Kan innovasjon læres?
Lesetid: 4 minutterNår jeg forteller folk at jeg tar en Master i Entreprenørskap og innovasjon kommer nesten alltid denne: “Så du skal starte egen bedrift når du er ferdig du a?”, med en dårlig skjult sarkasme. Om jeg fikk en tier for hver gang noen stilte meg det spørsmålet hadde jeg sluppet å studere nettopp innovasjon, jeg hadde blitt rik bare på å bare si at jeg gjorde det.
Så derfor har jeg laget ett standard svar. Som tidligere Medier og kommunikasjons– student vet jeg at det kan være lurt å ha noen forberedet fraser på lager. Det er jo pressethåndteringens ABC, og funker også fint for folk du er på hei med.
“Ja, det kan jo hende, eller så har jo alle de store bedriftene som Telenor og Statoil ofte en innovasjonsavdeling. Kanskje jeg ender der eller så har jeg jo noen lure ideer på lager.”
Dette svaret pleier å tilfredstille folk. Da passer jeg liksom inn i den norske normen. Jeg er ikke helt gæren som tar sjansen på å bare stole på mine egen evner til å skape, jeg søker også mot de gamle gode norske som nettopp Telenor og Statoil. Det er akkurat som om innovasjon og det å ville starte for seg selv ikke passer seg. Det er kanskje også derfor Norge kommer så dårlig ut på alle målinger over hvor nyskapende vi er, noe denne undersøkelsen fra Pro Inno Europe viser. Vi er flinke på FoU, men ikke så gode på å få nye produkter og prosesser ut på markedet, som denne artikkelen fra Aftenposten basert på undersøklesen fra Pro Inno understreker. The Norwegian dream er ganske anderledes enn the American dream, og tydeligvis også anderledes enn den europeiske drømmen. Norge er liksom litt unikt og utenfor EU.
Sover vi for godt på oljeputa? Har vi det så bra at vi ikke gidder å skape noe nytt og kanskje bedre?
Allikevel så opplever jeg også med jevne mellomrom en annen reaksjon når jeg forteller hva jeg tar en master i. Fremfor at det former seg ett spørsmålstegn i de dype furene i panna på min samtalepartner så tennes det stjerner i øynene. Jeg ser at jeg nettopp ved å fortelle om mine fremtidsplaner avslørte at vi er på lag, entreprenørlaget. Samtalen går raskt fra kjedelig og tanketomt “så hva driver du med?” til drivende diskusjoner om hva innovasjon er og hvordan Norge kan bli bedre på det. Og når jeg i tillegg kan fortelle at jeg skal på Günderskolen i mars til Houston, Texas, ja da tar det av. Hadde vi levd for 100 år siden, hadde vi sovet i kø for å få billetter til Amerikabåten.
Så hvorfor studere Entreprønskap og Innovasjon?
Det er mange som mener at nettopp det å være en entreprenør eller det å skape innovasjon ikke kan læres, det er medfødte evner. Man er risikotagere, businessdrevet, tenker alltid utenfor boksen og ha evnen til å lage gull av gråstein. Det er jeg langt på vei enig i, men det betyr ikke at ikke litt teori er bra før man kjører i gang med praksisen. Derfor blir jeg irritert når jeg leser sånt som dette av @orjas: For mange tullestudier Selv om hun presiserer i etterkant at dette ikke gjelder masterstudier er det ikke sånne holdninger som løfter kunnskapsnivået og viljen til å skape i Norge. Artikler som denne lukter jantelov og kapitaljag. Klart at ikke alt kan læres, men du vil gjerne at legen som stiller diagnosen på deg har lest litt om sykdommen i forkant. Hvordan hun formidler budskapet kan hun derimot ikke lese seg til.
La meg også preisere her at det er mange som mener at enten er man en entreprenør med evner til å organisere, tenke langsiktig og har forretningsteft eller så er man en innovatør med boblende krativitet, nyskapende tanker og ser muligheter i alle problemer. At man ikke kan være begge deler, det mener jeg at det finnes nok av eksempler på at det kan man. (Les Bill Gates, Steve Jobs osv) Men dette er ett helt annet blogginnlegg!
Som den nå avdøde, Irvine Robbins, mannen bak iskremsmaker (ja, det er big business det!) sa:
“You can look at any giant corporation, and I mean the biggies,
and they all started with a guy with an idea, doing it well.”
Men bak enhver suksessfull entreprenør ligger det også mange mislykkete forsøk. Det er derfor jeg studerer det jeg gjør! Jeg vil lære hvordan jeg kan unngå de groveste feilene, de dummeste tabbene og kanskje lykkes litt lettere. Om det så er å starte for meg selv, eller bidra i en allerede eksisterende bedrift. Learning by doing er jo selvfølgelig den beste lærepenga, men noen ganger blir den opplevelsen for dyr og nederlaget for stort.
Da er det veldig kjekt og allerede ha lest bøker som for eksempel “Fra ide til ny bedrift” som kanskje kan gjøre at man ihvertfall har noe kunnskap i bånn, og en time eller to med bedriftsøkonomi er heller ikke å forakte.
Om ikke innovasjon kan læres, så kan man studere læren om det. Man kan tilegne seg kunnskap om hvordan se om en ide er levedyktig eller ei. Om man har nok kapital til å kjøre igang og om markedet ser ut til å være klart.
Viktigst av alt er allikevel innstillingen. Jeg skal nå bruke de neste to årene av mitt liv til å tenke innovasjon. Jeg kan prøve og feile, på papiret. Lære om hvordan det har blitt gjort før meg. Møte mennesker fra mange forskjellige miljøer, knytte nettverk. Til slutt, om genene vil, starter jeg noe nytt, helt selv!
Pingback: Hvorfor litteraturvitenskap? | Masterbloggen()