Insulinproduserende celler

Lesetid: 3 minutter


Jeg har tenkt å starte slik tyggegummi-reklamene ofte starter ved å si “Etter et hvert måltid øker..”. Jeg har derimot ikke tenkt å snakke om pH-verdien i munnen eller henvise til skremte bakterier som flykter avgårde etter inntak av tyggis, jeg har lyst til å fortelle deg om insulinet.

Du skjønner, etter et hvert måltid brytes maten ned til blant annet sukkermolekyler som flyr rundt i blodårene dine. Da stiger blodsukkeret ditt og for at kroppen skal kunne ha nytte av dette sukkeret produseres insulin.

I forrige innlegg nevnte jeg at jeg skulle bruke alginat til å innkapsle insulinproduserende celler. Det kan kanskje være litt uklart hva dette er, hvor de kommer fra og hvordan de kan gjøre jobben sin inne i en kapsel. Derfor har jeg tenkt å dedikere dette innlegget til disse små, livsviktige cellene.

Hva er insulin?

Insulin er et hormon som skilles ut av insulinproduserende celler i leveren din som respons på sukkernivået i blodet ditt. Insulinet åpner opp kanalene som transporterer sukkermolekylene fra blodet ditt og inn i cellene som trenger dem til daglige gjøremål. I bildet under kan du se hvordan insulin ser ut.

Insulin er et hormon som forflytter sukker inn i blodårene dine

Insulin produseres i bukspyttkjertelen som ligger overfor levra di, som vist på bildet under.

Bukspyttkjertelen produserer insulin

Når insulinet fungerer slik det skal, senkes blodsukkeret igjen etter at du har inntatt et måltid. Desverre er det mange nordmenn som ikke responderer på insulin eller produserer insulin. Disse har en sykdom som kalles diabetes mellitus, kanskje bedre kjent som bare diabetes.

Diabetes

Som du sikkert vet fra før, finnes det to typer diabetes, veldig enkelt kalt diabetes type 1 og diabetes type 2.

De som lider av diabetes type 1 kalles også insulinavhengige,og må daglig sprøyte inn insulin i kroppen sin. “Hvorfor må de sprøyte det inn og hvorfor kan de ikke bare ta en tablett?” tenker du kanskje, og svaret kommer fra den sure magen din. Insulin er et hormon og hadde blitt helt knøvlet hadde det havnet i syra som befinner seg i magesekken din. Insulinet må derfor sprøytes direkte inn i blodet flere ganger daglig for at de skal overleve. De som har diabetes type 1 har en kropp som ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen og kan derfor ikke produsere insulin. Hvorfor dette skjer er fremdeles noe usikkert, men forskere tror det er en kombinasjon av arv og ukjente miljøfaktorer. Sykdommen oppdages som regel i barne-og ungdomsårene og innen da er stort sett de fleste cellene allerede ødelagte.

Kort sagt vil det si at de som lider av diabetes type 1 trenger tilskudd av insulin og dette må inntas etter hvert måltid, hver dag resten av livet. 

Diabetes type 2 kalles ofte en livsstilssykdom, men genene spiller også en rolle i sykdomsutviklingen. Mennesker som har denne typen diabetes har utviklet en resistens mot insulin; det vil si at det insulinet som produseres i kroppen ikke er nok til å holde blodsukkeret nede på et sunt og normalt nivå. De som har diabetes type 2 må også innta insulin for å opprettholde et normalt blodsukkernivå.

For de som lider av diabetes type 2 viser forskning at vekttap og omlegging av dietten senker insulinresistensen.

…igjen om min masteroppgave

Jeg jobber med å lage en kapsel som kan benyttes til å beskytte insulinproduserende celler fra immunforsvaret til mennesker med diabetes type 1. Porene i kapselen må være små nok slik at leukocyttene (de hvite blodcellene som utgjør immunforsvaret) ikke kan komme gjennom, og store nok til at næringstoffer kan komme inn og at insulinet kan komme ut. Disse kapslene kan sprøytes inn i bukhulen, som er området under bukspyttkjertelen og magesekken i figuren over. For menn kan disse kapslene også sprøtes inn i testiklene.

Tissue Engineering: Regenerering av nytt vev

Denne kapselen jeg maser om hele tiden kan også benyttes til å gro vev inne i kroppen til en person. Hvordan dette foregår vil jeg forklare i neste blogginnlegg om en måned.

 

  • Kirsten

    woooooooooooooow! Skikkelig bra! Nå gikk det opp flere lys i hodet mitt! 😀

  • Takk for at du gjør dette, at du driver slik forsking. Vokst opp med en pappa med diabetes type 1, som han fikk som liten for nesten 70 år siden. Insulinsprøyte i brun skinnmappe før han fikk “pennene”. Døde av bukspyttkjertelkreft 57 år gammel. Det var først da jeg forstod det der med sammenheng insulin og bukspyttkjertel.

  • Beate

    Hei, jeg er selv diabetiker og ble litt nysgjerrig på innlegget ditt. De kapslene du har planer om å lage, hvordan justerer du mengden av insulinet, og hva slags insulintype er det snakk om? Hurtigvirkende, slik som Humalog/Novorapid, eller langtidsvirkende?

  • Birgitte

    Hei Beate og takk for kommentaren din,

    når det kommer til justering av insulinmengden går dette av seg selv; insulinet vil diffundere ut av kapselen når blodsukkeret blir for høyt. Jeg kjenner ikke til Humalog/Novorapid, men tanken er at kapslene skal være i kroppen i 6 måneder og produsere insulin i denne perioden; så svaret blir vel at det er en langtidsvirkende type.

  • Birgitte

    Hei Vibeke,

    Det var veldig trist å høre om faren din. Tusen takk for at du leste innlegget og tok deg tid til å kommentere, det setter jeg svært stor pris på.

    Ha en fortsatt fin kveld og takk for at du delte din historie.

    Med vennlig hilsen Birgitte McDonagh

  • Anna

    Det ser ut til at du har en spennende masteroppgave foran deg! Vet du hvorfor er det sånn at de med diabetes type 2 blir resistente mot insulin? Har det noe med fettmengde i kroppen å gjøre, siden det ofte blir bedre ved vekttap?

  • Birgitte Hjelmeland McDonagh

    Hei Anna,

    ja, individer med diabetes type to vil etterhvert bli resistente mot insulin fordi de produserer så mye av det. Et sunnere kosthold medfører at produksjonen av insulin avtar (fordi man spiser mindre sukker). Når det kommer til reduksjon av fettvev refererer jeg til Wikipedia:

    “Vektreduksjon vil ofte gjøre blodsukkerbehandlingen betydelig enklere, siden fettvev forbruker uforholdsmessig mye insulin. Mosjon bidrar sterkt til reduksjon av blodsukkernivået og mengden av fettvev. Regelmessig mosjon er derfor viktig for diabetikere.”

    Tusen takk for kommentaren!