Master i økologi – hva venter deg?
Lesetid: 5 minutterMasterperioden er en av de viktigste og mest utviklende i livet. Endelig skal du kunne fordype deg i et tema du riktig brenner for et par års tid! Så var det bare å finne en oppgave på nettopp et slikt tema – hvor er den?
Det er alltid kandidater som drømmer om å få jobbe med bjørn og ulv, men alle muligheter ligger dessverre ikke åpne i mitt fagfelt; økologi. Veilederens utgangspunkt for å tilby deg en oppgave er ofte mindre romantisk. Vi har gjerne et prosjekt der vi trenger ekstra hender i felt, og da er masterstudenter en ressurs i form av ulønnet arbeidsinnsats.
Var jeg ærligere enn du ønsket nå? Slapp av! Du skal få noe igjen!
Du skal få en realistisk problemstilling, og det er rom for å vinkle oppgaven etter din interesse. Motivasjon er helt avgjørende. Jeg vil ha kandidater som banker på kontordøra, og som faktisk vil jobbe med temaer jeg selv brenner for. Har jeg ingen oppgave som du finner interessant, hjelper jeg deg gjerne med tips om andre mulige veiledere. Jeg spør aldri om karakterer, men jeg spør alltid om du har «lappen» og er vant til å klare deg selv ute under varierende værforhold.
Professor Mysterud tar gjerne med seg studentene sine på feltarbeid. Her med Masterbloggens Anna Blix.
Feltarbeid i forkant
Hovedfaget har vært i stor endring. I 1985 ble cand. real. avlagt for siste gang. Fram fra kulissene kom kandidater som hadde holdt på i opptil 10 år – trolig med mye annet enn oppgaven. Nå fikk de kniven på strupen og sluttførte. Omfanget av en cand. real. kunne nærme seg dagens PhD, og den var tykk rent fysisk. Selv ble jeg utdannet i cand. scient.-perioden (1985-2007). Veilederne fortsatte med å gi vel omfangsrike oppgaver, og feltarbeid over to sesonger og i opptil 6 måneder i året forekom. Det var en forventning i miljøet om å bruke et år ekstra i forhold til normert tid. Det største skillet mellom masteren og tidligere hovedfag er at man faktisk må fullføre på 2 år. Man kan ikke fortsette i det uendelige. Takk og pris!
Strømlinjeformingen av masteren gjør det imidlertid krevende å gi feltbaserte oppgaver. Feltarbeidet må skje på visse tider av året. I løpet av 1-2 måneder i felt skal man med sikkerhet få data nok til å belyse en interessant problemstilling. Masteren er ikke stedet for usikkert feltarbeid. Mine studenter tar nesten uten unntak feltarbeidet før de formelt tas opp som masterstudenter. Dette er en fordel for å sikre at man faktisk kan levere et godt gjennomarbeidet produkt på 2 år. Venter man med feltarbeid til sommeren midt i masteren, havner man lett på etterskudd.
Vår studentblogger Anna Blix hadde Atle Mysterud som sin veileder. Les hennes siste innlegg Å runde Blindern.
Beste skrivetips: Ikke vent!
Kom i gang med å skrive så fort som mulig! Å skrive er en prosess. Ingen skriver en ferdig tekst i første forsøk. Det å lære og å arbeide med teksten, flikke og flikke, igjen og igjen, kan være frustrerende. «Det finnes ingen endelig versjon, bare siste utkast», skal nå avdøde Arne Næss ha uttalt. Jeg kommer ikke til å gi meg før du har en godt leselig og gjennomarbeidet tekst med et klart budskap. Med «track changes» kommer du til å få fargerike dokumenter i retur. Den treningen er kanskje den nyttigste erfaringen å ha med seg videre. Men ikke vær redd for å vise meg en uferdig tekst. Det er bedre å få anvisninger før man har brukt altfor mye tid i en lite fruktbar retning.
Den skremmende «R»
Økologi har blitt et fag som krever gode statistiske ferdigheter. Mange har et anstrengt forhold til statistikk generelt og programpakken «R» spesielt. Jeg forventer at du har grunnkurset i statistikk og studiedesign, men ikke at du skal kunne klare analyser uten hjelp. Statistikk og analyser krever modning. Til å begynne med sitter vi sammen og analyserer for å få deg i gang. Jeg viser deg aktuelle script og hvordan de fungerer på en del av datasettet. Målet er at du lærer nok til å klare liknende utfordringer på egenhånd videre.
Prosess! Prosess! Prosess!
Å se på et nytt datasett er alltid like spennende. Finner du det vi forventet? Finner du ikke det vi forventet, vel, så har vi begge lært noe nytt. Og det var vel noe av poenget? Uansett, skriv resultatene inn i oppgaven med en gang! Før du sluttfører analyser, vil jeg også at du skal skrive et utkast på introduksjon for å gi «retning» til analysene. I hvert fall skal det være noen klare hypoteser og prediksjoner. Hva forventer vi helt konkret? Igjen vil det være en prosess. Analysene påvirker hva du skriver. Kanskje må oppgaven vinkles litt annerledes nå som analysene er gjort? Å få dette ned på papiret gjør igjen at du ser ting klarere, og kanskje ser hva som mangler i analysen. Prosess!
Å skrive om på noe betyr ikke at du har kastet bort tiden. Og et utkast er ikke det samme som at det er ferdig.
Det er utfordrende å skrive en god introduksjon og følge opp denne i diskusjonen. Ikke tenk: Nå må jeg skrive 10 sider diskusjon. Tenk på hva vi har lært. For hvert avsnitt, tenk igjennom hva du vil si her. Og start med det viktigste, ikke la dette komme som en overraskelse til slutt som i en krimbok. Så kan det være det samme om det blir 5 eller 15 sider diskusjon.
Å få ut potensialet
«Frustrasjon er en del av pensum» fikk min kone til svar en gang hun gikk til sin veileder for å be om råd. Jeg bruker dette utsagnet til skrekk og advarsel for meg selv. Det er naturlig å bli frustrert i perioder. Men er du frustrert, skal jeg bidra til at frustrasjonene ikke blir for store ved å være tilgjengelig, gi rask tilbakemelding, og foreslå en mulig retning videre enten det gjelder analyser eller skriving. Håpet er at du til slutt har lært noe nyttig, interessant, og at du også har fått vist ditt faglige potensial. Gir forskning mersmak, så ses vi kanskje på PhD?
