Kreativitet og tålmodighet teller!
Lesetid: 4 minutterUte i felt er det mye som kan gå galt. Eller bedre sagt, ikke helt som planlagt.
Denne sommeren er jeg på Mauritius for å samle inn data til masteroppgaven min i tropisk økologi. Dette er første gang jeg er ute i felt på egenhånd på denne måten, og jeg var rimelig nervøs for hvordan det kom til å gå.
Veilederen min er en veldig flink og engasjert forsker og professor ved universitetet i Mauritius, og hans tid er dyrebar. Så i mellomtiden, for å få ting til å gå fortere, prøver jeg meg på egenhånd. Dette innebærer gjerne å finne alternative løsninger til utstyr som er nødvendig i felt.
Hvordan finne det man trenger?
Innkjøp av utstyr krever en liten rundtur på matbutikker, små verksted og det store søndagsmarkedet i byen som kryr av folk og produkter. Tøy, sko, frukt og tørket fisk er noe av det som man kan få tak i. Og menneskene på Mauritius er en stor blanding av alle mulige folkeslag, noe som er morsomt å observere. Mauritiske statsborgere med indisk, kinesisk, afrikansk og europeisk bakgrunn kommer hit for sine innkjøp til den kommende uken.
Etter å ha kjøpt svart tøy som vanligvis brukes til å lage hjiab, små plastikkrør som vanligvis er vannrør og sement på tube, er ”bladfellene” mine et steg nærmere ferdig. De trenger bare å bli sydd sammen av en snill, bekjent Mauritisk student som har symaskin.
Neste steg er å finne små beholdere for å smale inn eksperimentene fra skogen. Jeg var heldig å få 50 små tuber fra laboratoriet til professoren min, men jeg har 144 objekter å samle inn… på 2 forskjellige steder. Men så kommer damen jeg bor hos til redning. Hun har nemlig lenge tatt vare på alle plast- og pappbokser etter egg, og disse utgjør en perfekt størrelse for objektene mine!
Hold motet oppe
En annen utfordring viser seg å være den store monsterbilen av en 4-hjulstrekker som jeg har fått låne av professoren min og kona hans. Noen dager virker så fantastisk oppmuntrende, med solskinn, fuglekvitter og en rolig biltur ut i skogen. Selv om veien er stupbratt, gjørmete og humpete, så er nettopp denne bilen laget for å klare seg gjennom det meste.
Andre dager går alt dårlig, og man spør seg selv, hva er det som gjenstår nå. Når vindusviskerne på bilen henger seg opp midt i ruta, det regner sidelengs på grunn av den sterke vinden, 4 hjulstrekken på bilen ikke vil slå seg av, styret er seigt og rushtrafikken slår til, er det viktig å ta et par dype åndedrag for å holde roen.
Trafikkregler? Finnes det?
Trafikken i Mauritius er en annen ting. Alle gjør rett og slett som de vil. En motorvei med fartsgrense på 110 km/t har gjerne fotgjengere, syklister og løshunder som krysser veien. I tillegg til traktorer som kjører i 30 km/t blandet med sportsbiler som ligger i 130 km/t.
Folk stopper gjerne midt i veien og blokker hele trafikken. De skal jo bare en kjapp tur innom butikken på siden av veien. Men noe av det verste er vel å ende opp bak en buss. Disse stopper gjerne underveis for å plukke opp passasjerer som ikke engang står på en bussholdeplass, har ikke eget felt, og slipper ut en svart sky av diesel røyk hver gang de akselererer.
Med mindre man klarer å snike seg forbi, tar en veistrekning på 10 kilometer bak en slik buss gjerne en time. Alt dette med en bil som er speilvendt, siden man kjører på venstre siden av veien.
Alt i alt, med alle opp- og nedturer er dette en av de største opplevelsene og lærepengene i livet. Når ting blir vanskelige og man klør seg i hodet for å finne en løsning på noe som virker umulig, er det bare å ty til tålmodighet og kreativitet.
Og som mange her sier uansett hvilke store og små problemer som ligger på lur:
No problem in Mauritius.
