Puslespill på paleontologisk nivå

Lesetid: 4 minutter

Har du noen gang tenkt på hvordan de fine dinosaurene man ser i museer pusles sammen? Metoden for å stabilisere og lime sammen fossile bein kalles preparering.  Her gir jeg deg hele prepareringsprosessen jeg bruker til fiskeøglen i min masteroppgave.

Foto: Espen Knutsen

Bilde av “Maskot” fra felt (Foto: Espen Knutsen)

Masteroppgaven min går ut på å beskrive en ny art av fiskeøgle fra Svalbard. De var marine reptiler som levde i havet mellom tidsperiodene trias og kritt, samtidig da dinosaurene regjerte på land. Fossilet jeg skal beskrive i masteroppgaven min er ikke et komplett skjellet, men består av en del av kroppen og en nesten komplett skalle. Alle øglefossilene teamet har funnet på Svalbard har kallenavn slik at vi kan huske dem bedre.  Øglen min heter «Maskot», siden den var øglegraverleirens maskot det året.  Denne fiskeøglen ble gravd ut i 2010, dere kan lese mer om feltarbeidet på Svalbard her: URL:http://www.masterbloggen.no/student/fantastiske-fiskeogler/. Til høyre kan man se et bilde av “Maskot” tatt i felt på Janusfjellet på Svalbard. Ikke et pent syn.

 

Et puslespill uten bilde

Øglene fra Svalbard finnes i skifer, som er i praksis 150 millioner år gammel forsteinet mudder-sjøbunn.  På Naturhistorisk museum i Oslo har vi brukt flere år til å utvikle metoder for å få disse øglene ut av sin grav og vakre igjen. Det er en svært tidskrevende prosess som kan sammenlignes med å pusle sammen et puslespill uten bilde på boksen, og der brikkene smuldrer opp om man ikke er forsiktig.  I tillegg må all skifersteinen fjernes fra kappen, og det er ikke alltid lett å skille bein fra stein. Er man i tvil så kan man slikke på biten, hvis  den henger fast i tunga er det bein.

“Forundringspakker”

Bildet viser hodeskallen til “Maskot” som er ekstremt oppsprekket og skjør

I felt så pakker vi øglene i gipskapper, som må oftest deles opp i flere biter slik at de kan løftes ut av helikopter. “Maskot” var delt opp i fire gipskapper; to  store og to små. På laben så åpnes gipskappene fra undersiden ved hjelp av en elektrisk sag. Vi åpner dem fra den siden fordi de er mindre eksponert fra elementene og er ofte bedre bevart, det blir dermed litt enklere å se hva vi har å jobbe med. I tillegg så er den siden ofte flat, slik at vi får et “pent” lokk. Etter “lokket” er fjernet møter man en vegg med skiferstein. Under feltarbeidet lar vi masse skifer være igjen i kappen for å beskytte fossilet under transport, og dette må fjernes før vi kan jobbe med beina. På denne måten kommer det alltid noen overraskelser under prepareringen, for eksempel så visste vi ikke at “Maskot” hadde en skalle før vi fjernet skiferen. Når bein er børstet frem må de stabiliseres umiddelbart, for som man ser på bildet til høyre tåler de lite håndtering. Bildet er  av hodeskallen til “Maskot” etter preparering, men den er likevel skjør og full av sprekker.

Vi bruker en løsning av en polymer kalt “mowilitt”  løst i aceton. Når vi drypper løsningen på fossilet fordamper acetonen og mowilitten limer beinet sammen. Dette kan løses opp igjen med etanol om nødvendig. Hovedkappen til maskot som inneholdt både skallen, skulderen, en del ribbein og loffen var den vanskeligste å preparere. Beina var så store og plassert oppå hverandre, slik at etter undersiden var stabilisert måtte vi gipse den igjen og preparere fra andre siden  for å stabilisere alt ordentlig. Man kan se på bildet under hvordan dette gjøres.

Viser hvordan hodekappen gipses inn for å bli preparert fra andre siden. Først flere lag med våt dopapir, så gips med metallstenger.

Tålmodighetsarbeid

Etter at fossilet er eksponert og stabilisert, begynner vi å fjerne de forskjellige beina fra kappene og lime sammen sprekkene og delene med superlim. Vi bruker en katalysator slik at superlimen tørker raskere. Det er dette som er det mest tids- og tålmodigskrevende arbeidet. Det tok meg tilsammen rundt 20 timers arbeid  å bli ferdig med interklavikelen, som er en del av skulderpartiet (se bildet under). Etter delene er ferdige, setter vi dem i nummerte kasser i skap i kjelleren på Naturhistorisk Museum. Forhåpentligvis kommer noen av dem til å se dagens lys igjen om museet får støtte til å lage en øgleutstilling. På et helt skjelett kan vi bruke flere liter med superlim, og mellom 1000-2000 arbeidstimer tilsammen. Kan ikke anbefales for utålmodige mennesker.

Bildet viser prepareringen fra interklavikelens plassingen i gipskappen til endeprodukt.

I neste innlegg får du høre mer om fiskeøgler og deres evolusjon.