Definisjonen på diskurs

Ordet diskurs har gjentatte ganger skapt hodebry for Masterbloggen. Det finnes ikke en enkelt definisjon på dette begrepet, men likevel er det viktig å forstå fordi diskurs og diskursanalyse gir oss et verktøy til å beskrive ulike forståelser av virkeligheten — gjennom språket.

Se en diskurs som et fiskegarn for eksempel. Fiskegarnet i sin helhet handler om et fenomen. La oss si at vi her snakker om fenomenet ‘fattigdom’. Hver knute i fiskegarnet er et ord. Ord vi tyr til for å tillegge ‘fattigdom’ en større kontekst og mening. Hvert ord vi bruker har en mer eller mindre fiksert posisjon som står i forhold til de andre ordene. Akkurat som knutene i et fiskegarn.

Et fiskegarn kan representere din egen forståelse av begrepet fattigdom. Ved siden av ligger et annet fiskegarn, også dette handler om fattigdom. Men dette garnet tilhører et annet menneske med et helt annet mønster og litt annen knutestruktur. Andre ord binder garnet sammen. Den ulike forståelsen kan komme av at dere kommer fra ulike steder i verden, har ulikt kjønn, ulik alder eller ja, du skjønner tegninga.

Fattigdom er ikke det samme i USA som i Norge

La meg skissere opp et forenklet eksempel:

Å være fattig i Norge er annerledes enn å være fattig i USA. Fattigdom i Norge skal ikke forekomme. Vår samfunnskontrakt sier at hos oss skal et sikkerhetsnett fange oss opp. Du er tilknyttet en ordning som gjør at fattigdom ikke betyr å miste hus og hjem. Du skal kunne opprettholde en levestandard selv om du mister jobben, eller blir syk en periode. Å falle gjennom dette nettet er utenkelig. Fattigdom skal ikke forekomme og du føler deg ekskludert og skamfull som konsekvens.

I USA er fattigdom din egen skyld. Samfunnet er ikke pliktig å hjelpe deg på rett vei. Men tross mangelen på forventet hjelp i en vanskelig situasjon er det knyttet en stolthet i det å kjempe i harde tider. Du gir ikke opp. En optimisme rundt at lykken snur om du bare er tøff nok er tilstede. Fattigdom finnes overalt. Du er ikke alene i fattigdommen.

Knutene i fiskegarnet kan være:

  • Norsk fattigdomsdiskurs: felleskap, rettigheter, ensomhet, skam, urettferdighet.
  • Amerikansk fattigdomsdiskurs: stolthet, uflaks, kamp, sin egen lykkes smed, felleskap

Den amerikanske fattigdomsdiskursen er ett garn. Hvert begrep som hører hjemme innenfor denne diskursen har en knute. Knutene står i forhold til hverandre og er ikke så lett å flytte på som man kanskje skulle tro. Den norske fattigdomsdiskursen er et annet garn, med sine knuter som igjen får konsevkvenser for hverandres meningsladde innhold. Derfor, når du diskuterer fattigdom med en amerikaner, må du være sensitiv ovenfor forskjellene dersom samtalen skal kunne gi innsikt overhodet. En normann kan gjennom diskursanalyse forstå at fattigdom er farligere i USA, men føles nødvendigvis ikke så ille. En amerikaner kan gjennom diskursanalyse forstå at fattigdom i Norge nødvendigvis ikke er farlig, men føles betraktelig verre.

Som sagt finnes det ulike definisjoner på diskurs. For å lære mer om diskursanalyse sjekk ut Kvinnekongens kurs i diskursanalyse. For å lese en imponerende diskursanalyse om fattigdom, les Loïc Wacquants Urban Outcasts om fattigdom i Chicagos Black Belt og Paris´forsteder.

 

  • Takk for at du prøver å forklare begrepet. Til og med jeg begynner å ane hva det det dreier seg om, men det er forsatt et ullent begrep som er vanskelig å forstå. Finnes det ikke en enklere måte å si det på? #klarspråk

  • Anne Aaby

    Da må jeg nesten vite hva som er uklart 🙂

    Bildet fiskegarn skal forklare: Vi bærer med oss forståelser av fenomener som er strukturert på en ganske bestemt måte.

    Siden diskurs handler om språk er det ordene som struktureres. Ord er vanlige verktøy å ty til når man skal forklare noe. Men ord er aldri helt blanke eller uten tillagt verdi. Alle ord vi benytter til å forstå/forklare et fenomen struktureres i et nettverk. Dette fiskegarnet 🙂

    Konsekvensen er at du ikke lett snakker med andre mennesker som har fiskegarn som er sydd sammen på en annen måte enn ditt eget.

    En annen konsekvens er at din forståelse er ikke så lett å endre som man kanskje skulle håpe.

    Si meg litt om hva som skurrer, så skal jeg forsøke å kvesse litt mer.

  • Volksverhetzer

    Er ikke diskurs hva de som sitter i elfenbenstårnene kaller politisk kamp som foregår med ord, så de kan observere fra utsiden, uten å nedverdige seg selv til å måtte snakke med aktørene i debatten? 🙂

    Kort sagt så finnes det ingen korrekt definisjon av ordet diskurs, så håpefulle tårnugler må lære hva dette ordet betyr som de lærer hvordan alle ord brukes, nemlig ved å se det brukt og bruke det selv, inntill de bruker det korrekt.

    Å lese definisjoner, forklaringer, osv, kan få denne prosessen til å gå litt fortere, men i bunn og grunn handler det om å lære begrepet ved å bruke begrepet.

  • Pingback: Kvinnelige dataspillere i skapet | Masterbloggen()

  • Pingback: IT-menn og «it»-kvinner | Masterbloggen()