Forhandlinger om livsbetingelser

Hva skjer med folks relasjoner til hverandre når den tradisjonelle gaveøkonomien gradvis erstattes av en pengeøkonomi?

Mange øysamfunn i Stillehavet er tradisjonelt dominert av en gaveøkonomi. Gjennom omfattende bytting av gaver og tjenester, skapes og opprettholdes gode relasjoner mellom givere og mottakere. Gode relasjoner mellom slektsgrupper og enkeltindivider er en viktig kjerneverdi som mange av aktivitetene i dagliglivet retter seg mot.

Betydningen av gaver

Øya Ahamb er ei lita øy  i øystaten Vanuatu i det sørvestre Stillehavet. Den er på om lag 1km2 og har ca 600 fastboende innbyggere. Øya er uten elektrisitet og innlagt vann, og innbyggerne er så godt som selvforsynte gjennom fiske og dyrking av forskjellige rotfrukter. En vanlig og viktig praksis på Ahamb er å kunne dele ut en del av overskuddet sitt til slektninger og andre man har et forhold til. Gaver utgjør en viktig del av lokal økonomi, og viktigere enn selve objektet man gir eller får, er symbolikken i handlingen, som den franske sosiologen Marcel Mauss skriver om i boken ”Gaven”: Ved å gi og ta i mot en gave fra en annen aksepterer man en relasjon til personen. Dette fordi det i gaven også ligger en forventning om en gjenytelse i nær eller fjern fremtid.

Om man avstår fra å gi eller ta i mot gaver fra andre betyr dette, i Ahambs sosiale ontologi, at man ikke vil ha noe med andre personer å gjøre, og vedkommende blir betraktet som egoistisk. Gaver gis på mange måter og på forskjellige nivåer, og ikke bare i form av materielle ting. Her er noen typiske eksempler på gaver og tjenester som inngår i Ahambs gaveøkonomi:

  • Når man har fisket eller høstet rotfrukt gir man noe til slektninger og/eller andre man har en relasjon til. Dette er viktige daglige aktiviteter som fungerer som ”sosialt lim”.
  • Om en person har ekstra penger er det forventet at man deler med slekt eller andre i lokalsamfunnet som trenger midler.
  • Ved en persons død samles alle på øya utenfor huset til den avdødes familie. Her sørges det i flere uker og slektninger bidrar med mat og andre nødvendigheter. Alle menn på øya lar skjegget gro i hundre dager for å vise sympati med den avdødes familie.
  • Familiegrupper giftes med hverandre. På folkemunne snakker man om å ”bytte kvinner”. Dette forsterker båndene mellom familiegruppene fordi familiene veves sammen i nye slektsbånd.

Betydningen av penger

De siste tiårene har penger blitt mer og mer sentralt i økonomien på Ahamb. Det er flere grunner til dette:

  • Kirken, som spiller en viktig rolle som sosialt samlingspunkt og som kjernepunkt for religiøse aktiviteter, er finansiert av øyboerne selv og krever jevnlige bidrag.
  • Lokale samfunnsforeninger, slik som skolekomiteen og miljøverngruppa, trenger  driftsmidler, og alle er forventet å bidra.
  • Mange foreldre vil gi barna sine utdanning utover bare barneskole, noe som koster mye penger (sett i forhold til inntekt) i Vanuatu.
  • Mange ønsker også å delta i nye og ”moderne” fenomener som krever penger. For eksempel å ha og bruke mobiltelefon, ha et solcellepanel for å få elektrisk strøm i huset, eller å bytte ut lokal rotfrukt med ”eksotisk” importert mat.

Lysten på, og behovet for penger på øya, må ses i lys av Vanuatus økonomiske og politiske situasjon etter at landet ble uavhengig fra Storbritannia og Frankrike i 1980. Vanuatu manglet et økonomisk fundament for å bygge seg opp som en moderne, selvstendig stat og var politisk svakt.For å trekke til seg kapital, har myndighetene gjennom flere reformer gjort landet til et skatteparadis for utenlandske investorer.Løse reguleringer for investeringer og forretningsdrift gjør det attraktivt å etablere ”business” i Vanuatu. Landet er et ”åpent marked” der mange er nysgjerrige på ”det nye”, og spesielt varer som kommer fra Europa og Amerika. Nye produkter og tjenester som investorer kan tjene penger på introduseres nå i et veldig høyt tempo.

Penger som trussel mot lokale kulturelle verdier

Det økte ønsket om, og behovet for penger på Ahamb skaper tidvis store dilemmaer for lokalbefolkningen. Hvis man vil spare opp penger for å kjøpe ting kan man ikke fortsette å dele ut pengene man har til slektninger og andre, noe som har vært vanlig praksis i den lokale, tradisjonelle gaveøkonomien.

Dagliglivet på Ahamb er også til en stor grad preget av egalitære ideer, noe som betyr at alle har lik verdi og skal ha like muligheter. Om en person har store ressurser, som f.eks penger, forventes det at vedkommende deler av sin overflod med slekt og andre. Forventningene bunner i to viktige prinsipper på øya:

  • En skal anerkjenne det sosiale nettverket en er en del av, noe man viser med gaver og deling av goder.
  • En skal vise at en ikke setter seg selv høyere enn andre. Å gjøre seg ”høyere” enn andre blir på Ahamb, hvor likhetsidealet står så sterkt, fundamentalt anti-sosialt og en trussel mot de kulturelle verdiene som sosialt liv tufter på.

Om noen ikke tar hensyn til de sosiale forventninger om å dele og å gi, skaper dette raskt reaksjoner fra resten av samfunnet. En gruppe øyboere som har merket spesielt hvor vanskelig det er å utfordre de dyptgående verdiene av gavegiving, er de som har forsøkt å etablere seg med en forretning eller annen ”business” på øya.

”Businessmenn” som eksempel

”Businessmenn” som handler med penger, oppleves som en potensiell trussel mot den tradisjonelle gaveøkonomien og alle betydninger den har for sosiale relasjoner på Ahamb. I motsetninger til rotfrukt, er penger noe det er liten tilgang på. Som byttemiddel flyter penger også bare èn vei, og det er fra kunde til forretningsmann. Tilgangen på penger blir derfor ujevnt fordelt, fordi ”businessmannen” er den som blir sittende igjen med penger. I motsetning til rotfrukter (som råtner), kan penger også spares opp.

Problemene mange ”businessmenn” opplever, er at slektninger og andre forventer å få gratis varer i butikkene deres. De ekstra forventningene til at nettopp ”businessmenn” skal gi er knyttet til forståelsen av at de faktisk har penger og midler. Ved å gi, balanserer ”businessmannen” sin egen posisjon i forhold til andre, ved at man drar andre opp til sitt eget nivå, mens man samtidig reduserer seg selv til et menneske på likt velstandsnivå som andre.

På Ahamb finnes mange skrekkhistorier om de som ikke har maktet å tilpasse forretningen sin til lokale sosiale forventninger. Har han fått rykte på seg for å være egoistisk og selv holde på hele sin profitt, tar det ofte ikke lang tid før forretningen går konkurs. Når dette skjer skylder man gjerne på en lokal form for hekseri eller magi som kalles nawoshwosh. Denne innebærer at offeret for magien mister all lyst til å arbeide med det han eller hun holder på med. For en ”businessmann” betyr dette at forretningen ikke lenger blir drevet godt, og dermed går konkurs.

Det kan altså virke som om mange av prinsippene i en pengeøkonomi er uforenlige med lokal sosial og kulturell praksis på Ahamb. Men er det egentlig slik? Hvordan forhandler lokalbefolkningene i dette dilemmaet?

Ahamb Business Association – en bro mellom lokal kultur og fremmed økonomi

Den beste måten å unngå en slik skjebne på er å være raus og uselvisk med midlene man sitter på som “businessmann”. Det betyr i praksis å gi små gaver til kundene sine, og å støtte begravelser og andre arrangementer. En slik måte å drive forretninger på ble i løpet av feltarbeidet mitt instiusjonalisert i lokalsamfunnet. I mai 2010 etablerte det seg en ny forening på øya. Denne hadde navnet Ahamb Business Association (ABA). Foreningen bestod av ”businessmenn” og et knippe andre menn, som sammen hadde satt seg for mål å dekke folks behov for en stabil pengeinntekt uten å gå på bekostning av moralske bånd knyttet til slekt og omtenksomhet for resten av samfunnet. Foreningen satte seg tre mål de skulle gjennomføre i løpet av en tiårs-periode:

  • Satse på oppkjøp av kopra (tørket kokos) og kakao fra øyboerne. Relativt store plantasjer med kokosnøttpalmer og kakao hadde stått igjen etter kolonitiden fordi det ikke fantes kjøpere.
  • Profitten foreningen tjente på videresalg av kopra og kakao skulle investeres i et hus i Vanuatus hovedstad Port Vila som Ahamb-folk kunne bo i når de var i byen. Mange reiser til Port Vila minst èn gang i året for å selge jordbruksprodukter på markedet eller for å besøke sykehuset.
  • Investere i en større båt til lokalsamfunnet på Ahamb som kunne frakte folk rimeligere og oftere den halve døgnreisen til byen.

Foreningens sekretær fortalte meg at ABA startet opp fordi penger og forretninger var blitt en stadig viktigere del av livet på øya uten at lokalsamfunnet selv dro fordel av denne utviklingen. Presten på øya bekreftet denne tankegangen da han under lanseringen av ABA gav sine velsignelser til prosjektet. Tidligere businessprosjekter, forklarte han, hadde bare handlet om privat profitt. Men med ABA fikk hele lokalsamfunnet ta del i utviklingen.

Etableringen av ABA kan ses som en institusjonalisering av den gjensidige relasjonen mellom “businessmenn” og resten av lokalsamfunnet. Denne relasjonen ble forsøkt bygget opp gjennom å gi tjenester og gaver til lokalsamfunnet, slik som man ellers bygger relasjoner mellom personer på Ahamb.

Da jeg var i kontakt med folk på øya ca et år etter at foreningen ble etablert, var en betydelig del av Ahambs befolkning engasjert med å gro og selge kopra og kakao til ”businessmennene”. Gjennom å i allefall delvis ha lyktes, kan ABA derfor sies å ha vært en slags kulturspesifikk mediator i møtet mellom a) viktige sosiale og kulturelle verdier på Ahamb, og b) intensiveringen av pengeøkonomi og kapitalistiske ideer og ideal.

Etableringen av ABA og kjøpmennenes alternative strategier viser derfor at pengeøkonomi og lokale sosiale og kulturelle verdier ikke nødvendigvis står i et statisk og direkte motsetningsforhold til hverandre, som det først kunne se ut til i dette tilfellet. Fordi penger har potensial til å bli brukt til og investert i dyrking av nettopp lokale sosiale og kulturelle verdier, kan penger like fullt bli et symbol på en videre dyrking av disse verdiene.

Globalisering av idé og praksis

I samfunnsvitenskapene er globalisering et viktig tema. Men hva er globalisering? Betyr det at ideer, vaner og trender sprer seg, tas i mot og brukes på samme måte rundt om i verden? Min masteroppgave viser at dette ikke er tilfelle. Selv om et globalt betalingsmiddel som penger blir mer og mer viktig i alle kriker og kroker av verden, ser vi at pengenes betydning ikke er universell for alle folk. Alle fenomener, slik som penger, blir fortolket gjennom et lappeteppe av kulturell mening som finnes og dyrkes av bestemte grupper på forskjellige steder i verden. Om vi har dette som utgangspunkt står vi godt rustet til å utforske og forstå verdens mangfold bedre.

Les mer i Tom Bratruds masteroppgave: Finding Ways. Community and its Challenges on Ahamb, Vanuatu

  • John Fire Lame Deer

    Before our white brothers came to civilize us we had no jails. Therefore we had no criminals. You can’t have criminals without a jail. We had no locks or keys, and so we had no thieves. If a an was so poor that he had no horse, tipi or blanket, someone gave him these things. We were to uncivilized to set much value on personal belongings. We wanted to have things only in order to give them away. We had no money, and therefore a man’s worth couldn’t be measured by it. We had no written law, no attorneys or politicians, therefore we couldn’t cheat. We really were in a bad way before the white men came, and I don’t know how we managed to get along without these basic things which, we are told, are absolutly necessary to make a civilized society.