Masterbloggen

Skogens konge og fjellets einstøing: rovdyr i Norge

Lesetid: 5 minutter

Like sikkert som at krokusen spirer om våren, er det at bjørnen kommer ut av sitt hi når det blir varmt. Rovdyrdebatten er like varm som hytteveggen i påskesol, og man skal ikke stikke snuta langt ut av forskerhiet før man blir glefset mot fra alle kanter i denne debatten. Jeg skal ikke mene noe om noe som helst her jeg sitter i min egen masteroppgave-hule, men skal presentere våre fire store rovdyr, og hva vi vet om bestandene i Norge.

De fire store

I Norge har vi altså fire rovdyr. Bjørn, gaupe, ulv og jerv. I tillegg har vi rovfuglene, der kongeørna kanskje er den det er mest debatt om. Alle er på den Norske Rødlista for 2010. Felles for alle rovdyra er at bestandene har gått kraftig ned etter man i 1846 begynte å føre statistikk over utbetalte premier for felling. I 1845 innførte man en lov som sa at rovdyra skulle utryddes. Fram til 1930 fikk man premier for å felle rovdyr. Bjørn, jerv og ulv ble fredet i hele eller deler av landet i begynnelsen av 1970-tallet. Skuddpremieordninga på gaupe ble avviklet i 1980, og kvotejakten for gaupe ble innført i 1994.

Superhelten Wolverine

Jerven er et merkelig vesen. Den ser ut som en blanding av en stor katt og og en høyrygget svart grevling med en buskete hale. Mange vil påstå at den er stygg, jeg syns den har sin sjarm. Når alle biologers store helt David Attenborough prater om et dyr, blir det dyret helt fantastisk. Bare se på denne youtube-videoen:

 

Jerven er kjempesterk (nå høres dette ut som et barnetv-program, men den er faktisk sterk!), og kan drepe bytte som er mye større en den selv. Kanskje ikke rart at det også finnes en superhelt som heter Wolverine (jerv på engelsk)? På 1930-tallet var jerven nesten utrydda. I dag har vi ca 360 individer i Norge. I 2010 ble det registrert 66 ungekull av jerv. Det nasjonale målet er 39 ynglinger. Bestanden er altså godt over det vedtatte målet. Jerven er forresten et av få dyr i Norge der hele ungekull og mødre drepes ved såkalt «hiuttak». De aller fleste andre dyreunger er beskytta fram til jaktsesongen starter på høsten, ut fra et etisk hensyn. 1 2010 ble 12 ungekull tatt ut, i 2011 9 ungekull. Det skal også nevnes at jervmora er en råtass på å lære opp ungene å fange bytte, og det går med mange mange byttedyr per ungekull i denne opplæringsprosessen. Jerven finnes fra Finnmark og ned til Oppland. Det er lisensiert jakt på jerv for å holde bestandsmålene. Du kan lese mer om jerv hos WWF Norge

Skogens konge

Det største rovdyret vi har er bjørnen. Den bjørnen vi har i Norge er i nord del av en finsk/russisk bestand, der yttergrensene for bestanden går inn på norsk land i Finnmark og Troms. Bjørnen i Sør-Norge er del av en felles skandinavisk bestand, som er i vekst. Det ble registrert 166 bjørner i Norge i 2010. Stortingets bestandsmål for bjørn er 15 ungekull i året. Man vet at bjørn yngler i Pasvik i Finnmark, men ellers er det vanskelig å registrere bjørnekull, siden binna er svært sky. Det er også vanskelig å vite presis hvor mange bjørner som finnes i Norge, siden de kan vandre veldig langt, og er veldig sky. Unge hannbjørner på leiting etter parringspartner er de som vandrer lengst. Bjørner er altetende, og spiser det den lettest kan få tak i. Alt fra dyrekadavre til humler, maur, planter og bær går ned. Du kan lese mer om bjørnen på Naturhistorisk Museum sine sider. Der står det blant annet at siste gang et menneske ble drept av bjørn i Norge var i 1906. Altså større grunn til å være redd i trafikken enn redd for bjørnen i skogen.

Gaupa, vår egen tiger.

Det eneste store, ville kattedyret vi har i Norge er gaupa. Den har karakteristiske svarte hårtotter på tuppene av ørene, leopardflekket pels og en litt kort, butt hale. Man kan tro at den har hatt fest i mammas sminkepung, med sine karakteristiske svarte striper rundt øynene. Før 1850 var gaupa vanlig over store deler av Norge, utenom Vestlandet og Nord-Norge. Som for de andre rovdyra var det storstilt jakt på gaupa, og rundt 1930 var det bestanden veldig liten. I dag har vi mellom 413 og 436 gauper i Norge. Det nasjonale målet for bestanden er 65 ynglinger, og i 2011 hadde vi mellom 70 og 74 ynglinger. Gaupebestanden reguleres ved kvotejakt, og i 2011 ble det felt 137 dyr. Det er det høyeste antallet som er felt siden 1870-tallet. Gaupa spiser helst rådyr, men tar også rein og andre dyr. I dag finnes gaupa fast på hele fastlandet, bortsett fra på Vestlandet der man bare finner den sporadisk. Les mer om gaupe på Wikipedia.

Ulven – dyret Norge elsker å hate

Ulven er det mest konfliktfylte rovdyret vi har, hvis man definerer ut fra diskusjonene på rovdyrtemasidene på miljøstatus.no. Det er også det rovdyret i Norge som er vurdert som mest truet på rødlista – det har status kritisk truet. Dette er det høyeste nivået før arten registreres som utrydda. Det er også det rovdyret vi har færrest av, i Norge ble det vinteren 2010-2011 registrert 32-34 helnorske ulver. Ulven er i stor grad et streifdyr, og et individ kan bevege seg fra Russland til Sør-Norge hvis den er på jakt etter nytt revir. Stortingets mål er at det skal være 3 ynglinger av ulv i året i Norge. Vår norske ulv er del av en svensk populasjon med tilhold i Sør-Sverige. Ulven er trua av ulovlig jakt og utlegging av giftig åte. Bestanden reguleres av lisensfelling.

For å sammenligne antall av disse bestandene med antall av deres «byttebestander» har vi i underkant av 250 000 tamrein i Norge før kalving, det slippes ca 2 millioner sau på utmarksbeite hver sommer, og det felles omtrent 35 000 elg i Norge i løpet av jakta.

God debatt!