Masterbloggen

Konsertliv, seminarer og tekonsumering

Lesetid: 3 minutter

Etter det som føles som hundre år med ferie har jeg endelig kommet i gang med studier i den vakre byen London. Og det har jeg virkelig fått føle på meg. Jeg har de siste ukene følt på konsertlivet, hostellivet, og journalistikklivet – blant annet ved å få muligheten til å gå på flere seminarer med klassen min.

En av de mest interessante aspektene ved å være journalistikkstudent her er at vi fem i klassen får sjansen til å være med professorene våre på ulike seminarer og forelesninger. Forrige uke dro vi på seminar med journalister fra den danske avisen Jyllands-Posten som hadde en krevende diskusjon om hvorvidt man som utenrikskorrespondent kan bruke ord som ‘martyr’ og ‘terrorisme’ i sine artikler.

Under velkomstkvelden for klassen vår på universitetet var vi med på et seminar om internasjonal journalistikk i vårt århundre der deltakerne i panelet deltok med hvert sitt foredrag om dette emnet. Nyhetsanker i BBC World, Jonathan Charles, valgte å fokusere på hans bakgrunn som journalist og mente også at det dessverre har blitt mye mindre midler til utenrikskorrespondenter, hvilket vil si at det blir færre journalister som har et oversiktlig syn over det som skjer i verden og se det hele bildet. Han argumenterte dette ved å si “You can’t do that on Google!” Hans argumentering, og de andre tre i panelet, om nyhetsbildet journalister gir folket i dag er veldig interessant å høre om, spesielt når de selv bærer på så mye informasjon om dette emnet.

Og plutselig føltes dette ut som jeg skulle skrive en avhandling om disse seminarene. Til forskjell for de andre masterbloggerne, Helene Svabø og Anne Charlotte Bruheim, som har kommet godt i gang med masteroppgavene sine, har jeg ikke klart å tenke så mye på masteroppgaven min. Det som også skiller meg fra dem er at jeg skal skrive oppgaven på tre måneder neste sommer, ikke ett år. Derfor vil jeg tro, i mine britiskinfiserte te-tanker, at jeg kan forholde meg til en litt mer luftigere bloggestil enn de andre der jeg kan (som dere ser nå) skrive om te og for eksempel at jeg var nylig på en Sivert Høyem konsert som ikke hadde mer enn 200-300 folk i den knøttlille salen på utestedet Cargo. Eller jeg kan skrive om hva som skjer nede i gaten der jeg bor og kalle meg ‘citizen journalist’ som bloggere gjerne blir kalt – bare sjekk ut denne bloggen. Men slapp av, jeg skal la være å skrive type Facebook-oppdateringer.

I følge min eneste kvinnelige lærer er en god journalist en som leser noe hver dag. Nyheter på trykk og på internett, magasiner og blader, romaner, noveller, dikt, og posters på doveggen er noe av det man kan lese. Så nå henvender jeg meg til dere lesere igjen – hvis dere har noen tips og hint til hva jeg kan lese er det bare å komme med forslag! En favorittbok kanskje? Eller en forfatter? Eller vet dere om noe som skjer som kunne ha vært til interesse for meg (i London)? Bare kom med forslag, alt blir satt pris på!

Cheers