5. Aktiviser språket

Akademiske tekster innholder ofte et passivt språk. Et aktivt språk er lettlest – passivt språk er tungt og vanskelig å lese. Det er ofte vanskelig å vite hvem som gjør hva. Her kommer et klassisk eksempel:

Saken skal underlegges vår vurdering

Det fungerer bedre med:

Vi skal vurdere saken

Når du skal løse opp en passivkonstruksjon, må du spørre: Hvem er det som utfører eller kan utføre handlingen her? Hvem gjør hva. Som regel handler det om å putte subjektet foran objektet. En fordel med aktive setninger er at de som regel også blir kortere.

6. Bruk lenker i teksten

Gode lenker er selvforklarende, og hjelper leseren til fordypning og merinformasjon. Lenk naturlig – gjerne direkte i teksten. Og lenk relevante nøkkelord som forteller noe om siden du lenker til:

Jeg har laget en oversikt over favorittfilmene mine.

Styr unna å lenke ord uten kontekst som her:

Jeg har laget en oversikt over favorittfilmene mine.

Lenker du nøkkelord i teksten blir teksten mer skannbar. Lenker fungerer som uthevede elementer som skaper dynamikk og økt lesbarhet i teksten.

7. Show, don’t tell

Alle gode tekster skal svare på spørsmålet: Hvorfor får jeg vite dette? Vi skal tenke på mottaker – ikke avsender. Her kommer et fint eksempel på tekst fra nettsidene til BI, der skribenten vinkler saken på målgruppen, som i dette tilfellet er studentene:

BI-studentene får mer studielån
Regjeringen har innvilget mer i studielån til studenter som må betale skolepenger. Dette betyr at en BI-student vil få rundt 30 000 kroner mer til disposisjon i løpet av et skoleår.

Leseren bryr seg ikke om hva vi mener er interessent – de spør seg: Hvorfor er dette viktig for meg? Hvis vi som skribenter ikke kan svare på dette, må vi enten begynne på nytt eller kaste teksten.

Ove Dalen er innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av boken “Effektiv nettskriving”. Han har jobbet med webtekster i 15 år og har kurset flere hundre norske bedrifter og organisasjoner i nettskriving.