Masterbloggen

Språk og identitet

Lesetid: 5 minutter

Språk er grunnsteinen i de fleste kulturer, og med et felles språk får man ofte en felles identitetsforståelse. Slik er det også blant unge i Bisjkek, Kirgisistan.

Identiteten til de unge kirgiserne har måtte tilpasse seg en ny tid, hvor de er oppvokst i selvstendige Kirgisistan, i kontrast til foreldrene som vokste opp under sovjettiden.

Språket, kirgisisk, er en viktig del av identitet- og etnisitetstilhørigheten, som har blitt utfordret i løpet av årene, da Kirgisistan var en del av Sovjetunionen.

Her vil jeg legge fram fire kategorier av unge kirgisere som bor i Bisjkek, ved å se på sammenhengen mellom språk og etnisitet. Dette som et resultat av feltarbeid i 2016 og 2018.

Bisjkek, hovedstaden

Bisjkek er, som de fleste hovedsteder et sentrum for arbeid, utdanning, kunst, bosted og en smeltepot for landet. Etter unionsoppløsningen, i 1991, da Kirgisistan ble selvstendig fra Sovjetunionen, har demografien i Bisjkek forandret seg.

Mange kirgisere fra hele landet flyttet inn til Bisjkek for nye muligheter. Dette medførte at kirgisere fra rurale områder i Kirgisistan, bosatte seg og blandet seg inn med de som var blitt en del av det urbane og byen Bisjkek.

Flere måter å være kirgisisk på

Nå, 27 år og 2 revolusjoner senere, består Bisjkek av en kompleks befolkningen av mange unge fra hele landet, med forskjellig bakgrunn. Dette har resultert i flere måter å være kirgisisk på, basert både på hvor de er i fra i landet, hvor foreldrene er fra, hvilken skolen de har gått på og hvilket språk de snakker i hjemmet.

Disse faktorene har skapt en form for hierarki, og en kompleks målestokk på hvordan det er å være en ung kirgisere i dag, i hovedstaden.

Disse fire kategoriene er navngitt som:

1. kirgisisk-kirgiser
2. kirgiser
3. russifisert kirgiser
4. vestlig kirgiser

Navnet på kategorien gir et hint om hvilken grad av kirgisiskhet personen innehar, og et hint om bruk og kjennskap til det kirgisiske språket. Kategoriene er kjente på folkemunne, og kan i noen tilfeller bli brukt som skjellsord.

Russer og kirgiser, eller?

Den første kategorien, kirgisisk-kirgiser, representerer de som har en rural bakgrunn, eller levestil, hvor tradisjonelle verdier er i fokus, og hvor kirgisisk blir brukt både i hjemmet og i skolen. Disse har en sterk tilknytning til det å være kirgisisk.

På den andre siden er de mer russifiserte kirgiserne, lokale som kanskje snakker kirgisisk, om så kun med bestemor. De er russifisert, de har tatt til seg mye av den russiske kulturen, både når det gjelder språk (russisk), type jobber, dekorasjon av hjemmet, og måten de tenker rundt tid, arbeid, utdanning og livsstil.

Det lille kirgisisk som denne gruppen snakker er ofte omtalt som Bisjkek-kirgisisk. Kun grunnleggende kirgisisk som gjør at du kommer deg rundt om du må. Men, de vil aldri bli russere, og vil i mange tilfeller føle seg bikulturelle, hvor de er både kirgisere og russere, men ikke fullt godtatt blant noen av disse gruppene.

En moderne patriarkalsk mann

En kirgiser er en moderne ung kirgiser, som både har har en del av det tradisjonelle kirgisiske, og bruker det kirgisiske språket, men er opptatt av utdanning, reise, likestilling og muligheter i livet. De er likevel stolte av sin bakgrunn, og bruker ofte kirgisisk hjemme og på offentlig transport.

Det er i denne kategorien hvor kjønnsforskjellen, og kjønnskampen blir tydelig. De unge kirgisiske kvinnene vil reise, få seg utdanning, jobbe, og ikke nødvendigvis gifte seg med det første, og i noen tilfeller ikke med en kirgisisk mann.

De unge kirgisiske mennene sliter med å tilpasse seg. De vil gjerne være moderne, men holder fast ved gamle kjønnsroller og holdninger til kirgisiske kvinner, og sliter dermed med å finne en moderne kvinne som vil være med han, samtidig som de egentlig vil ha en mer tradisjonell og kirgisisk-kirgiser kvinne.

I et tradisjonelt, patriarkalsk samfunn hvor brudekidnapping enda skjer, kommer kjønnskampen tydelig fram når både kvinner og menn prøver på hver sin måte å bevare det tradisjonelle, men også gripe de mulighetene de har.

Både og

En interessant andel av de unge kirgiserne er de som kombinere identitet. De vestlige kirgiserne er på den ene siden ganske tradisjonelle, men med en mer vestlig måte å tenke på og innflytelse på livet.

Det kirgisiske språket står sterkt hos denne gruppen, de har i noen tilfeller all utdannelse på kirgisisk, og er stolt over sin bakgrunn. Likevel er de opplyste om det som finnes utenfor det post-sovjetiske rommet, og er inspirert av vestlige land når det kommer til utdannelse, holdninger, og muligheter.

Bare ikke en мырк

Det å bli omtalt som kirgisisk-kirgiser eller russifisert kirgiser er ikke alltid ment som et kompliment. En kirgisisk-kirgiser er noen ganger omtalt som for tradisjonell og rural, en såkalt мырк (myrk), som er det kirgisiske ordet for en som er lite dannet, ikke har utdanning, en som forsøpler (både fysisk og som person), og driver med religiøs propaganda (av Islam). Alt du ikke vil bli betegnet som når du bor i hovedstaden, uansett hvor i landet man kommer ifra.

Å være russifisert indikerer at man har mistet både det kirgisiske språket og kulturen, men de vil samtidig aldri bli russere.

Hva vil fremtiden bringe?

Gjennom feltarbeidet i 2016 og våren 2018, har jeg prøvd å vise at det er mange måter å være en ung kirgiser på. Språket, her kirgisisk, er en viktig del av identitet- og etnisitetstilhørigheten, noe som ble utfordret i løpet av årene da Kirgisistan var en del av Sovjetunionen. Denne utfordringen er til dels enda gjeldende i dag.

Bisjkek, som hovedstad for landet, har gitt grobunn for flere tolkninger og spillerom for å praktisere og fortolke den kirgisiske identiteten. Noen unge kirgisere kan nesten ikke kirgisisk, mens andre igjen er dårlig i russisk.

Som et post-sovjetisk land, hvor foreldrene vokste opp og ble utdannet under sovjettiden, har dette ført til et tomrom mellom generasjonene. Ting som fungerte og var gjeldende under sovjettiden, er i dag ugyldige. Mange unge kirgisere blir derfor i dag en slags tapt generasjon, hvor det er vanskelig å finne sin plass i en stadig skiftende verden. De har ikke en standard å følge, det er ikke bare en måte å være kirgisisk på.

Hva vil det egentlig si å være kirgisisk i dag, hvem og hva er en kirgiser? Skal man fokusere på det tradisjonelle kirgisiske, og det kirgisiske språket, eller utnyttet mulighetene russisk og engelsk gir? Hvordan blir språksituasjonen i Kirgisistan i framtiden, og hva vil skje med kirgiserne som en etnisk gruppe, og den identitetsfølelsen den gir? En av informantene mine sa det slik:

“Så lenge Kirgisistan eksisterer, så lever det kirgisiske språket”.

Om det er sant, vites ikke.