Masterbloggen

Fem tips til fremtidige forskere

Lesetid: 4 minutter

Forfatter: Trine Skuland
Tittel: Karakterisering av DKK1, OPG, RANKL og TLR’er i SW982 cellemodell for synovitt
Universitet: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Fagretning: Celle- og molekylærbiologi

Er du fersk masterstudent og skal starte din egen forskning? Her er fem tips som muligens kan lette på frustrasjonen, som høyst sannsynlig vil oppstå.

Underveis i arbeidet med masteren min er det en del ting som har gått opp for meg, som jeg ikke helt hadde tenkt gjennom før jeg begynte. Du skal nå være så heldig å få et eksklusivt innsyn i min tilegnede visdom så langt – ting det kan være nyttig å ha i bakhodet før du tar fatt på den lange forskningsreisen.

1. Vær tålmodig

Tålmodighet er en av de viktigste egenskapene en forsker bør ha. Det er ikke gjort i en håndvending å kurere kreft, eller for min del,  leddgikt. Du må være innstilt på at ting tar tid, og ofte en del mer tid enn planlagt. Det kan for eksempel oppstå tekniske problemer, eller cellene kan få infeksjon. Dessuten kan det være at den hypotesen du først testet ut fører deg i en helt ny retning, som gir deg flere nye hypoteser å jobbe med. Det er mye uforutsett som kan skje i forskningsverdenen, og det gjelder å ikke la seg vippe av pinnen. Man må ikke gi opp selv om det er noe man ikke mestrer etter de hundre første gangene man har gjort det. Ok, det var kanskje litt overdrevet, men vær forberedt på å mislykkes. Som veilederen min sa til meg:

– Alle har vært kalv en gang! Øve, øve, jevnt og trutt og tappert, det er tingen!

Veilederen min er gull! Så lenge man har dyktige folk som er gode til å motivere og lære fra seg, er det ikke noe problem.

Et annet viktig punkt angående tålmodighet: ikke tro at du er ferdig med et eksperiment når du for første gang har fått brukbare resultater. Da er det bare å sette i gang med å gjøre akkurat det samme minst to ganger til. Du vet, man kan ikke konkludere med at noe er statistisk signifikant på grunnlag av bare ett eksperiment. Jo flere, jo bedre!

2. Skriv ned alt du gjør

Kan du stole på hukommelsen din? Noen kan kanskje det, men det bør man ikke gamble på når man jobber med forskning. Skriv ned hver lille ting du gjør på laben. Jeg har laget egne labprotokoller for hver eksperimenttype. Dette skriver jeg ut når jeg skal gjøre et eksperiment og henger det ved siden av meg på laben. Hvis jeg gjør noe som avviker fra den vanlige prosedyren, noterer jeg det i protokollen. Når jeg er ferdig limer jeg det inn i ei bok hvor jeg samler alt. Jeg vet at det kan være plagsomt når det mases om nøyaktig labprotokollføring på labkurs. Det kan virke unødvendig, men det er like greit å bli vant til det først som sist. Det er viktig å ha noe å se tilbake på, spesielt når man driver med langsiktige prosjekter som medisinsk forskning. Kanskje protokollen kan hjelpe deg til å finne grunnen til at eksperimentet ikke lyktes. Eller alternativt; du må jo kunne vise hva du har gjort hvis du for eksempel finner en kur.

3. Sørg for å ha peiling på statistikk

Dette tipset kunne jeg ønske jeg selv hadde tatt til meg. Jeg har jo hatt to rene statistikkfag, men det ser ikke ut til at mye av det fant seg til rette i hjernen min. Jeg er vel en ekte biolog i den forstand. Det er ikke for ingenting at det lages bøker med tittelen ”Statistics for Terrified Biologists”. En typisk biologistudent har en innebygd frykt når det kommer til oppgaver som innebærer bruk av matematiske og statistiske analyser, men faktumet er at mye av biologien krever tolkning av eksperimentell data ved hjelp av statistiske metoder. Så følg godt med i statistikkforelesningene. Eller bli bestevenn med en biostatistiker!

4. Planlegg eksperimentene

En god masteroppgave bygger på en eller flere gjennomtenkte hypoteser eller spørsmål man ønsker å besvare. Før du starter med arbeidet, les sentrale artikler og bøker som finnes på fagområdet. Prøv å forstå hva og hvorfor du skal utføre det du skal – ikke bare gjør det du får beskjed om. Det er nok vanskeligere sagt enn gjort. Man vil ofte gi et godt førsteinntrykk og er redd for å si at man ikke forstår. Men ikke tenk på det! Veilederne forventer ikke at du skal kunne alt, de forventer bare at du viser innsats og lærevilje. Det beste er jo om du prøver å finne ut av ting selv før du spør. Men uansett, før du begynner på eksperimentene, formuler hypoteser ut fra det du har lest deg opp på. Ikke formuler hypoteser slik at de passer til dine resultater etter at du har gjort eksperimentene. Dette kan ofte virke kunstig og lite gjennomtenkt, og gjør det dessuten vanskeligere å få til en god diskusjon.

5. Bruk beskyttelse

Nei folkens, jeg snakker ikke om ”one-night stands” og beskyttelse mot kjønnssykdommer. Jeg snakker om frakk, vernebriller og hansker på laboratoriet. Den HMS-ansvarlige har faktisk et poeng – det er ikke bare fordi han/hun liker å mase. For vår egen del er det dessuten viktig med frakk og hansker for å unngå å kontaminere cellene og prøvene vi jobber med. Er det anbefalt å arbeide i avtrekksskap, gjør det! Et stoff kan virke harmløst nå, men det er mange stoffer man ikke kjenner langtidsvirkningen av ennå.

 

Dette var mine råd. Jeg regner med det er andre masterstudenter  som har flere erfaringer og tips å komme med. Hva er deres tips?