Sanndrømte vikinger

Lesetid: 5 minutter

Islendingesagaer er mer enn nøkterne beretninger om reiser, giftemål og konflikter. De inneholder også beskrivelser av mystiske drømmer. Litteraturvitenskap knekker kodene og gir oss innblikk i denne kaotiske verdenen.

Islendingssagaene

  • Består av rundt 30 kjente tekster
  • Utspiller seg i tiden fra ca. 870 (begynnelsen av norsk bosetting på Island) til ca.1030
  • Skrevet ned tidlig på 1200-tallet, oftest av kristne munker
  • Overlevert i manuskripter som alle er senere kopier
  • Handling konsentrert på Island, men også reiser til bl. a. Norge og de Britiske øyer

Han var en klok mann og en stor drømmer

Ved første øyekast passer ikke drømmene helt inn i sagaene. Sagaene handler om mektige menn og deres bedrifter. Følelser og tanker får liten plass. Stilen er korthugget og historien fortelles kronologisk.

Drømmene er ikke bare mer personlig enn det som er vanlig, men de gjør det også mulig å se inn i fremtiden og å få kunnskap om sin egen eller andres skjebne.

I en typisk sagadrøm er det noen som ser hva som kommer til å skje, fortalt gjennom symbolske bilder. Det er sjelden noe hyggelig i vente. I Sagaen om Gisle Sursson drømmer hovedpersonen Gisle om rovdyr som angriper og dreper svogeren Vestein. Ikke lenge etter blir Vestein drept.

Det som blir spådd i en sagadrøm oppfylles alltid. Sagaene beskriver evnen å kunne se i fremtiden og fremstiller drømmer som noe positivt. Gisle Sursson presenteres for eksempel som ”… en klok mann og en stor drømmer, og en som drømte i klare bilder.”

Hva er sagadrømmer?

At drømmene våre er viktige og kan gi oss informasjon om fremtiden, er en besnærende tanke. Gjennom årtusener har filosofer og teologer diskutert ideen om at Gud, eller gudene, skulle kunne ta kontakt med oss i søvne.

I kristen middelalder så mange på dette som en reell mulighet, og beskrivelser av slike visjonære drømmer finnes både i Bibelen og i alle slags litterære tekster fra perioden.

Folk flest i islendingesagaene er ikke kristne, og deres drømmer er ikke sendt av Gud. Likevel virker det som om de oppnår kontakt med en høyere instans, noe eller noen som har kunnskap om fremtid og død. Forestillingen om at alle har en skjebne som ikke kan endres på var viktig i den førkristne norrøne religionen, og drømmetroen i sagaene har ofte blitt tolket som et autentisk aspekt ved denne religionen.

Drømmekvinner og underverdenen

I Sagaen om Gisle Sursson har hovedpersonen en rekke drømmer om to «drømmekvinner». Én av dem er god og den andre ond, og begge snakker om død og etterliv.

Hovedhistorien forteller hvordan Gisle, en vanlig bonde, havner i en æreskonflikt og ser seg nødt til å drepe sin svoger. Han blir dømt fredløs og lever i mange år på flukt fra sine fiender, før han til slutt blir drept i et dramatisk slag.

I drømmene befinner Gisle seg med kvinnene i en annen verden – et dødsrike. Den gode kvinnen viser ham huset han skal komme til etter døden. Huset ligner både et kristent paradis og et norrønt Valhalla. Den onde truer med en langt verre skjebne. Motsetningene mellom de to kan tolkes som kampen mellom Gud og djevelen. Men kvinnene har også trekk fra vesener i norrøn mytologi og folketro.

Drømmekvinner forekommer i mange sagaer, og knyttes ofte til såkalte fylgjer, beskyttende ånder i folketroen. Kvinnene har kunnskap om drømmerens skjebne og varsler ikke sjeldent om hans død. De kan også være truende: i Sagaen om Laksdølene ser bonden Olav en fæl kvinne som bor under jorden og truer med død og fordervelse. I norrøn mytologi finnes flere kvinnelige vesener som nettopp er knyttet til død, skjebne og underverdenen: blant andre nornene, som spinner livstråden til hver enkelt, og valkyriene, som velger ut krigerne som dør på slagmarken.

Gudrun drømmer om mer enn ektemenn

I en annen type drømmer er det ikke like klart at drømmeren besøker en annen verden. Det som vil skje i fremtiden blir her ikke fortalt av drømmevesener, men vist i form av symbolske bilder. Slike drømmer finnes også i for eksempel Det gamle testamente.

Et godt eksempel på dette finner man i Sagaen om Laksdølene, en lang og kompleks saga som omhandler flere generasjoner. Den unge jenta Gudrun har fire drømmer om ting hun eier og så mister. Objektene stiger gradvis i verdi:

  • et stygt skaut
  • en sølvring
  • en gullring
  • en hjelm av gull besatt med edelsteiner.

Gjest, en klok mann, tolker objektene som Gudruns fire fremtidige ektemenn – noe som siden følges opp i sagaen. Drømmeobjektene har en tydelig metaforisk mening, i det at de representerer ektemennene.

I tillegg forteller drømmen om den større utviklingen som skjer i bakgrunnen: kristningen av Island. Skiftningen fra sølv til gull betegner tradisjonelt skiftet til den sanne troen. Ringen er samtidig et universelt symbol i middelalderen som kan representere kongemakt og rikdom. Symbolene er ladd med betydninger og assosiasjoner innenfor både førkristen (mytisk), kristen, og en bredere europeisk, litterær tradisjon.

Om dette høres komplisert ut, kan vi trøste oss med at middelalderens publikum var vant til symbolikk og flertydige bilder. Bibelen skulle gjerne leses på fire nivåer, der alle elementer hadde både en bokstavelig, allegorisk, moralsk og eskatologisk dimensjon. Akkurat slik går sagaene fra å være – i seg selv interessante – historiske beretninger om enkeltpersoner, til universelle historier som har betydning på flere plan.

Å krysse grenser uten å flytte seg

Drømmene i sagaene står i sterk forbindelse med tid, død og historiefortelling, dette blir tydelig ut fra disse eksemplene. I drømmeverdenen finnes vesener som har kunnskap om individuelle skjebner, men også om verdens opphav og slutt. Det er en verden som ligner på det tidløse kosmos som beskrives i mytene.

Andre måter å komme i kontakt med mytiske, hedenske krefter, som seid eller svart magi, beskrives oftest negativt i sagaene. Når folk drømmer er det derimot ikke noe overnaturlig som skjer. Drømmeren krysser grensen til den andre verdenen mens han selv er trygt forvart i det vanlige sagalandskapet.

Drømmene er i denne sammenheng en konkret måte å oppnå kontakt med de mytiske røttene til samfunnet på. Men drømmebildene er så universelle at de kan tolkes inn i flere tradisjoner. Slik knyttes mytisk og historisk fortid til samtid og fremtid, som logiske steg i den større, kristne verdenshistorien.Den tyske sagaforskeren Pernille Hermann har nylig tatt til orde for at man kan lese islendingesagaene som opphavsmyter. Hun definerer opphavsmyter som tekster om fortiden som svarer på spørsmål om hvorfor vi er her, hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. Fortiden de beskriver er logisk forbundet med forfatterens samtid gjennom for eksempel slektstrær. Samtidig er fortiden tydelig annerledes enn nåtiden, hvor den viktigste forskjellen ligger i at folk tidligere var hedninger.

Drømmene gir innsikt

Vi må bare avfinne oss med at vi aldri kommer til å vite om islendingene i vikingtida virkelig drømte om ulver, kvinner og sverd, og hva de syntes om det. Drømmene kan likevel gi oss et lite innblikk i middelalderens skrive- og lesetradisjoner.

  • Norith Eckbo

    Hei Carline! Spennende innlegg! Du sier innledningsvis at man gjennom litteraturvitenskap kan klare å tilnærme seg disse drømmene for å få innsikt i vikingenes verden. Hvordan jobbet du metodisk med dette?

  • Carline Tromp

    Hei!

    Jeg har brukt en tilnærming basert på strukturalisme og semiotikk.

    Først og fremst har jeg brukt Roland Barthes’ metode for å analysere prosatekster, som han beskriver i essayet “Introduction to the structural analysis of narratives” (1977). Barthes’ metode går ut på at tekster er byggverk som består av forskjellige lag. Under tekstens overflaten ligger det dypere strukturer. Denne metoden synes jeg er veldig nyttig for å få et klarere bilde av hva som skjer i en tekst, og få øye på gjentakelser, frempek og lignende. Dette har jeg brukt for å kartlegge drømmenes plass i sagaene. Her la jeg også merke til at drømmene på et vis befinner seg utenfor hovedstrukturen i en tekst. Det som skjer der befinner seg så å si i en annen verden, “ved siden av” hovedhistorien.

    For å forstå drømmene bedre har jeg tatt semiotikk eller tegnlære som utgangspunkt. Tekster er jo en form for kommunikasjon, og all kommunikasjon er satt sammen av tegn. Tegn – som symboler eller ord – har flere betydninger, både bokstavelige og assosiative, som kan endre seg over tid avhengig av kultur og kontekst. Siden drømmer benytter seg av et svært symboltungt språk syntes jeg dette var nyttig. Her har jeg forsøkt å rekonstruere symbolenes betydning både innenfor og utenfor teksten; for eksempel står ulven i Gisles første drøm for drapsmannen, men den har også en større betydning i kulturen som et symbol på noe truende og vilt.

  • Pingback: Masterbloggen: Sanndrømte vikinger | donderdag()