Masterbloggen

Jakten på fossile sjømonstre i Arktis

Lesetid: 3 minutter

Det er sen juni og jeg har på meg den tjukkeste stillongsen i skapet. Utenfor stanser et par reinsdyr i veien en hel busslast med turister. Isbreene sender gufsen vind ned de bare fjellsidene. Jeg er på Svalbard for å studere en utdødd gruppe dyr kalt marine reptiler.

Det neste året skal jeg skrive en masteroppgave om en tid i jordas historie da dyrelivet i havene var ganske annerledes enn i dag. Et øyeblikk fra denne tiden finner vi igjen som en tynn søm av knokler inne i en dal i Arktis.

Da Svalbard var dekket av hav

Spol tiden 250 millioner år tilbake, og Svalbard er langt fra den karrige, forblåste og kalde øygruppa ute i Nordishavet som den er i dag. På den tiden lå det som skulle bli Svalbard under havet: som en grunn, temperert havbukt på superkontinentet Pangea.

Triasperioden (252-201 millioner år siden) innleder tiden etter en av de mest dramatiske hendelsene i livets historie. For 252 millioner år siden døde 96 % av alt liv ut. Trolig på grunn av noen enorme, langvarige vulkanutbrudd i Sibir som forpestet atmosfæren. En slik massedød finnes det ingen like til – for utryddelsen av dinosaurene er anslaget at 75 % av dyrene døde ut.

Følg knokkelsporet

Noen ganger finner man mange knokler samlet i et avgrenset lag i bergarten, og det er dette som kalles et beinlag. Beinlaget i Flowerdalen på Svalbard kan fortelle oss mye om dyrene som levde i Borealhavet rundt 4 millioner år etter denne utryddelsen.

Det kan kanskje høres lenge ut, men flere av dyregruppene som oppstod i begynnelsen av trias, skulle fortsette å tilpasse og utvikle seg i de neste 150 millioner årene.

En ny start for livet i havet

I dag finner vi disse havlevende reptilene på land. Dette skyldes at kontinentalplaten som Svalbard er en del av ble løftet da Nord-Atlanteren åpnet seg for 36 millioner år siden. Med andre ord lenge etter at de marine reptilene hadde dødd ut.

Dette var på mange måter en eksperimentell tid for dyrelivet, da mange levemåter og områder var åpne for å erobres. Mange grupper er kjente for oss i dag, som haier, skilpadder og strålefinnede fisker. Andre er mer eksotiske, som kjempeamfibier og et mystisk dyr kalt Omphalosaurus.

En sommer som fossilstudent

Gjennom arbeidet med min masteroppgave ønsker jeg å finne ut mer om dyrene som levde i Borealhavet i begynnelsen av trias. Jeg tilbringer nå en måned av sommeren ved UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) for å lære mer om hva de ulike bergartene sier om miljøet de er dannet i, og hvordan man gjenkjenner dem. Faget heter sedimentologi og er en del av geologistudiet.

Deretter skal jeg ut i felt for å lete etter fossiler sammen med de andre Øglegraverne, gruppa jeg tilhører på Naturhistorisk museum i Oslo. I to uker skal vi kravle rundt i fjellsiden etter fossiler fra trias. Deretter har jeg fått muligheten til å være med en annen gruppe for å se om det finnes noen gode steder å lete etter knokler på østsiden av Spitsbergen. Etterpå bærer det tilbake til Naturhistorisk museum for å jobbe videre med alt vi (forhåpentligvis) finner.

Fire uker i ulltøy på fossiljakt? Det er min oppskrift på en drømmesommer.