Hei der, masteroppgave!
Lesetid: 4 minutterEtter ni uker på felt i fjellet har jeg skjønt at sauer er skikkelig ålreite dyr.
Min oppgave er en del av et større forskningsprosjekt og ulike forskere og masterstudenter har allerede i 10 år sett på sauebeitets påvirkning på alt fra fugl og smågnagere til sopp og planter. Men få har studert sauens påvirkning på plantebiomasseproduksjon. Inntil nå.
Masterstudiet startet med 9 uker i felt i det norske høyfjellet. Pang, pang – rett i gang! Bare fire dager etter siste bacheloreksamen. Litt sliten og uten fullstendig oversikt over hva jeg bega meg ut på, dro jeg i felt.
Kort fortalt handler oppgaven om hvorvidt sauens beiting på fjellet påvirker plantesamfunnet der. Selv blir jeg økolog når oppgaven er ferdig om to år. Oppgaven min har inntil videre den sjarmerende tittelen ”Feedback processes in grazing ecosystems: are sheep grazing in alpine habitats affecting long-term use and productivity?”, og er tilknyttet Biologisk institutt på Universitetet i Oslo.
Naturens interaksjoner skal utforskes
Jeg valgte en master i økologi fordi jeg syns interaksjoner i naturen er noe av det som er mest spennende. Utmarksbeite er et viktig felt fordi vi har mye utmark i Norge, og det er viktig å vite hvordan resten av økosystemet reagerer på at sauer eller andre dyr beiter der. Det er mye diskutert hvorvidt beitedyr forbedrer sitt eget beite gjennom å stimulere til økt plantebiomasseproduksjon, eller om beitinga fører til et dårligere beite. Jeg håper at jeg i løpet av de neste to årene kan være med på å belyse dette, og dermed bidra til viktig økologisk forskning.
For å finne ut av hvordan sauer påvirker plantelivet i fjellet, må man finne ut hvilke vegetasjonstyper sauene foretrekker. Ikke minst må man på en eller annen måte måle hvilken påvirkning denne beitinga har på plantene. I Hol i Hallingdal har det blitt etablert et eksperimentelt design som gjør det mulig å gjøre nettopp dette. Her er 2.7 km2 fjellandskap gjerdet inn i til sammen 9 store innhegninger. Ved å ha ingen, få eller mange sauer i inngjerdingene kan man studere hvordan ulik tetthet av beitende dyr påvirker ulike deler av økosystemet.
Hver dag registreres det i hvilken vegetasjonstype sauene befinner seg i, hva de gjør og hvordan vind og vær er
Mitt feltarbeid har rett og slett vært å følge sauene i de ulike innhegningene, og hver dag registrere hvilken vegetasjonstype de befinner seg i, om de beiter eller gjør andre ting, og hvordan vær og temperatur er akkurat der akkurat da.
En… to… tre… fire…
Jeg har traska over 700 km innenfor disse 2.7 km2 i løpet av sommeren. I tillegg til å ”telle” sau har jeg også satt ut bur til å fange planter i. Burene var selvfølgelig der for å hindre at sauene spiste plantene på akkurat det spesifikke stedet, og gjorde at jeg i slutten av beitesesongen kunne se hvilke og hvor mange planter som vokser i en bestemt vegetasjonstype ved de ulike beitetetthetene.
Alle plantene som vokste i hvert bur ble i tillegg høstet, sånn at jeg kan tørke og veie dem for å ha et godt mål på hvor mye ny biomasse som har blitt dannet i hvert bur.
Praksis og teori må forenes
Nå er jeg tilbake i Oslo etter den våteste sommeren i Hallingdal på lenge. Heldigvis går det ikke lang tid før man bare husker de fine dagene med sol, og ikke alle regnværsdagene!
All plantebiomassen som ble høstet har blitt sortert og tørka, og skal straks veies. Masterfagene har begynt, jeg har fått egen lesesalsplass og det er sykt trivelig å igjen traske rundt i gangene på Biologisk institutt. Sammen med veilederen min har jeg laget en fremdriftsplan for de neste to årene, og det er bare å smyge opp skjorteermene og komme i gang med dataanalyser.
Underveis kommer jeg til å blogge her om hvordan det er å være realfags-masterstudent ved UiO. Gled deg til spennende innlegg om statistikkprogrammet R, sene kvelder med mye kaffe, og ikke minst mange og lange innlegg om hvorfor sauer er ålreite dyr.
Pingback: Hei der, masteroppgave – Anna Blix()