Masterbloggen

Fra dugnadsnasjon til innovasjonsnasjon?

Lesetid: 4 minutter

I Norge er vi gode på sosialt entreprenørskap når det kommer til vaffelsteking, loppisvakt, håndballdommer, bandytrener for jentelaget født i ´99. Listen er lang for hva foreldre gidder å stille opp på. Både for egne barns interesser, kompisene til barna, men til syvende og sist også for lokalmiljøet. Frivillig arbeid for egne poder er greit, men blir det tatt like godt i mot om det presenteres som en forretningside, en måte å tjene penger på? Neppe.

Akkurat nå debatteres sykehjemsordningen i Norge kraftig. TV2 har den ene reportasjen etter den andre som viser deprimerende eksempler på en pensjonisttilværelse som ikke ble helt som den burde. Ikke har vi tid til å passe de eldre og ikke har vi noen andre som kan gjøre det heller. Så hva skjer da, jo det sitter mange ensomme mennesker rundt om i landet og mangler et tilbud de strengt tatt fortjener. Det var jo tross alt denne generasjonen som ved hjelp av en formidabel nasjonaldugnads innsats bygget opp dette landet til det det er i dag. Satt på spissen.

Så hva kan du gjøre med det? Kanskje mer enn du tror.

Hva er sosialt entreprenørskap?

Jeg synes @2mash sa det så bra da han kom med denne definisjonen på mitt forrige blogginnlegg:

‘Sosialt entreprenørskap’ er et relativt nytt forskningsfelt, og det finnes forskjellige definisjoner. Grunnleggende kan vi si at det handler om oppstart av ny virksomhet hvor man har målsetninger om å utbedre sosiale forhold av ulik art. Noen ønsker å avgrense til kun økonomiske virksomheter (altså bedrifter), mens andre ønsker å inkludere også frivillige og non-profitt-organisasjoner, kanskje til og med innovativ virksomhet innen det offentlige. (På samme måte som at noen avgrenser ‘entreprenørskap’ til å gjelde oppstart av nye og nyskapende bedrifter, mens andre ser på entreprenørskap som en måte å utøve ledelse på).

Se wikipedia (engelsk) for mer: http://en.wikipedia.org/wiki/Social_entrepreneurship

David Bornstein har redigert en god antologi på temaet: “How to Change the World: Social Entrepreneurs and the Power of New Ideas” (Oxford University Press, 2007).

Så hva kan vi gjøre og hvorfor?

Vi har muligheter tidligere generasjoner bare kunne drømme om: vi kan studere hva vi vil, hvor vi vil og de aller fleste av oss gjør det. Som den masteren i “Entreprenørskap og innovasjon” jeg har valgt å ta. Jeg lærer så mye spennende, men veldig mye er sett fra et næringslivsperspektiv. Derfor er det fint å kunne gå på foredag av folk som Jerr Boschee som besøkte Forskningsparken for en stund siden. Han snakket på en så inspirerende og rett frem måte om dette med sosialt entreprenørskap og non- profit organisasjoner. Amerikaner som han er. Han brukte eksempler fra personer som hadde turt å si høyt fra den dagen de var ferdig med regulering:”Når jeg blir stor skal jeg jobbe med å hjelpe andre!” Og ikke som sykepleier, brannmann eller politimann, men rent ideologisk.

Det synes jeg mangler når folk rundt oss skal starte en utdannelse eller en karriere, er at vi støtter hverandre til å sette igang med de mest ambisøse prosjektene som kun handler om å bidra til at andre skal få det bedre. De aller fleste har nok en liten drøm innerst inne om å bidra på en større måte. Noen av oss gir store eller små beløper til veldedige organisasjoner, andre stiller opp for barna og deres kompiser, men noen tar den helt ut og gjør noe som virkelig har en innvirkning på andres liv. Lenge etter at de selv har gått av med pensjon. Selv er jeg så heldig at hver jul feirer jeg 1. juledag med noen av de som ikke har en like fet jul som meg. Ett ypperlig eksempel på sosialt entreprenørskap i mine øyne, nemlig “Alternativ jul”. En så fin juletradisjon startet av blandt annet Henning Holstad. I år er det 42. året det arrangeres! Tenk for hvor mange dette har reddet julen for, ikke bare for de som kommer på besøk, men minst like mye for de frivillige som er der!

Man tjener jo ikke noe penger på et iniativ som “Altertnativ jul”. Penga er jo heller ikke hovedpoenget, men det er naivt å tro at vi alle kan og vil jobbe frivillig mer en ett par timer i uka eller noen dager i året. Dessuten skal man ikke kimse av verdien av det å skape arbeidsplasser med lønn.

Moren til Jimmy Carter, Lillian Carter sa engang:

Sure I`m for helping the elderly. I`m going to be old myself some day.

Hun var ca 80 år da hun sa dette.

Jeg går for eksempler rundt med en drøm om å starte en Facebook- skole for eldre.
Så kan de lage protetsgruppene sine selv!
Gleder meg til dette er overskirften på vg.no:

“Margit (81) fikk sjokkfort 150 000 medlemmer i Facebook-gruppen sin “For oss som er ensomme og savner noen å spise napoleonskake med, sykehjemsplass til alle, nå!”

Vi går en lang vinter i vente, mitt mål er at innen våren kommer så skal jeg ha satt igang et godt iniativ med venner, som bidrar. Enten det er en bedrift med sosial samvittighet eller om det er noe mye mer konkret og litt enklere enn det.

Bli med da vel, eller enda bedre la meg får bli med deg!