Masterbloggen

En padde til besvær

Lesetid: 7 minutter

Cane Toads er en giftig paddeart som er kunstig introdusert i Australia. Lokalsamfunn, myndigheter og biologer engasjerer seg for å stoppe skadene paddearten medfører. I løpet av feltarbeidet fant jeg nye former for kunnskapsproduksjon, nye relasjoner mellom lekfolk og forskere og en dyp uenighet om hvordan en skal forholde seg til naturen.

Blant introduserte arter i Norge har vi brunsnegler i hagen, kongekrabber på havbunnen og ellers en lang rekke arter med ukjente navn som ikke engasjerer stort utover biologisk institutt. I Australia derimot har introduserte arter en stor plass i vanlige folks bevissthet, og når en slik art kommer til et nytt sted kan den ha stor innvirkning på folks praksis og hverdagsliv.

Agapadden introduseres i Queensland

Cane Toads (agapadde på norsk) ble introdusert til Queensland i 1935 for å kontrollere biller som ødela avlingene til sukkerrørbønder. Siden da har paddene spredd seg voldsomt, og i dag er de giftige amfibiene kjent som et av de aller verste eksemplene på Australieres naivitet med tanke på introduksjon av eksotiske arter. Slanger, øgler og forskjellige pungdyrarter er blant de som er hardest rammet fordi paddene ligner på froskearter som inngår i disse dyrenes vanlige diett.

Fra østkysten spredte paddene seg gradvis raskere over det nordlige Australia. På begynnelsen av 2000-tallet nådde de verdensarvlistede Kakadu nasjonalpark og i 2004, da det for alvor gikk opp for folk at paddene snart nærmet seg statsgrensen til Vest Australia, ble det startet flere initiativ fra lokalsamfunnet i den lille byen Kununurra i Kimberley-regionen i Vest Australia. I første omgang med håp om å stoppe paddene, men senere med mer realistiske ambisjoner om å minske påvirkningen de kom til å ha på lokalt artsmangfold, dro stadig flere fra lokalsamfunnet, under ledelse av den lokale gruppen ”Kimberley Toad Busters”, ut i bushen for å ”buste” padder.

Når lokalsamfunnet forsker

”Toadbusting” innebærer å dra ut i naturen om kvelden i grupper og lete etter padder. På visse steder er man sikker på å finne padder og kan fange flere hundre i løpet av en utflukt. Andre steder er man usikker og drar heller ut med mål om å kartlegge spredning og lære om invasjonsdynamikk. Toadbusting innebærer også å drepe paddene (oftest med CO2-gass) og å telle, måle og generere data om de fangede paddene.

Paddefanging over lengre tid utgjør en prosess hvor folk fra lokalsamfunnet gradvis skaper kunnskap om, og kjennskap til, padder. De erfarer hvordan padder oppfører seg i forskjellige årstider og i forskjellig vær, hva slags omgivelser og landskap de foretrekker, hva slags padder som sprer seg raskest og hvordan de etablerer seg på nye steder, og ikke minst hvilke endringer som skjer i artsmangfoldet på forskjellige steder. Noe av dette har delvis rot i tallfestede padder, dataskjemaer og grafer, men det aller meste er kvalitativ kunnskap om spesifikke steder i rask endring basert på praktisk omgang med naturen i Kimberley-regionen.

Når Kimberley Toad Busters måler, teller og dissekerer padder gjør de ting som på mange måter ligner betraktelig på naturvitenskaplige metoder, men som likevel skiller seg markant. Om dataproduksjonen er ganske lik, brukes dataene på helt forskjellige måter og til andre formål.

Mens etablerte forskere gjerne er interessert i paddene for å si noe om invasjonsdynamikk på et generelt nivå eller om evolusjonsteori – to velkjente Australias paddeforskere har fremsatt en teori med bakgrunn i paddedata om at naturlig utvalg kan foregå over en romlig og ikke bare en tidsmessig dimensjon – så er Kimberley Toad Busters nesten utelukkende interessert i hva dataene kan fortelle om paddenes fremmarsj her og nå, og om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen. Riktignok finnes det forskere som jobber for å utvikle nye former for biologisk kontroll, men det er i hovedsak ikke forskerne, men heller grupper som Kimberley Toad Busters som kommer til å skulle iverksette disse.

I det som for lokalsamfunnet er en situasjon som haster kan det fremstå som om pragmatikk er viktigere enn presisjon. Men det er kanskje vel så riktig å si at prosess er viktigere enn produkt. De er interessert i kunnskap som fører til gradvis bedring – gradvis bedre måter å kontrollere paddene og bedre muligheter for å fortsette å prøve – ikke i generelle sannheter, det som er udiskutabelt virkningsfullt eller det som er sant en gang for alle.

Noe både Kimberley Toad Busters og forskerne interesserer seg for er paddenes påvirkning i regionen. Men også her er skiller de seg markant. Det snakkes mye om paddenes ”impact”, men man snakker ofte forbi hverandre. For å forstå hvorfor dette er et omstridt tema er det nødvendig å introdusere en aktør til, nemlig offentlige departementer.

Lokal kunnskap vs etablerte forskere

I likhet med mange andre introduserte arter i Australia utarbeides det handlingsplaner og offisielle retningslinjer for paddene, blant annet som grunnlag for hvordan offentlige midler skal fordeles. Da det føderale Department of Sustainability, Environment, Water, Population and Communities i 2010 lagde en såkalt ”Threat Abatement Plan” for paddene var et av de sentrale aspektene som måtte fastslås hvor stor ”impact” paddene hadde hatt og kom til å ha. Når offentlige etater skal ta viktige beslutninger blir skillet mellom lokalsamfunnsgruppen og etablerte forskere skarpt og kategorisk. På grunn av standarder i det offentlige finnes det i utredningsverdenen få nyanser mellom det som er vitenskap og det som ikke er det, og dermed ekskluderes lokalsamfunnets kvantitative og kvalitative kunnskap kategorisk siden det ikke er publisert.

Men det handler også om hvor man trekker grensene for relevant ”impact”. For departementet er det ønskelig å utvetydig kunne fastslå hvilken effekt paddene har på omgivelsene, og en avgrensning de har foretatt allerede før utarbeidelsen av en handlingsplan er at det dreier seg om de biologiske effektene. Dessuten må effektene påvises å ville føre til at enkelte arter kommer til endre konserveringsstatus på grunn av paddene – for eksempel fra ”vulnerable” (sårbare) til ”endangered” (truede). Til sammen er dermed ”impact” avgrenset som det biologiske, kvantifiserbare og publiserte.

Kimberley Toad Buster er derimot sprunget ut av lokalsamfunnets bekymringer, hvor det ikke faller naturlig å skille biologiske effekter fra erfarte, følte virkninger som påvirker hvordan det er å være i verden. Opplevelser av at det er færre arter, færre individer av hver art, for aboriginere å ikke lenger kunne jakte på tradisjonsbærende bushtucker, av at man hører padder om kvelden i stedet for et blandakor av australske froskearter eller av at badeplasser lukter av padder og av døde dyr, dette er opplevelser som er vanskelig kvantifiserbart og faller utenfor den offisielle versjonen av ”impact”.

Kimberley Toad Busters’ kunnskap er en blanding av vitenskaplige verdier og kvalitativ kunnskap som ikke på forhånd begrenser seg til det biologiske. Det er en spesiell form for lokal kunnskap, som i praksis utfordrer hva som skal telle som kriterier for naturvitenskap og opinionsdannelse. Selv om det sjelden er uttrykt eksplisitt er Kimberley Toad Busters sine aktiviteter et uttrykk for at relevante data bør være mer enn det som er kvantifisert og kvantifiserbart, og at ”impact” også må omfatte det erfaringmessige og det som vedrører folks praktiske livsførsel. Dette er en spesielt potent utfordring til forskere og politikere siden lokalsamfunnet i kraft av nærhet til saken og svært langvarig og dyptpløyende involvering på et vis også er autoriteter på området.

Dilemmaene ved å være en ”community group”

“Community group” er en vanlig kategori i Australia, men fenomenet er svært lite omtalt i samfunnsvitenskapen. Uten nødvendigvis å ta for gitt at Kimberley Toad Busters er representativ for slike grupper, fremkommer det likevel fra mitt materiale visse spenninger som er karakteristisk for Kimberley Toad Busters nettopp som en community group.

Community groups: Det finnes mange grupper i Australia som kaller seg for “community groups”. Lite er skrevet om de Australske gruppene, som ofte er grasrotinitiativer som jobber for konservering og naturvern og samtidig har et fokus på å styrke samhold i lokalsamfunnet. Andre steder i verden er såkalt Community Based Natural Resource Management (CBNRM) mer utbredt. Forskjellen mellom disse og mange Australske community groups er at CBNRM-grupper som regel er satt igang av det offentlig, mens de Australske ofte heller er i konflikt med offentlige etater.

For det første er de nødt til å balansere en rekke hensyn. Relevans for lokalsamfunnet passer ikke alltid – og i hvert fall ikke i mitt tilfelle – overens med hva som er relevant for offentlige etater. Hvis Kimberley Toad Busters etterstreber å nærme seg naturvitenskapen vil de i mange tilfeller fjerne seg fra det lokalsamfunnet er opptatt av.

Det handler altså om å finne en plass i et vanskelig grenseland, men også om genuin ambivalens og en følelse av at saken er av en slik natur at verken naturvitenskapens eller lokalsamfunnets praksiser og tilnærminger strekker til alene.

Kimberley Toad Busters er på sett og vis både mer og mindre enn vitenskap. På den ene siden vil de utvide konsepter om vitenskaplig relevans og ”impact”, på den annen side finnes det uoverkommelige barrierer som gjør at de aldri kan bli godtatt som ”ordentlig” vitenskap. På en måte er de nærmest ubestridelige autoriteter på padder i Kimberley, på en annen måte kun amatører og offisielt ekskludert.

Men den mest dyptgående forskjellen går på holdninger til hvordan forholde seg til naturen. Kort sagt går det ut på hvorvidt man skal finne ut av sakens natur først og deretter avgjøre om, og i tilfelle hvordan man skal gripe inn, eller om man skal gripe inn og finne ut av sakens natur underveis.

Valgets eller usikkerhetens logikk

Dette er et skille mellom valgets og usikkerhetens logikk. Kimberley Toad Busters er som de aller fleste lokalsamfunnsgrupper vokst ut av en opplevelse av at noe må gjøres og er grunnleggende bundet til intervensjon. De kultiverer usikkerhet og gradvise endringer i omgivelser de vet godt at de ikke kan kontrollere.

Opinionsdannere opererer på sin side i en verden hvor man har behov for klart avgrensede spørsmål og utvetydige svar som bakgrunn for politiske valg. I valgets logikk er vitenskapen – de som har midlene til å finne ut av hva en kan velge blant – nært alliert med de som tar valgene, mens lokalsamfunnsgrupper faller utenfor, i det minste inntil valgene er tatt.

I flere lignende tilfeller kan lokalsamfunnsgrupper få en plass som iverksettere av praktiske tiltak. I mitt tilfelle har ikke opinionsdannere kunnet se stor nok ”impact” eller fått nok utvetydige svar på i hvilken grad kontrollstrategier faktisk fungerer, og Kimberley Toad Busters har de siste årene fått mindre og mindre tilskudd. Lokalsamfunnsgruppen går derfor en høyst usikker tid i møtet.