Å bytte master

Jeg var bombesikker på at jeg hadde gjort det rette mastervalget. Planen var å skrive oppgave om biodiversitet i landbruket. Nå er jeg kommet på andre tanker.

MASTERSTUDENTLIVET KAN TIL TIDER MINNE OM EN BERG- OG DALBANE (FOTO: CREATIVECOMMONS, WillMcC)

MASTERSTUDENTLIVET KAN TIL TIDER MINNE OM EN BERG- OG DALBANE (FOTO: CREATIVECOMMONS, WillMcC)

Å skrive master er en berg- og dalbaneopplevelse, har jeg hørt. At den første loopen skulle komme allerede første semester var jeg likevel ikke forberedt på. I mitt tilfelle førte det til at jeg revurderte hele mastergraden.

Spiss eller bred

Det er ofte stor valgfrihet i en mastergrad. Fagpakken skal sys sammen av studenten selv, og da står man overfor en rekke valg. Det første er om man skal satse på bredde eller spisskompetanse. Jungeltelegrafen tipset meg om at spissing er lurt. Jeg, som alltid må gå mine egne veier, valgte å gå for bredde istedenfor. Jeg elsker tverrfaglighet og syns det er kraftig undervurdert i mange sammenhenger. Derfor var det en fryd å oppdage at UMB tilbød en mastergrad som ga mulighet til nettopp tverrfaglighet og bredde.

Det tok imidlertid ikke mer enn et par måneder før jeg oppdaget at jeg kanskje hadde tatt et litt feil valg. På studieplanen sto det økonomi, økologi, samfunnsfag, skrivekurs, biologi i alle himmelretninger, statistikk, metode og landbruksfag. Dette er kanskje veien å gå hvis det er torsdagsquiz på puben som er målet, men for en som ønsker å bli fagperson holder det rett og slett ikke mål. Jeg måtte innse at det ikke går an å lære seg alt her i verden. Bredde er kanskje bra hvis man først har solid kunnskap i bunnen, men i en mastergrad som skal fullføres på to år er det nok desidert best å låne jungeltelegrafen et øre og gå litt spissere inn.

Masteroppgave, hvor er du?

Så da satt jeg der, godt i gang med en mastergrad uten å vite om det var det jeg ville. Eller om det var en lur vei inn i arbeidslivet. Samtidig som forvirringen var stor var det på høy tid å finne den ultimate masteroppgaven. Det eneste jeg visste var at den burde inneholde humler. Ved ren tilfeldighet kom jeg i kontakt med en som tipset meg om et humleprosjekt som Bioforsk holder på med. Jeg tok kontakt, ble videresendt til rett person, sendte noen flere mailer, og vips! Der dukket drømmeprosjektet opp: humlepollinering av litt ulike vekster i landbruket. Fenomenet «masteroppgave» var ikke lenger en utydelig grå masse i det fjerne.

BÅDE HUMLER OG RØDKLØVER BLIR DET MYE AV FREMOVER (FRA CREATIVE COMMONS, FOTOGRAF: JAMES LINDSAY )

BÅDE HUMLER OG RØDKLØVER BLIR DET MYE AV FREMOVER (FOTO: CREATIVE COMMONS, JAMES LINDSAY )

På feil hylle

Neste steg: å finne en god og tilgjengelig veileder. De mest aktuelle veilederne jeg fant satt ved feil institutt. Flere av fagene som er mest relevant for pollineringsøkologien tilbys også ved dette «feile» instituttet. Det er ingenting i veien for verken å ta fag eller ha veileder derfra, men når alt tilbys der likevel- hvorfor ikke bare bytte institutt og dermed også grad? Ved Institutt for naturforvaltning kan nemlig graden spisses inn mot pollineringsøkologi uten at jeg står i fare for å skrive en oppgave som faller utenfor rammebetingelsene. Etter en kort samtale med en fantastisk studieveileder ble saken klar: jeg søker overgang til master i økologi. Nedtur og frustrasjon ble fort til kjempeopptur og lassevis med nytt pågangsmot. Det er et under hvor fort ting kan snu.

Farvel landbruk?

SELV OM JEG BYTTER MASTER FORLATER JEG IKKE LANDBRUKET

SELV OM JEG BYTTER MASTER FORLATER JEG IKKE LANDBRUKET

Selv om graden nå heter økologi istedenfor agroøkologi gir jeg ikke slipp på landbruksbiten. Det blir en økologisk grad med landbruksprofil hvis man kan kalle det det. Landbruk, fremtidig matproduksjon og biodiversitet er fremdeles hjertesaker, og verden skal fremdeles reddes, jeg har bare gitt det en annen merkelapp. Kunnskapen og metodene fra agroøkologien tar jeg med meg videre. Holistisk tankegang, evnen til å samarbeide, systemtenkning og læringsmetoder kommer i aller høyeste grad godt med i resten av masteren og helt sikkert i arbeidslivet også.  Agroøkologi er absolutt en utdanning jeg har stor tro på, bare ikke for meg selv.

Mastergradens første ned- og opptur er gjennomlevd, og jeg står igjen litt sikrere på hva jeg vil her i verden. Det er visst ok å vingle litt selv på masternivå.