Økt digital kompetanse gjennom felles læring
Lesetid: 4 minutterLedere opplever det mer verdifullt å lære ny kunnskap sammen i ledergruppen fremfor alene. De tar til seg digital forretningskompetanse gjennom å praktisk ta i bruk kunnskapen i bedriften.
Digital forretningskompetanse er kunnskap om hvordan informasjonsteknologi (IT) kan gi konkurransefortrinn. I et stadig mer digitalt samfunn er det viktig kunnskap for bedrifter.
Bedrifter som har stor markedsandel og god vekst bruker ofte mindre penger på IT-investeringer enn konkurrentene. Et eksempel er Borders, som helt frem til 2010 var USAs nest største fysiske bokhandelkjede. De forsøkte seg også på online salg, men lyktes ikke. I 2011 gikk de konkurs, mye fordi de ikke investerte nok i IT. For at slike bedrifter fortsatt skal være konkurransedyktige må den digitale kompetansen tilføres. Spørsmålet er da hvordan dette best gjøres?
I min masteroppgave studerte jeg hvordan ledere i en bedrift i Norge tilegner seg digital forretningskompetanse gjennom aksjonsforskning. Jeg fant at det er viktig at lederne lærer sammen med gruppen de skal anvende kunnskapen sammen med, til gode for bedriften.
Har du noen gang vært på kurs eller seminar og kommet tilbake til jobben full av iver for å innføre den nye kunnskapen i bedriften? For så å bli møtt av en vegg med motstand, av kollegaer som ønsker å gjøre det slik som de alltid har gjort? Kunne det utartet seg annerledes om disse kollegene hadde vært på det samme kurset som deg?
Læring i gruppe
Læring kan foregå på flere nivå; på person-, gruppe- og organisasjonsnivå. Som enkeltpersoner tar vi i mot kunnskap og prøver å danne oss en forståelse. Det er først når vi snakker med andre (gruppenivå), at vi utvikler felles forståelse og begreper. Med læring på organisasjonsnivå så menes det at kunnskap blir omsatt til rutiner, prosedyrer og innbakt i systemer.
Viktigheten av å utvikle forståelse sammen med andre, gjennom å sette ord på det man har lært, er kjent fra tidligere forskning. I min studie fant jeg at informantene også opplevde det som verdifullt å være sammen med resten av lederne når de tar i mot kunnskap.
Det er med andre ord bedre å tilføre kunnskap til ledergruppen samlet enn til hver enkelt leder separat. En av deltakerne i studien sa:
«Jeg har hatt størst utbytte, eller det som har gitt mest, er at man opplever dette sammen med resten av ledergruppen.»
Det at lederne får tilført ny kunnskap sammen gir dem:
- visshet om at alle har hørt det samme
- mulighet for å observere andres kroppsspråk
- mulighet for å høre andres kommentarer og spørsmål
- en bedre plattform for gruppearbeid
- større endringskraft
- en påvirkning av læringsmotivasjonen gjennom andres engasjement, eller fravær av engasjement
Deltakende og aktiv læring
Jeg fant ut at det som virket best var når:
- akademisk teori ble bearbeidet av foreleser og presentert på en enkel måte
- det ble brukt eksempler som virket relevante for bedriftens situasjon
- når deltakerne selv forberedte teori og presenterte det for de andre i gruppen
- gruppearbeid, hvor tilført teori skulle brukes for å forbedre bedriftens konkurranseevne
Gruppearbeidet kom raskere i gang og den kreative prosessen startet raskere når det ble gitt konkrete oppgaver knyttet til bedriften, dens utfordringer og muligheter.
Det virket ikke fullt så bra med:
- tilførsel av kunnskap på en akademisk måte, f.eks. at lederne skulle lese forskningsartikler
- å be ledergruppen lese materiale på forhånd
- gruppearbeid uten klare retningslinjer
Forskningsmetode som rammeverk for læring
Studien ble gjennomført med en forskningsmetode som heter Canonical Action Research (CAR). Action Research, aksjonsforskning på norsk, er en forskningsmetode hvor forskeren er tett på virksomheten det forskes på og forsøker å løse et praktisk problem for virksomheten, samtidig som man bidrar til forskningen. Jeg var både ansatt i bedriften og forsker i denne studien.
CAR er en variant av aksjonsforskning med en metodisk tilnærming og gir dermed økt tillit til funnene. Et prinsipp er at man skal ha flere runder, og i hver runde gjør man 5 trinn: diagnose, planlegging, handling, evaluering og refleksjon. Kunnskapen fra en runde tas med i planleggingen for neste runde, og gir mulighet for gjøre justeringer og å lære underveis i prosjektet.
Gjennom 11 runder ble prosjektet forankret og gjennomført. Det var først 4 runder med mine overordnede og ledergruppen for å få solgt inn prosjektet. De påfølgende 7 rundene ble brukt for å tilføre kunnskap om digital forretningskompetanse og å undersøke læringen, 4 av disse rundene var arbeidsmøter hvor ledergruppen lærte digital forretningskompetanse, og jobbet med å bruke den nyervervede kompetansen på en praktisk måte i bedriften.
Skape endring i egen bedrift
Jeg ønsket å skape endring gjennom læring i egen bedrift. Etter at prosjektet ble avsluttet kunne man se at en endring var på gang. Bruk av CAR som forskningsmetode fremtvinger refleksjon underveis, som øker mulighetene for å lykkes med innføringen.
Kunnskapen om hvilke læringsmetoder som virket bra for lederne bør kunne anvendes på ledere generelt, uavhengig av hva man forsøker å lære bort.