Masterbloggen

Media og gruvearbeiderne i Chile

Lesetid: 2 minutter

Etter 69 dager innesperret i en gruve midt i ingenmannsland i Chile kom den første av de trettitre gruvearbeiderne opp og ble møtt av et stormende antall journalister. Ettersom jeg nå har i oppgave å skrive en kritisk analyse av hvordan britisk og norsk media dekket saken, skal jeg her gi dere et lite utdrag.

Det var en hjerteskjærende historie, nesten som en prinsessefortelling. I hvert fall ble det fremstilt som en slik fortelling. Og det har blitt kalt årets beste nyhet. Over 2000 journalister verden over var på stedet da gruvearbeiderne steg opp fra de mange kilometerne. For de som fulgte med i live-streamingen kunne man se familiemedlemmer og venner gråtende vente på mennene sine. I tiden før de kom opp fikk man vite litt om livene til mennene, hvor gamle de var og hvordan det stod til med kjærlighetslivene deres. Det var nesten som vi kjente dem allerede før de kom opp. Journalistene tilstede, inkludert hele 26 BBC journalister, fant seg til rette i Camp Hope og snakket med familiemedlemmene. I papirutgaven av The Guardian og i de andre store avisene i Storbritannia fikk vi lese, nesten hver dag, om hvordan gruvearbeiderne klarte seg der nede.

Britisk media hadde hele tiden full oppdatering om hva som skjedde i Camp Hope, med hovedfokus på hvordan det stod til med mennene og hvordan det stod til med redningsaksjonen. Men da de trettitre gruvearbeiderne kom opp, og ble mottatt med glede av hele verden, ble det veldig stille. Gruvearbeiderne har fått livene sine snudd opp ned etter disse dagene fanget nede i gruven, og har nå fått uttallige henvendelser som kan gjøre dem rike (de er jo allerede berømte). Men han som kom best ut av mineaksjonen var President Sebástian Piñera – hvor populariteten hans steg fra 50 prosent til 62 prosent, ifølge Guardian. BBC brukte så mye penger på denne historien at de må kutte ned på nyhetsdekkingen av andre internasjonale hendelser.

I disse dager er det kun noen får henvendelser i britisk presse om hvordan det går med gruvearbeiderne. Den siste historien som kom ut handlet om den spreke Edison Peña som fikk invitasjon av styret i New York maraton til å være med i løpet. I dag kan man se bilder av at han kommer i mål, fulgt av Chilenske flagg i bakgrunnen. Akk. Chile høres ut som et fantastisk land alle sammen. Men det var ingen medier ut av det jeg leste som skrev om gruveadministrasjonens ledelse. Klart nok hyller folket President Piñera nå, men hva skjer om to-tre år når det er de som skal gi sparken til hundrevis eller tusenvis av gruvearbeidere?

Dette er slike oppgaver jeg må skrive i masteren i International Journalism i London. Kom gjerne med forslag og innspill, oppgaven skal ikke leveres før om en uke!