En skriveferie til Sør-Korea
Lesetid: 4 minutterJeg kjenner mye på at det er vanskelig å få nok tid til å skrive på masteroppgaven i hverdagen, så derfor tok jeg meg likegodt en tur til Sør-Korea.
Det blir fort til at hverdagen med jobb, trening, skole, venner og andre forpliktelser og aktiviteter flyr forbi, og plutselig er både dager og uker gått. Jeg kjenner ofte på at jeg burde burde burde burde, men så har vi alle (dessverre) det samme antallet timer i et døgn.
I en hektisk hverdag med høyt aktivitetsnivå er det for meg vanskelig å sette meg ned i lange perioder av gangen for strukturert masterskriving. Derfor har jeg nå planlagt en skriveferie og tenker muligens på å gjøre det samme på vårparten igjen når oppgaven er kommet et godt stykke lenger.
Her er døgnet snudd og eventuelle forstyrrelser fra Norge ligger godt under dynen når min skriveøkt er i gang. Det er få andre forstyrrelser og jeg kan konsentrere meg om å få unna endel lenge påtenkt skriving og planlegging i forhold til å skape god fremdrift for min oppgave. Så gjenstår det nå å se om jeg etter denne uken har kommet så langt som jeg hadde planlagt.
Om ikke, så har jeg i hvertfall kommet et godt stykke på vei. Det får være godt nok!
Veien blir til mens man går
Sist dere hørte fra meg om masteroppgaven var det rett før andre fellessamling med resten av av mine medstudenter. Første samling var kun å legge frem tema og problemstilling for oppgaven og få tildelt veileder. I tillegg fikk vi mye god informasjon om det praktiske rundt året med oppgaveskriving som vi nå er godt i gang med.
Nå var det tid for å levere et notat på 1 A4 side med tanker rundt tema og problemstilling. Det gikk rimelig greit, men så kom samling 3. Her var turen kommet for å legge frem rammen for selve masteroppgaven med både tanker rundt anvendelse av teori og metodevalg for oppgaven. Dette er ikke bare gjort i en fei, å tilegne seg kunnskap er en tidkrevende prosess og det finnes et hav av litteratur der ute. Derfor brukes det ofte mye tid på søk, og det å lese seg opp.
For meg var det da bare å begynne å lese og bruke den tiden som krevdes. Jeg benyttet ledige stunder i hverdagen og mye av helgene. Følte meg kanskje fortsatt ikke helt forberedt da vi tredje og siste fellessamling skulle avholdes på Tyrifjord hotell i 2 sammenhengende dager.
Det var noen interessante dager med fremlegg av masteroppgaver og for meg utrolig fascinerende hvor forskjellige oppgaver alle skriver. Her er det virkelig et stort mangfold av oppgaver. Oppgavenes tematikk var svært varierende og styring og ledelse ble sett på i mange ulike synsvinkler, alt fra kunst og natur til helse og beredskap.
Last man standing
Jeg må innrømme at jeg synes det var litt skummelt når jeg som absolutt siste mann skulle legge frem noe som jeg følte var et ikke helt ferdig notat om metode og teori. Jeg tror det er få av oss som ikke opplever nerver i visse sammenhenger, men er det ikke rart at når man først er i gang så går det som regel strålende for de aller fleste. Om det ikke går så strålende, ja hva er egentlig det verste som skjer?
Det spørsmålet stiller jeg meg selv ofte om det er noe jeg bekymrer meg litt ekstra for. Hva er det verste som kan skje? Som regel er det sjelden noe livstruende eller noe som kan skade andre, og ja det sier jeg til meg selv at det ikke er så farlig. Det funker for meg.
Når jeg bekymrer meg litt ekstra spør jeg meg selv: Hva er det verste som kan skje?
Tilbakemeldinger og gode innspill
Alle de tre fellessamlingene for masteroppgaven er nå gjennomført og mye gode innspill, konstruktiv feedback, tips og råd er mottatt både fra faglærer, medstudenter, eget nettverk og andre flinke folk. Oppgaven startet med en retning der jeg ønsket å intervjue dagens toppledere om tanker om fremtidens lederrolle.
Nå er jeg kommet dit at jeg også ser for meg en fokusgruppe med studenter i dag om hva de forventer av sine fremtidige ledere. Et morsomt forslag jeg fikk underveis var at jeg kunne jo spørre dagens fjortiser om hva de vil forvente av sin leder i fremtiden. Det kunne blitt en morsom headline: Dette er lederen fjortisene vil ha!
Dette er blant annet noen av de momentene jeg skal få spikret denne uken og i tillegg har jeg fått en andre rekke anbefalinger som følger. Fremtiden er et litt diffust begrep, her har jeg blitt anbefalt å sette en tidshorisont, feks år 2020 eller 2030. Hvilken tidshorisont ville du valgt?
Til slutt tenker jeg at det også alltid er en fordel å underbygge kvalitative undersøkelser med kvantitative data. Mange ubesvarte spørsmål og ikke ferdigtenkte tanker. Dette er de ballene som skal landes denne uken.
Fremtiden er et litt vagt begrep, hvilken tidshorisont ville du valgt?
Første time med veileder
Bare noen timer etter at jeg kommer hjem fra den 18 timers lange flyreisen fra Sør-Korea til Norge skal jeg ha første time med faglig veileder. Da regner jeg med at uken i Sør-Korea har vært produktiv slik at jeg stiller godt forberedt til dette møtet.
Vi har kun et tilmålt antall timer på 10 timer med veileder, inkludert fellessamlinger, så her er det viktig å utnytte disse timene etter beste evne. Da har jeg satt startskuddet min uke i Sør-Korea og det er snart kveld her. Noen av dere står vel opp i disse tider hjemme i Norge. Her blir det ut å nyte en god middag før jeg sammen med gode venner skal få lære yoga på ekte koreansk vis.
For å prestere er det viktig å også kunne nyte, så derfor avslutter jeg her. Neste gang du hører mer om masteren min kan jeg forhåpentligvis rapportere om litt mer senkede skuldre.