Feltarbeid og sommerjobb i skjønn forening
Lesetid: 4 minutterFeltarbeidet er det de fleste masterstudenter i biologi gleder seg mest til. Inkludert meg. Og når det kan kombineres med sommerjobb, ja da kan det ikke bli stort bedre.
For en biologistudent er det ikke alltid like lett å skaffe seg relevant sommerjobb. Det har jeg selv erfart i flere år. I sommer derimot kom sommerjobben ramlende ned i hodet på meg, og den involverer attpåtil humlejakt. Enda bedre er det at jeg skal skrive masteroppgave i forbindelse med prosjektet. Summen av det hele blir ett stykk lykkelig masterstudent!

Humledronning (Bombus terrestris)i full gang med å samle nektar og pollen til sine små. Samtidig pollinerer hun løvetannen.
Et virvar av samarbeidspartnere og prosjekter
Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg har jeg fått lov til å skrive oppgave om et humleprosjekt som Bioforsk holder på med. Bioforsk samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA) på akkurat det prosjektet, og den delen som var mest interessant for meg tilhører NINA. Prosjektet er i utgangspunktet tredelt, og en av delene er faktisk i samarbeid med FAO som er landbruks- og matorganisasjonen til FN. Den tredje delen er NINAs eget prosjekt. Alle prosjektene overlapper litt, og i det store og det hele så handler de om å finne ut hvor stor betydning humlene har for pollinering av ulike landbruksvekster. En viktig del er også å finne ut hvilke landskaps- og vegetasjonstyper som er best for humlene.
Kort sagt: Hvor mye betyr humlene for vår matproduksjon, og hva kan vi gjøre for å beholde dem?
Testsesong
Jeg har enda ikke bestemt meg for problemstilling og nøyaktig hva jeg vil se på i min masteroppgave. Denne feltsesongen er jeg bare med for å se hva som egentlig gjøres og hvordan, og etter sesongen sitter jeg forhåpentligvis igjen med en god problemstilling og metodikk. Enten kan jeg bruke resultater fra ett av prosjektene, eller så kan jeg velge å gjøre feltarbeid neste sesong til en problemstilling som grenser opp mot det jeg er med på i år. Eller jeg kan gjøre en kombinasjon. Mulighetene er mange og gode. Etter en uke i felt er jeg utrolig glad for at jeg får muligheten til å gjøre det på denne måten, for jeg innså fort at det er utrolig mye jeg ikke har tenkt på før.
Økologi er en del av biologien som er veldig usikker og avhengig av en lang rekke momenter som er vanskelig å kontrollere. Det er jo tross alt naturen vi skal forske på, og den er uforutsigbar og uregjerlig. Heldigvis. Men det gjør feltarbeid og forskning utfordrende, og metodikken må virkelig planlegges nøye. I prosjektet jeg er med på er det planleggingen gjort av proffene, men likevel blir det spørsmål og ting som ikke fungerer optimalt når man kommer ut i felt. Det er neppe til å unngå, og spesielt ikke nå det er ti-tolv ulike feltarbeidere som har ulik innfallsvinkel, erfaringer og tanker om det hele.
Godværsbiologene
Ett av momentene som er veldig viktig i dette prosjektet er været. Heldigvis for meg har jeg og humlene kliss like værpreferanser. Humler er ikke glad i regn og våt vegetasjon. De er heller ikke glad i veldig lave temperaturer og mye vind, med andre ord: de liker ikke dårlig vær. Til min store glede må feltarbeidet derfor legges til varme, deilige sommerdager med tørr bakke og lite vind. Det er jo ikke vits å gå på humlejakt når humlene holder seg innendørs. Og hvis det skulle komme en regnskur når vi er i felt? Ja, da tar vi turen innom en kaffebar eller andre lokale severdigheter.
Tro det eller ei: påkrevd sol og sommer har også sine ulemper. Norske somre er jo ikke kjent for å være spesielt stabile, og det kan være langt mellom solskinnsdagene. Hvis, og når, vi støter på dårlig vær blir vi pent nødt til å utsette arbeidet, og vente til det snur igjen. Og det kan jo ta sin tid. La oss si det sånn at det er bra at det er Østlandet vi gjør feltarbeid på, og ikke i Bergensregionen.
Mer i vente
Den første perioden i felt er vel overstått, og det med bedre vær enn noen hadde turt å håpe på. Vi ble ferdige før vi hadde planlagt, og dermed ble det noen ekstra feriedager hjemme på Ås for meg før jeg vender snuten videre mot neste tur i felt. Denne gangen blir det feltkurs på Madagaskar i hele fire uker, bare for å gjøre biologinerdens drømmesommer komplett.
I humleprosjektet gjenstår det tre perioder i felt, og det skal bli spennende å se om det blir noen humler å se i sommer, og ikke minst om været er på vår side. Som om ikke nordmenn er nok opptatt av været som det er…