Demokratiet begynner i skolen

Uten en skole som gjør oss i stand til å diskutere, samarbeide og kritisk reflektere over det samfunnet vi lever i og ønsker oss, står vi i fare for å miste demokratiets grunnlag.

Det er vesentlig å bygge opp under demokratiske grunnverdier som respekt, toleranse, ytrings- og religionsfrihet allerede i skolen. Å lære elever demokratiske verdier er å gi dem verktøy som gjør dem i stand til å opprettholde det samfunnet vi ønsker.

Vi må først og fremst utdanne våre elever til gode demokratiske samfunnsborgere, og deretter fokusere på innholdet i skolefag. Dette bør vi ikke glemme.

Et godt demokratisk samfunn

Dersom vi i fremtiden skal være rustet til å løse konflikter og samfunnsproblemer, avhenger det av at de neste generasjonene lærer hvordan. Store dagsaktuelle konflikter som klimasituasjonen trenger nye løsninger.

Det er derfor viktig at vi tilrettelegger for en utdanning som vil ruste fremtidige generasjoner til å ta kloke og intelligente valg.

Å ta kloke valg er avhengig av mer enn kunnskapsnivået til den enkelte elev. Vel så viktig er å lære å samarbeide, stille kritiske spørsmål og å lære metoder for å løse problemer. Dette er evner som muliggjør innovative løsninger for framtiden. Her kan vi lære av filosofene.

Uten en gjennomarbeidet utdanningsfilosofi, som ser betydningen av utdanningens rolle i et større perspektiv, vil elever mangle verktøy for å ta i bruk kunnskapen de lærer på rett måte.

En robust utdanningsfilosofi

John Dewey (1859-1952)
> Amerikansk filosof og samfunnskritiker
> Har gitt betydelige bidrag både til utdanningsfilosofi og demokratiteori
> Tilhører den filosofiske retningen pragmatisme

Utdanningens betydning for samfunnet kan ikke understrekes nok. Utdanning er like viktig for likestilling, fred, toleranse og kultur som den er for økonomisk vekst, sysselsetting og bærekraftig utvikling. Utdanning er den arena der vi former våre framtidige samfunn.

Samfunnskritikeren og filosofen John Dewey så at for å utvikle og opprettholde det demokratiske samfunnet må det en bred, samfunnsorientert utdanningsfilosofi til. Skolen må derfor, i følge Dewey, legge til rette for følgende:

  • Samarbeid og diskusjon. For Dewey var demokratiet en arena der alle kunne og burde delta og diskutere.
  • Kritisk problemløsende metode. Gjennom hypotetisk tilnærming til problemer og konsekvenser vil elevene utvikle vaner for å løse problemer i samfunnet.
  • Positive læreopplevelser. Med utgangspunkt i barnets egen interesse for undersøkelse kan læreren hjelpe dem med å bli selvstendige og kreative.
  • Se sammenhenger, forstå samfunnet og lære toleranse, antifundamentalisme og respekt for andre.

Kunnskapsnivået i norsk skole

Å si at utdanning først og fremst skal bidra til å utvikle et godt demokratisk samfunn, betyr ikke at kunnskapsoverføring er uvesentlig. Det er ikke motstridene å si at et økt kunnskapsnivå også bidrar til gode demokratiske verdier.

Når norsk skolepolitikk blir kritisert for å fokusere på nasjonale prøver, er det derfor ikke verdien av å lære matematikk, lese eller skrive som er gjenstand for kritikk. Tvert imot. Kritikken er knyttet til et overdrevent fokus på resultater.

Når vi snakker om å heve kunnskapsnivået i skolen snakker vi ofte om å kunne mest. Norske barn skal bli bedre til å lese. Bedre til å regne. Bedre til å skrive. Og gjerne bedre enn elever i andre land. Det er lite som kan måles så enkelt. Har elevene riktig svar betyr det at vi er flinke, og norsk skole kan ikke måle sin suksess på en bedre måte!

Eller kan den det?

Kunnskap er et verktøy

Et økt kunnskapsnivå i skolen er et mål fordi kunnskap gjør oss bedre i stand til å utvikle samfunnet i fremtiden. Kunnskap er således et verktøy for å nå våre mål.

Kunnskap om verden gjør oss bedre i stand til å utvikle det samfunnet vi ønsker. Den forteller oss noe om verden. Men kunnskap alene kan ikke fortelle oss hvilket samfunn vi ønsker og har behov for. Dette må vi finne ut av selv – gjennom samarbeid, refleksjon og dialog.

Elever må forstå sammenhengene mellom politiske, sosiale og økonomiske forhold i samfunnet, samt lære metoder for intelligent og kreativ problemløsning.

En bedre løsning?

Noen av de viktigste verdiene Dewey forutsetter i sin utdanningsfilosofi, slik som toleranse og respekt, er også nedfelt i norske læreplaner og i kunnskapsløftet. Samarbeid og dialog på tvers av tro, rase og etnisitet er verdier vi ønsker å inkludere i skolen og deretter i samfunnet vårt. Dette er verdier som kan forhindre vold, kriminalitet og urettferdighet. Å beholde en antifundamentalistisk holdning til sannhet er vesentlig for å skape det samfunnet vi ønsker.

Det er også viktig at vi innser at elevers forskjellige interesser, nysgjerrighet og kunnskapstørst er en styrke for samfunnet. Med forskjellig utgangspunkt og interesser vil vi sammen komme fram til nye løsninger og utvikle samfunnet. Derfor trenger ikke alle elever å være like flinke i alt.

Vi må gi rom for ulikheter, se det enkelte individs potensial, og samtidig danne grunnlaget for demokratiske verdier. Det finnes derfor verdier i samfunnet som er viktigere å lære elever enn å score høyt på nasjonale prøver. Samarbeid, respekt, toleranse og kreativitet bidrar til et bedre demokratisk samfunn.

Filosofien til Dewey er her et viktig bidrag.