Teknologi som risiko i bratt skikjøring

Lesetid: 5 minutter

Å stå på ski er blitt en høyteknologisk aktivitet. Kan utstyret skikjørere bruker bidra til farlige situasjoner og økt risiko i bratt terreng?

Når skikjøreren står på toppen av fjellet, klar til å sette utfor, er hun sammenfiltret med utstyret hun omgir seg med. Ikledd moderne skiteknologi, skredutstyr og kommunikasjonsutstyr skal hun forholde seg til sine omgivelser, og komme seg trygt ned fra fjellet.

Ny teknologi og avansert utstyr gir muligheter for flere å dra på topptur, men kan også bidra til flere farlige situasjoner i fjellet. Utstyret påvirker valg og beslutninger skikjøreren tar både før, under og etter turen. I verste fall kan disse valgene få fatalt utfall.

Usynlige risikofaktorer

Bedre og mer spesialtilpasset utstyr gjør at flere kan kjøre i brattere og mer utfordrende terreng, også uten bedre ferdigheter, fordi skiene gjør en større del av jobben. Ski-, skred-, og digital teknologi spiller en vesentlig rolle for risikoen som dagens skikjørere utsetter seg for.

Den økte interessen for bratt skikjøring og toppturer har ført til flere skredulykker, og hvert år omkommer skikjørere i snøskred i Norge. Det har ført til økt oppmerksomhet rundt tiltak for å redusere risiko for folk som ferdes i bratt terreng.

Men vi ser også at det er andre viktige elementer som er med på å påvirke skikjørere, men som det ikke snakkes så mye om og derfor kan sies å være «usynlige». Utstyr, reklame, teknologi, samhandling, identitet og sosiale medier er eksempler på elementer som har innflytelse på skikjørerens opplevelse, adferd og vurdering av risiko. Disse elementene kan være med på å øke risiko blant skikjørere.

Teknologi som identitetsmarkør

Det ser ut som at toppturer og bratt skikjøring har en dimensjon som gir belønning i sosiale sammenhenger, og at de derfor kan være i ferd med å bli et nytt statussymbol.

Skikjøring som statussymbol

Ved å bedrive en individuell aktivitet som fremstår som en unik, eksklusiv og litt farlig opplevelse, gir du et inntrykk av deg selv som gjenspeiler kontroll, selvdisiplin, samt fysisk og mental styrke. Du får mulighet til å fremstille deg selv som aktiv, risikovillig, og i kontroll over egen psyke, kropp og omgivelser.

Valget om å ta risiko på topptur kan gi status, og kan være med på å skape en ønsket identitet. På denne måten kan vi se ønsket om status som som et “usynlig” risikoelement.

Statusaspektet ved bratt skikjøringer et eksempel på en risikofaktor som i liten grad nevnes i den formelle opplæringen som tilbys nybegynnere i alpin skiferdsel i Norge. Det er likevel liten tvil om at uformell kunnskap er sentralt for skikjørere. Status er et eksempel på uformell kunnskap som kommer til uttrykk gjennom andre former for kommunikasjon enn den verbale.

Skiteknologi gjør folk bedre på ski

Utviklingen av ny skiteknologi har vært med på å gjøre moderne alpin skiferdsel mulig. Den økte populariteten til alpin skiferdsel har på sin side ført til økt produksjon av ski- og sikkerhetsutstyr.

Teknologiske nyvinninger som rocker, carving, taper, techbindinger, og økt bruk av karbon i ski, staver og støvler, har ført til at «vanlige folk» kan kjøre bedre og mer utfordrende på ski. Feller og skarejern gjør det mulig å oppsøke steder det ikke er mulig å komme til med kun ski på beina.

Bedre og mer spesialtilpasset utstyr gjør at flere kan kjøre i brattere og mer
utfordrende terreng enn tidligere, også uten bedre ferdigheter, fordi skiene gjør en større del av jobben. Tidligere var slike områder forbeholdt svært dyktige og erfarne skikjørere.

Bedre utstyr er også med på å skape økt mestringsfølelse og glede, samt muligheter for flyt. Den aktive rollen utstyret spiller gjør at skikjøreren stoler på utstyret sitt, og at hun får et personlig og nært forhold til teknologien hun omgir seg med. Det skapes et tillitsforhold mellom skikjører og teknologi, hvor teknologi må «gjøre» det den skal, for at aktiviteten skal kunne utføres slik skikjøreren ønsker.

Skredteknologi forbereder skikjøreren på risiko

I tillegg til ny skiteknologi har det vokst fram en sikkerhetsbransje som baserer seg på ny teknologi, særlig for skred. Et eksempel er “skredpakken”, som består av en skredsøker, en spade og en søkestang. Den økte oppmerksomheten om skredproblematikk i norske fjell har ført til et narrativ om at skikjørere som går toppturer alltid skal ha med seg søker, spade og søkestang.

Selv om skredpakken fører til økt sjanse for overlevelse ved snøskred har den også noen andre, utilsiktede konsekvenser. Fokuset på skredpakken gjør at utøveren allerede før hun tar i bruk utstyret sitt, er klar over at dette er en aktivitet som kan innebære risiko.

Utstyret er med på å skape og opprettholde et risikoelement som er sentralt både for aktiviteten, og for mange skikjøreres identitet.

Digital teknologi gjør det mulig å dele skiopplevelsen

I tillegg til ski- og skredteknologi spiller også digital teknologi en vesentlig rolle i skikjørerens sammenfiltring med sine omgivelser.

Smarttelefonen, for eksempel, har gitt muligheter til å bruke sosiale medier oftere enn da bruk hovedsakelig skjedde gjennom stasjonære eller bærbare datamaskiner. Smarttelefonen gir også muligheten til å dele egne aktiviteter med omverdenen i sanntid, noe som gir ekstra tyngde til fortellingene som deles i disse foraene.

Det er verdt å merke seg at smarttelefonen har en dobbeltrolle. Den er en del av en sikkerhetspakke, samtidig som den også er forutsetningen for å kunne delta i sosiale medier.

Teknologi som risikofaktor

Det er liten tvil om at utstyr, både skirelatert og annet, påvirker oss direkte, både gjennom muligheter for ferdsel nye steder, og ved å skape ideer og narrativer om friluftsliv og ferdsel i naturen på vinterstid.

Det synes å råde en viss sammenheng mellom prestasjon og utstyr, ikke nødvendigvis hvor godt en presterer, men at man må prestere. Som en av mine informanter med oppgitt stemme sa til meg:

“En kan ikke komme med skinnende nytt og fancy utstyr og kjøre 10 grader helning”

Utstyret må stå i stil til ferdighetene, og dersom ferdighetene som trengs ikke er tilstede må skikjøreren likevel kompensere med å kjøre brattere og fortere enn hun egentlig kan. Slike motsetninger kan føre til paradokser som kan være vanskelige å løse.

Sammensmelting av menneske og teknologi

Den ønskede identiteten for skikjøreren kan ikke skapes uten bruk av ski, fordi utstyret er med på å gi tilgang til denne scenen. Uten smarttelefon kan man ikke delta i sosiale medier på samme måte som andre. Sammenfiltringen mellom mennesket og de teknologiske hjelpemidlene gjør at man kan være den man er.

Når teknologien blir så viktig at man ikke kan fungere uten den, er det på sin plass å ta i bruk begreper hvor det teknologiske aspektet ikke blir underkommunisert, slik tendensen har vært både i samfunnsvitenskapen og i humaniora.

En kyborg er en sammensmelting av organisme og maskin, og er etter hvert blitt brukt til å beskrive sammenfiltringen av menneske og teknologi i det moderne samfunnet. Mennesker med teknologi som pacemaker eller høreapparat i kroppen kan være eksempler på dette.

Skikjøreren kan sees på som en kyborg, hvor både skiene, smarttelefonen, klær og sikkerhetsutstyr, er med på å skape mennesket som går på toppturer og som kjører bratt på ski.

Å tenke på skikjøreren som en kyborg kan hjelpe oss til å forstå skikjøreren på nye måter. Skiteknologien er en forlengelse av kroppen din, og utstyret gjør deg på mange måter til en annen. Når du tar på deg «snørustningen» din blir du til en «snøkriger.» Du vil ikke ha de samme erfaringene, opplevelsene eller handlingsrommene uten teknologien.

Kyborgbegrepet gjør det mulig å få en helhetlig forståelse av sammenfiltringen mellom menneske og materiell kultur. Blant annet fordi kyborgen er med på å skape nye identiteter, hvor det man har (utstyr) og det man gjør (skiferdigheter) forteller hvem man er (identitet).