The NeverEnding Story
Lesetid: 3 minutterNå er jeg nesten ferdig, nei nå, nei nå. Å skrive en masteroppgave er en prosess som aldri tar slutt. Hvordan holder man motivasjonen oppe?
Et problem mange masterstudenter sliter med, er nye resultater som dukker opp rett før innleveringsdato. Dette har heller ikke jeg unngått: Hver gang jeg tar en tur ned på lab for å se på øgla mi “Maskot”, finner jeg nye strukturer som jeg burde ha beskrevet. Jeg har også akkurat fått 3D-skannene av dyret tilbake, noe som kun kan legges ved i publikasjonen nå. Det er en grense for hvor mye som kan tas med i en masteroppgave med en tidsfrist. Det er ikke alle som skjønner dette, heller ikke jeg.
Oppdagelser som aldri tar slutt
Man må på et punkt si stopp, noe veilederen bør hjelpe til med. Etter et rotterace med skriving har jeg nå en «omtrent» ferdigstilt oppgave på rundt 90 sider og over 23 000 ord, noe som i utgangspunktet er en «kort» oppgave. Oppgaven blir alltid mye lengre enn det man forventer og tror. Den har vært igjennom flere runder med rettinger fra tre forskjellige forskere, som ser enten på struktur eller innhold. Det er alltid litt demotiverende å se igjennom oppgaven man har fått i retur fra veiledere når den er full av røde streker. Men jeg har lært at jo flere røde streker, jo bedre resultat. Dette er noe man må bære med seg. En ting jeg har lært i denne prosessen, er at man aldri bør kalle filen som skal sendes til veiledere for “final” eller “endelig kopi”, det er den aldri. Hver eneste gang jeg ser gjennom oppgaven oppdager jeg stadig nye feil og resultater jeg har glemt å ta med, så hvordan holder man motivasjonen oppe?
Belønning i form av dinosaurer
Det er viktig å sette konkrete mål med belønninger i siste innspurt. På museet har jeg og PhD-studenten Kryzstof laget et system for å belønne hverandre for ferdigstilt arbeid; “The Dinosaur Reward chart”. For hver del av oppgaven som blir ferdig, får jeg en leke-dinosaur fra butikken av Kryzstof. For hver del av doktorgraden han får ferdig, får han en dinosaur av meg. Dette har fungert godt, og har blitt som en intern tullekonkurranse. Forskning har vist at belønning for godt arbeid hjelper på motivasjonen. Denne mekanismen er også påvist hos paleontologer, spesielt når det er lekedinosaurer involvert.
Lever i tide, eller før
I følge tilstandsrapporten for universitets og høyskoleutdannelse fra 2010, leverte over 70 % av alle masterstudenter ved UiO masteroppgaven til normert tid. Det er nemlig blitt vanskeligere å få utsatt innlevering av masteroppgaven, på grunn av strengere krav innført i kvalitetsreformen i 2003. Siden den gang har antall studenter som gjennomfører til riktig tid blitt doblet. Dette er en positiv utvikling som fører til at alle er fornøyde. Man har fortsatt rett til utsettelse dersom man er syk, har vært hjelpelærer eller har hatt permisjon. Jeg derimot er en av de få som har valgt å levere tidlig, dette er for å frigjøre meg selv for å kunne jobbe på andre prosjekter på Naturhistorisk Museum. Å levere tidlig, eller i hvert fall planlegge å levere tidlig, kan jeg anbefale til alle masterstudenter: Da har man litt tid i tilfelle noe ikke går som planlagt. Man burde absolutt ikke sette seg i den posisjon at man må døgne kvelden før innlevering for å rette småfeil eller referanser. Denne opplevelsen har et par av mine medstudenter hatt, og det vil de absolutt ikke anbefale, for resultatet blir stort sett ikke bedre av å sitte over natta. Så om du har mulighet til det, beregn litt ekstra tid!
Nå er tiden min som masterstudent og masterblogger snart slutt, og neste blogginnlegg blir sannsynligvis mitt siste. Da skal jeg beskrive resultatene fra oppgaven, og fortelle hva jeg skal gjøre etter masteren.
-
Hilde