Barn både opprettholder og overskrider kjønnsnormer

Barn kan være med på å opprettholde kjønnsmessige kategorier, men ikke uten å overskride dem. At barn opptrer stereotypisk kan fort bli en sannhet, fordi disse fortellingene er så lett tilgjengelige for oss.

I et etnografi-inspirert studie forsøkte jeg å finne ut på hvilken måte normer for kjønn kom til syne i et barnefellesskap. Ved å delta i barnas hverdagsliv, tok jeg tak i situasjoner hvor barna selv trakk frem kjønnsperspektivet.

Kjønn var ikke et utpreget tema blant barna i studien. Et skille mellom jenter og gutter var stort sett fraværende i hverdagen. Normer kom oftest til syne gjennom språket, og sjeldnere gjennom handlinger.

Et sentralt trekk hvor normer ble synlig, var gjennom barnas bruk av ressurser fra en kjønnsdelt mediekultur. Et interessant funn var at det kan virke som om normene for gutter er snevrere enn for jentene. Det virket viktigere for guttene å ta avstand fra symboler, ressurser eller egenskaper som var knyttet opp mot det å være jente.

Mediekultur som en markør for kjønn

Gjennom deltakelse i lek og samtaler ble det observert hva som var utpreget fra mediekultur hos jentene, og hva som var utpreget hos guttene. Bruken av ressurser fra mediekultur kunne ses på som en markør for kjønn, eller en måte å posisjonere seg på som jente eller gutt, individuelt eller i fellesskap. Det å tegne eller fargelegge prinsesser kunne være en aktivitet i fellesskap mellom en gruppe jenter, men også individuelt, gjennom å vise til interessene i samtaler eller gjennom bruk av relevante leker.

Å ta avstand fra interesser eller aktiviteter, var en måte å posisjonere seg på som gutt. Det å posisjonere seg som ”ikke jente” virket viktigere enn å posisjonere seg som “ikke gutt”. Mens jentene lekte superhelter og fargelagte biler, var guttene tydelige på at prinsesser eller fargen rosa ikke kunne benyttes inn i deres aktiviteter. Normer kom derfor ikke kun til syne gjennom det som ble ansett som det normale, men ga også forestillinger om det motsatte, det som er unormalt.

Grenseovertramp og avvik

Barna opprettholdt kjønnsmessige kategorier, og var oppmerksom på grenseovertramp og avvik fra normer. Jeg foreslo for eksempel at guttene kunne fargelegge prinsesser.

Jeg: «Vil itj dokker tegn prinsessa da..?» Lucas: «Å fyyytti nei…Ååh vi hate prinsessa.» Jeg: «Koffer hate dokker prinsessa da?» Lucas: «Fordi vi e ikke dama vel!»

I en situasjon hvor jeg og barna, studerte bilder av Batman, uttrykte en av jentene

«Det e Sebastian som kan nå om herre fordi han e gutt…»

Videre da vi så på bilder av My Little Pony, ble det igjen uttalt

«Men det e vi som kan nå om My Little Pony fordi vi e jenta.»

Barna uttalte at My Little Pony var jentefilmer, selv om guttene også viste interesse for og hadde sett dette på tv. I disse situasjonene trakk barna tydelig fram hva som er rettet mot jenter, og hva som er rettet mot gutter i markedsføringen. Barna trakk ikke fram at ”Sebastian” kunne noe fordi han var interessert i Batman, men fordi han er gutt. Her skapte barna en klar kontrast, noe er for gutter og noe er for jenter.

Det kunne virke som at barna gjorde meg og hverandre oppmerksom på grenseovertramp. I det første eksempelet gjorde jeg et grenseovertramp ved å foreslå at guttene kan fargelegge prinsesser. Overtrampet ble illustrert gjennom et tydelig språkbruk, og konklusjonen «fordi vi e ikke dama vel.»

Barna var like interesserte, og kunne mye om de samme tingene når vi sammen så på bilder. Men når en av jentene fortalte noe om Batman, ble hun gjort oppmerksom på normen «Batman er for gutter.» Normen ble dermed etablert gjennom at jenta inntok en posisjon som kanskje ikke er tilgjengelig for jenter.

Interesser og vennskap

Vennskap virket å ha betydning for hvordan kjønn ble konstruert, og for hvordan normer kom fram i barnefellesskapet. Å dele kunnskaper og interesser, gjennom bruk av medie- og populærkultur, skapte et fellesskap mellom barna, et felles ”vi”. Normer om kjønn, barnas forståelse omkring hva som er for jenter eller hva som er for gutter, kom derfor til syne gjennom inkluderende og ekskluderende prosesser.

Interessen for Star Wars var noe som viste seg gjennom interessen for, og bruken av ”lasersverd” i lek. I en lek mellom Lucas og Adrian ble fellesskapet synliggjort.

Lucas: «Vi e kompisa.» Adrian: «Vi ska fekt, og det e bare oss guttan, ikke jentan.» Lucas: «Ja, for vi e kompisa.»

I denne situasjonen oppfattet jeg bruken av “kompiser” som en markør for et fellesskap mellom gutter. Dermed synliggjorde det også en posisjon kun gutter, og ikke jenter, kunne ta i deres lek. Felles interesser blant guttene kunne ses på som som en viktig del av barnas sosiale kompetanse i møtet med andre gutter, og likedan hos jentene i møtet med andre jenter.

Normer kom også til syne gjennom egenskaper som ble trukket fram hos fiktive karakterer. Egenskaper som det å være søt var noe barna knyttet opp til ressurser rettet mot jenter, som My Little Pony eller prinsesser. Begrepet ”tøff” ble brukt om flere av superheltene. Å være søt var noe guttene, i følge de ansatte, viste motstand mot å være. Gjennom slike eksempler kunne det virke som at barna opprettholdt diskursive konstruksjoner produsert gjennom ressursene.

Mulighet for ulike posisjoner

Barna posisjonerte seg innenfor etablerte diskurser, men overskred også normer som de i andre situasjoner etablerte. Jeg så flere eksempler på at jentene lekte både med ”lasersverd” og at de var Spiderman, selv om de i andre situasjoner snakket om superheltene som noe som tilhørte guttenes verden. En av jentene, kalt “Lea” i studien, kunne være Spiderman i leken, uten at dette ble rettet på av de andre barna. Kanskje har leken i større grad rom for overskridelser.

De ansatte fortalte om situasjoner hvor gutter hadde likt fargen rosa godt, eller hvor jenter hadde kledd seg ut som mannlige karakterer på karneval. For barna kan stereotypene mediekulturen representerer være det som markerer oppdelingen av mannlig og kvinnelig, feminint og maskulint, jente og gutt. Og det kan være slik at barna i språk og handlinger gir ”riktige” svar. Det kan derfor være viktig at vi som voksne både aksepterer, men også ser forbi barnas fasinasjon for stereotypene. Kanskje er det noe som i større grad handler om interesser og følelse av fellesskap, enn noe barna identifiserer seg med på det personlige plan.

Det er lett å definere egenskaper og interesser hos gutter og jenter, som man ikke nødvendigvis finner på individnivå. Barna opprettholdt diskurser og normer i samtaler, på en måte som tydeliggjorde barnas oppfatning av det normale. Men i lek og handlinger kunne de opptre annerledes, uten at de ble gjort oppmerksom på grenseovertramp.

Hvordan barn gjør kjønn

I barnehagen og i forskning på barn og barndom har betydningen av barns jevnalderfellesskap de siste årene fått større betydning. Fra et slikt perspektiv ses barn som aktive medkonstruktører, noe som innebærer at barn former omgivelsene, like mye som de blir formet av den.

Måter å forstå kjønn på foregår i samspill med andre mennesker innenfor ulike diskursive rammer. I min studie så jeg barnehagen og barnefellesskapet som en slik ramme. På engelsk skilles biologisk og kulturelt/sosialt kjønn gjennom begrepene sex og gender. Dette innebærer at man ser sosialt kjønn som noe kulturelt betinget. At vi tenker og handler på en bestemt måte på grunn av sosiale, kulturelle og materielle sammenhenger. I samspill med hverandre og verden rundt skaper barn forståelse for kjønnsbegrepet.