IT-menn og «it»-kvinner

Lesetid: 3 minutter

Andelen kvinnelige entreprenører er både lav og synkende i Norge. Kan fremstillingen av entreprenører i avisene ha noe med saken å gjøre?

Dårlig kjønnsbalanse blant entreprenører er en utfordring. Samtidig som det har vært en økning i antall foretak som etableres i Norge, har andelen kvinnelige entreprenører sunket fra 32.6 % i 2007 til 25.8 % i 2012.

Entreprenørskap blant kvinner bidrar positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, det sikrer trygge og gode arbeidsplasser, mer likestilling og grunnlag for bosetting i alle deler av landet.

Økt kvinnelig deltakelse i bygging av næringslivet i Norge vil gi kvinner større mulighet til å utforme norsk næringsliv, til å generere og få tilgang til kapital og til å kunne innta maktposisjoner på lik linje med menn. Derfor er det viktig å avdekke hvorfor andelen kvinnelige entreprenører er relativt lav.

Avisenes fremstilling av entreprenører

Rollemodeller, kulturelle forhold og holdninger til entreprenørskap har vist seg å påvirke hvor mange bedrifter som etableres. Og aviser spiller en viktig rolle i holdningsskapingen, i tillegg til å gjøre potensielle rollemodeller synlige.

Jeg har i min masteroppgave derfor undersøkt hvordan entreprenørskap fremstilles i aviser. Empirien min genererte jeg ut i fra en stor norsk næringslivsavis og fire norske regionalavisers artikler om entreprenørskap fra 2011.

I likhet med tidligere forskning, fastslår også mine funn at kvinnelig entreprenørskap blir forstått som noe annet, som et alternativ til klassisk entreprenørskap, ikke inkorporert som en del av det.

Bare big business?

Entreprenørskap forbindes ofte med vellykkede, dresskledde menn og «big business». Mitt utvalg representerer en litt annen forståelse.

I den landsdekkende næringslivsavisen er det riktignok menn bak store, suksessrike firma oppmerksomheten rettes mot. Men i regionalavisene er det heller de små etablererne som er i søkelyset. Her er det omtrent like mange portrettartikler om kvinnelige og mannlige entreprenører, noe som er en over-representativ dekning.

Til tross for at det bys på en bredere forståelse av entreprenørskapsbegrepet i regionalavisene, er fremstillingen av kvinnelige og mannlige entreprenører stereotyp. Menn blir omtalt som suksessfulle og risikotakende, mens kvinner tildeles egenskaper som omsorgsfulle og kreative.

Videre er portretteringen av kjønn og næring tradisjonell: Mens mannlig entreprenørskap blir knyttet mot bil- og IT-bransjen, blir kvinnelig entreprenørskap knyttet til kafé og klesbutikker, såkalte «it-girls». Mens de to bokstavene i mannens tilfelle refererer til informasjonsteknologi (IT) er den kvinnelige assosiasjonen rettet mot den engelske ordet «it», altså «det».

Det finnes gode eksempler på kvinner som står bak oppstarter i IT-bransjen, og mange IT-selskap har en relativt god kjønnsbalanse. I min analyse er det likevel kun IT-bedrifter med mannlig initiativtager jeg finner får oppmerksomhet, eller at det er mannen som intervjues i bedrifter som har ansatte av begge kjønn.

God mor eller god entreprenør?

Det skrives mer personlig om kvinnelige entreprenører enn om mannlige, med alt fra spørsmål om hvilken tro den kvinnelige entreprenøren har, til den klassiske «hvordan kombinerer du entreprenørskap med morsrollen»? At leseren blir godt kjent med den kvinnelige entreprenøren er i seg selv ikke problematisk, men praksis bør være lik for begge kjønn.

Når kvinnelige entreprenører skriver artikler om seg selv refererer de sjeldent til privatlivet. Da fokuserer de heller på den personlige utviklingen og erfaringen de har fått ved å starte nytt foretak. Det indikerer at kvinnelig entreprenører ikke samsvarer med den restriktive rollebeskrivelsen som tegnes i aviser.

Hva kan gjøres?

Journalister og entreprenørene selv har makt til å kunne endre diskursene som fremtrer i avisene med små steg av gangen. Gjennom fremstillinger kan avisene påvirke hvordan potensielle entreprenører tenker om en oppstart:

  • Det vil hjelpe hvis avisene omtaler kvinnene de skriver om som entreprenører direkte, for å viske vekk oppfattelsen om at kvinner som starter foretak understreker «det andre kjønn».
  • Enten bør menn, som tilsynelatende kun blir spurt om selve bedriften, også få personlige spørsmål i forbindelse med artikler, eller så bør det kuttes hos begge kjønn for en balanse i fremstillingen.
  • Avisa Nordland, som et eksempel, har bestemt at avisas forside hver dag skal inneholde minst ett bilde av en kvinne, og at næringslivssiden minst 3 dager i uken skal ha en sak hvor en kvinne er næringsaktør. På denne måten bidrar avisa til økt synliggjøring av kvinner i næringslivet. På sikt kan det bidra til å påvirke hvordan fenomenene gründer og næringslivsleder oppfattes.
  • Kvinnelige entreprenører bør be om å få se og sitat- og innholdssjekke artikler om seg selv før de publiseres, og be om endringer hvis nødvendig.

Det er selvsagt ikke bare avisene som har en jobb å gjøre for å få flere kompetente kvinnelige entreprenører på banen. Men en mindre stereotypifisert fremstilling er et steg i riktig retning.