Seksuelt misbrukt – og mann

Voldtekt og seksuelle overgrep begås av menn mot kvinner, lyder den herskende forestillingen i vårt samfunn. Hvilken betydning har dette for menn som er utsatt for seksuelle overgrep?

Under feltarbeidet på Senter for seksuelt misbrukte menn, intervjuet jeg 13 menn som definerte seg som overgrepsutsatte. Begge kjønn var representert blant deres overgripere.

Prosjektets to sentrale mål:

  1. Å få et innblikk i hva slags overgrepserfaringer menn lever med.
  2. Å få et innblikk i hvordan menn opplever å bære på erfaringer som avviker fra tradisjonelle forståelser av kjønn, sex og overgrep i vårt samfunn.

Fysisk vold

Når norske medier omtaler voldtektssaker er utgangspunktet gjerne innforstått; en eller flere menn har forgrepet seg på en eller flere kvinner. En følge av denne konsekvente fremstillingen er at andre erfaringer usynliggjøres.

Geir, som har opplevd å bli holdt nede fysisk og penetrert analt av en mannlig overgriper, uttrykte det slik:

– Overfallsvoldtekter er det liksom bare kvinner som forholder seg til og føler frykten for og tenker på og sånn. Som om en mann er så jævla mye mer trygg hvis noen kaster seg over ham med kniv. En mann har ikke mulighet til å forsvare seg, han heller.

Likevel tematiseres menns overgrepserfaringer sjelden i offentligheten. Illustrerende nok gjenkjente Geir sin opplevelse som en kvinnelig erfaring og syntes derfor at overgrepet gjorde ham «mindre mann». Han fant dette så traumatisk at han i årevis kompenserte ved å «bygge opp» maskulinitet. Dette skjedde gjennom «destruktiv sex» og andre strategier som han i etterkant beskrev som «en slags selvskading».

Symbolsk vold

De fleste informantene var utsatt for seksuelle overgrep som fant sted uten bruk av fysisk vold og fysisk tvang; dette er et sentralt funn i min studie. Likevel oppfattet ikke informantene seg som frivillig deltagende i de seksuelle relasjonene.

Pierre Bourdieus konsept «symbolsk vold» var hensiktsmessig for å forstå den typen maktspill som informantene hadde erfart. Det fant sted en dominans som de utsatte aksepterte fordi den fremsto som «naturlig»; de konstruerte virkelighetsforståelsen sin på samme grunnlag som sine overgripere.

Det fremkom stadig i beretningene til de tidlig utsatte informantene at de som barn og ungdommer opplevde den seksuelle relasjonen til en voksen som «naturlig». Mennesker de stolte på – som en far eller en kul voksen – utnyttet sine posisjoner som tillitspersoner og lærte guttene gradvis opp i seksuelle aktiviteter. Kjetil «trodde at det var riktig» å ha et seksuelt forhold til faren sin, og Julian «visste ikke om noe annet» enn at barn og voksne hadde seksuelle relasjoner, det var en del av hverdagen. Are sa det slik:

– Jeg hadde ikke noe bevisst forhold til det som skjedde, hadde ikke noe bevisst forhold til rett og galt. Det er i ettertid jeg har fått forståelsen av hva som var galt.

Før eller siden gikk det opp for guttene at de bar på atypiske erfaringer som ikke var «naturlige» for folk flest, men som tvert imot samsvarte med seksuelle overgrep, slik dette forstås i vårt samfunn. I møte med denne kunnskapen oppsto det et brudd med den symbolske volden som informantene hadde blitt påført av sine overgripere, og de tolket erfaringene sine i et nytt lys. Flere understreket at det ikke var de seksuelle hendelsene i seg selv, men opplevelsen av å ha blitt lurt og manipulert med vitende og vilje av overgriperne, som var opphav til traumene de slet med etter refortolkningen.

Strukturell vold

Medier som film og litteratur bidrar til å forsterke en tradisjonell fremstilling av kjønn og sex, der menn er seksuelt påførende mens kvinner er seksuelt mottagende. Slike føringer kan betegnes som strukturell vold når de kamuflerer seksuelt misbruk og begrenser muligheten til å motta hjelp etter overgrep. Erfaringene til informanter med kvinnelige overgripere var spesielt illustrerende på dette punktet.

Begreper som voldtektsmann, overfallsmann og gjerningsmann er godt innarbeidet i det norske språket. De brukes på generelt grunnlag og avdekker kulturelle forestillinger om at det er menn som voldtar og begår kriminelle handlinger. Samtidig blir kvinner dermed implisitt fritatt for assosiasjoner til disse aktivitetene. Det utelatte, det vil her si kvinner i roller som voldtagende, overfallende og gjerningsutøvende, usynliggjøres – og usannsynliggjøres.

Eskild er en informant som ble utsatt for seksuelle overgrep av moren sin i barndommen. Det utenkelige ved kvinners overgrepspotensial medvirket sannsynligvis til at ingen noen gang grep inn og stanset misbruket. Dette kan sees som et utslag av strukturell vold. Moren ble i tillegg avvist som en troverdig overgriper da Eskild i voksen alder selv fortalte omverdenen hva han hadde gjennomgått.

Eskild erfarte flere sider ved den strukturelle volden da han som voksen ble utsatt for overgrep av sin kvinnelige kollega Iris. Iris truet med å anklage Eskild for å ha utnyttet henne seksuelt dersom han ikke deltok i seksuelle aktiviteter med henne. Eskild var sikker på at ingen ville tro på hans versjon av saken, og underkastet seg seksuelt i en lang periode, selv om han opplevde det som så traumatisk at han av og til kastet opp under overgrepene. Kona støttet ham da hun senere fikk innblikk i det som hadde foregått, men begge møtte sterk motstand da de betrodde seg til andre. Eskilds pinefulle opplevelse av situasjonen ble ignorert. Siden han var en gift mann og Iris en kvinne, ble han ikke anerkjent som overgrepsutsatt. Han ble betraktet som utro. Reaksjonen kan sees i sammenheng med en etablert forståelse av at menn – i motsetning til kvinner – alltid har lyst på sex. Denne rammen kan betegnes som strukturell vold fordi den gjør at kvinners adferd mot menn, uavhengig av menns opplevelse av situasjonen, alltid vil havne utenfor definisjonen av et mulig overgrep.

Synliggjøring

Det vil trolig bli lettere for utsatte menn å bearbeide opplevelsene sine dersom det kommer frem hvor stor variasjon det i realiteten finnes på overgrepsfeltet. I tillegg vil det skape større muligheter for å fange opp kvinners seksuelle overgrep.

«Han [psykologen] ba meg om å legge overgrepene i en skuff, låse den skuffen og kaste nøkkelen. Det var den hjelpa som var å få der»

– Julian. Ble fra fem års alder og til langt ut i puberteten utsatt for seksuelle overgrep av ulike menn.

«Hvis jeg forteller [om overgrepet] til deg, eller forteller det til noen, så … blir jeg av og til litt sånn var, for jeg vil ikke at folk skal tro at jeg sliter med noe, eller et eller annet sånt noe, ikke sant»

– Tord. Ble 18 år gammel utsatt for et seksuelt overgrep av en nær venn av familien.

«Jeg følte at jeg hadde blitt brukt. Jeg følte det ikke godt. Jeg var irritert på meg selv. Jeg var forbanna. Det føltes overhodet ikke bedre. Hvis dette hadde vært omvendt, at jeg hadde gjort dette mot henne, så hadde det blitt sett på som en voldtekt»

– Alexander. Ble i 20-årene utsatt for et seksuelt overgrep av en venninne.

«Du blir mindre mann av å bli utsatt for et overgrep. Fordi forventningene er kjønnsspesifikke (…) Folk tenker ikke at det rammer menn, det er det som er problemet (…)»

– Geir. Ble to ganger utsatt for seksuelle overgrep av mannlige nettbekjentskaper.

Slik fordelte overgrepene på de 13 informantene seg i tall:
Kjønn på overgriperne:
Utsatt av menn: 8
Utsatt av kvinner: 3
Utsatt av både menn og kvinner: 2
Antall overgripere:
Utsatt av én overgriper: 6
Utsatt av to eller flere overgripere: 7
Kjennskap til overgriperne:
Utsatt av kjente: 7
Utsatt av ukjente: 4
Utsatt av både kjente og ukjente: 2
Hyppighet på overgrepene:
Utsatt én gang: 5
Utsatt to ganger: 2
Utsatt gjentatte ganger: 6

Min studie viser at det er behov for en mer informert, nyansert og inkluderende overgrepsdiskurs. Mange informanter erfarte at det var kjønn – og ikke handling – som var utslagsgivende for om de ble anerkjent som overgrepsutsatte eller ikke. Det er ikke akseptabelt i et likestilt samfunn.

Ingen av de 13 informantene hadde anmeldt sine overgripere på intervjutidspunktet, og de fleste hadde vært restriktive med å fortelle andre om overgrepene. Dette bygger opp under en antagelse om mørketall.

Bloggposten er en redigert versjon av en artikkel Rannveig hadde på trykk i NIKK i november.

Vite mer? Les hele Rannveig Svendbys masteroppgave Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn