Banning og annen faenskap

Noen ord er så negative at bare det å nevne dem kan være helt uakseptabelt. Nå skal vi glemme det et lite øyeblikk mens vi stikker vår nysgjerrige akademikernese inn i språkets stinkende rasshøl – der tabuordene holder til.

Jeg skrev masteroppgave om oversettelser av banning og andre tabuord i filmundertekster. Det jeg ville finne ut av var om det er forskjeller mellom tabuord i den engelske filmdialogen og de korresponderende norske oversettelsene i underteksten. Og hold deg fast, for her kommer svaret:

Det er forskjeller.

Men hva slags forskjeller er det? Jo, det viser seg at både grammatikken, temaet i banningen og ordenes styrke veldig ofte er forskjellig mellom originalen og oversettelsen.

Nå lurer du sikkert på hva faen i helvete som er grunnen til det, og vi kommer dit, men først må vi snakke litt om hvordan vi kan beskrive og kategorisere tabuord.

Poop, crap, feces – same shit?

Det er lett å tenke at betydningen av et ord bare defineres ut ifra hva ordet refererer til. Fitte og vagina refererer for eksempel til nøyaktig det samme konseptet, men gynekologen sier ikke «legg deg her, så skal jeg undersøke fitta di».

Den semantiske forskjellen mellom ei fitte og en vagina kaller vi konnotasjon. Konnotasjoner uttrykker ofte følelser eller holdninger hos språkbrukeren, og de skaper gjerne motsvarende følelser hos mottakeren.

Konnotasjoner har ikke nødvendigvis noen sammenheng med den bokstavelige betydningen av ordet. Det engelske ordet bitch er ikke tabu fordi det betyr «hunkjønn tilhørende hundeslekten», men snarere fordi det har sexistiske konnotasjoner.

Vi kan si at det som først og fremst kjennetegner banning og andre tabuord er sterke negative konnotasjoner som har sin rot i sosiale tabuer. Disse kan kategoriseres tematisk på følgende måte (noe forenklet):

Sex                              fuck, cocksucker, cunt, knulle, pikk

Ekskrementer           shit, piss, dritt

Blasfemi                     Jesus, hell, faen, jævla

Sexisme                      bitch, cunt, kjerring, fitte

Rasisme                      nigger, gook, honky, pakkis, svarting

Homofobi                   faggot, dyke, homse

Handikap                    retard, spastic, idiot, mongo

Annet                          bastard, bloody, pokker

Fuck og screw

Bart Simpson kan finne på å si screw you til Homer når han drar på litt, men han tar aldri «f-ordet» i sin munn. Det er fordi Fox Network har skjønt at forskjellige tabuord kan støte seerne i varierende grad, og de har valgt å sette en grense et sted mellom fuck og screw. Med andre ord kan konnotasjoner kategoriseres ikke bare etter tema, men også etter styrke.

Tabellen under er satt sammen på grunnlag av tre engelskspråklige spørreundersøkelser og én norsk med ca. 150 respondenter.

Konnotativ styrke Engelsk Norsk
Veldig mild bloody, crap, damn, hell baller, møkk, skitt/skite, pokker/pokkers, forbanna, herregud, Jesus, søren, fanken, helsike
Mild ass, bitch, Christ, God, Jesus, screw, shit, slut, tit idiot, piss, dritt, drite, kjerring, mugger, drittsekk, ræv/ræva
Moderat asshole, bastard, dick, dyke, gimp, jerk off, piss, prick, slut, wanker, whore faen, mus, pule, tispe, helvete/helvetes, jævel/jævlig, homse, homo
Sterk cock, faggot, fuck, gook, nigger, pussy, queer, retard fitte, knulle, pikk, kukk/kuk, rasshøl, hore, guling, neger
Veldig sterk cocksucker, cunt, motherfucker nigger, svarting

Tabuordenes funksjoner

Tabuord kan ha mange forskjellige funksjoner. Disse er ofte knyttet til ordenes grammatikk, og de kan tidvis være vanskelig å skille fra hverandre. Under kan vi se noen eksempler på vanlige funksjoner:

Utropsord:                              Fuck!, Shit!, Faen!, Helvete!

Kalleord:                                You asshole, Han er en pikk

Negative adjektiver:               That fucking frenchman, For et jævlig vær

Forsterkende uttrykk:            This is fucking awesome, Hva faen driver du med?

Pronominale tilnavn:              The cocksucker stole my car, Hvor er den jævelen?

Erstattende banning:              I’m too old for this shit, Hun ødela hele dritten

Bokstavelig bruk:                   His dick is small, De knulla på kjøkkenet

Hvordan forske på banning?

Da jeg hadde rammeverket for kategorisering av ordene klart, håndplukket jeg 15 filmer fulle av griseprat og fikk parallellstilt den engelske dialogen med de norske undertekstene. Dermed kunne jeg for eksempel gjøre et søk på ordet fuck og umiddelbart få opp alle forekomster av ordet sammen med de korresponderende norske oversettelsene.

Under kan vi se et typisk eksempel på en slik forekomst, i dette tilfellet fra filmen Snatch (2000):

What the fuck are you two looking at?

Hva faen er det dere glaner på?

De som har fulgt med i timen ser her at ordet fuck har en forsterkende funksjon, mens temaet er sex og styrken er sterk. Det korresponderende faen har også en forsterkende funksjon, men temaet er blasfemi og styrken er moderat.

Etter å ha gjort tilsammen 700 slike analyser hadde jeg datagrunnlag til å begynne å se etter mønstre.

Noen funn og mulige forklaringer

Her er det mye å si, så vi går rett på sak.

Det mest åpenbare er at 30% av de engelske tabuordene ikke har noen korresponderende norsk oversettelse. Man har altså «fjernet» nesten en tredjedel av tabuordene i oversettelsen. Dette kan i alle fall delvis forklares som en konsekvens av at undertekstene ofte komprimeres for å ikke distrahere seeren for lenge fra selve bildet.

Forskjeller i tema

Vi kan også se at det bannes om forskjellige temaer i den engelske dialogen og de norske undertekstene. Tydeligst er forholdet mellom kategoriene sex og blasfemi. Disse representerer henholdsvis 39% og 17% i engelsk dialog og 21% og 27% i norske undertekster.

Det ser altså ut til at amerikanere og briter banner mest om sex, mens vi banner mest om religion, trolig av historiske grunner.

Når den bokstavelige betydningen i banneordene har liten betydning (utropsord, negative adjektiver, forsterkende uttrykk, osv.) er temaforskjellene spesielt tydelig, og det er tilsvarende sannsynlig at temaet endres i oversettelsen. Det ovennevnte eksemplet fra Snatch illustrerer godt hvordan denne temaforskjellen kan utarte seg i praksis.

Forskjeller i funksjoner

Funksjoner bevares langt oftere i oversettelsen enn temaer. Dette er ikke overraskende, tatt i betraktning at funksjonene er det som bestemmer hvordan tabuordet skal tolkes, altså om det for eksempel er bokstavelig ment, en fornærmelse, et uttrykk for sinne, osv.

Hvis funksjonen er endret i oversettelsen, er det ofte et resultat av en vesentlig omskriving eller til og med en «dårlig» oversettelse, som i eksempelet under fra Love Actually (2003):

You think this is full of clothes? Like hell it is.

Tror du ryggsekken er full av klær? Drit i det.

Forskjeller i styrke

Hva så med styrken på ordene? Jo, når vi ser bort ifra de 30 prosentene som ble strøket, så sitter vi igjen med en andel på 29% av oversettelsene som har tilsvarende styrke som den engelske originalen, 16% som er sterkere og 55% som er mildere eller helt nøytralisert.

Under kan vi se et eksempel fra filmen Summer of Sam (1999) der tabuordet motherfucker har blitt nøytralisert i oversettelsen:

How ‘bout that, you motherfucker?

Hva sier du til dette, ditt svin?

I en del tilfeller er styrken forandret i oversettelsen rett og slett fordi det ikke finnes et velklingende ord eller uttrykk på norsk som har samme funksjon og samme styrke som det engelske ordet. For eksempel er det umulig å oversette ordet cunt til et norskt ord med samme funksjon og styrke fordi et slikt ord ikke eksisterer.

Allikevel er det i et betydelig antall tilfeller vanskelig å finne noen annen forklaring enn at oversetteren bevisst har valgt et mildere ord av mystiske grunner.

Vil du vite mer? Les oppgaven for faen!

  • Pingback: » Hvordan blir engelske banneord oversatt til norsk?()

  • Som tekster ble man bedt om å tone ned banningen, så disse funnene er ikke overraskende. Det er vel også velkjent at vi sverter mer med religiøse gloser her til lands. Men artig lesning, okke som.

    Men noen ganger går det galt. Her er et eksempel på et ultramildt banneord som ble til et sterkt i den norske underteksten: http://www.nrk.no/kultur/bekymret-for-kvaliteten-pa-teksting-1.8389702

    God oversetting av banning krever sin oversetter, det er sikkert.

    • Sondre Lie

      Jepp, det er ganske kjente effekter det er snakk om her. Noen ganger må man bare “late som” om man formidler noe nytt og spennende i populærvitenskapens navn;) Hovedpoenget med oppgaven var uansett å kvantisere disse effektene og se etter interessante korrelasjoner. I tillegg ville jeg foreslå en ny typologi for tabuord, basert på konnotasjoner.

      Når det gjelder nedtoning (eller forsterkning) av banning, er min mening at det bør skje i minst mulig grad. Ofte kan det forsvares når formålet er å komprimere undertekstene, men jeg ser ingen gode grunner til å aktivt tone ned f.eks. bokstavelig bruk, kalleord og andre funksjoner som ikke kan “slettes” uten videre.

      • Grammatical Gender

        Når jeg fikk opplæring som tekster, blei vi fortalt at banning i tekst oppfattes som sterkere enn banning i tale, men jeg veit ikke om det er noe empirisk belegg for dette. Det kan hvertfall forklare hvorfor praksis er slik.

        • Sondre Lie

          Ja, dette har jeg også hørt, og det er nok én grunn til at mange tekstere parfymerer undertekstene. Personlig tror jeg ikke det stemmer helt, og jeg har til gode å se noen studier eller teorier som underbygger det.

  • Sterke saker:) Gøy å lese innlegget og å få litt “mer kjøtt på beinet” til pitchen som var en av vinnerne av fjorårets Masterpitch-konkurranse. http://masterpitch.no/archives/3155