Masterbloggen

Fantastiske fiskeøgler

Lesetid: 3 minutter

Er det en fisk? Er det en delfin? Nei, det er en fiskeøgle!

Min masteroppgave er en del av et forskningsprosjekt som har pågått ved Janusfjellet på Svalbard. De siste 8 årene har Spitsbergen Jurassic Research Group, med paleontologen Jørn Hurum i spissen, funnet flere fossiler av marine reptiler på Svalbard. Blant disse finner vi fiskeøgler, svaneøgler og pliosaurer. Svaneøgler har lange halser og fire loffer, og ligner på “Loch Ness monsteret”. Pliosaurer er en gruppe innenfor svaneøglene, og er digre med svære hoder, fire loffer og tenner like store som agurker! Det er imidlertid fiskeøglene jeg er mest interessert i; en gruppe med delfin-liknende reptiler. Masteroppgaven min dreier seg om et fossil av en fiskeøgle som vi kaller “Maskot”, som er en av de aller eldste fiskeøglene fra perioden Jura som er funnet på Svalbard.

Øglekirkegården

Fossilene fra Svalbard kommer fra øvre Jura, ca. 150 millioner år siden. Da var Svalbard under vann og ca. på 60 grader nord, slik som Oslo er i dag. Fossilene ligger i en type bergart som kalles skifer, som egentlig er en forsteinet mudderbunn. Skifer gir ofte flattrykte, men relativt fullstendige fossiler. Noen av fossilene som teamet har funnet er nærmest fullstendige og artikulerte skjeletter, noe som betyr at de er i samme posisjon som da de levde.  Vi har funnet over 30 skjeletter på en 4 kilometer lang strekning. Dette stedet skiller seg fra andre lokaliteter ved at det finnes så mange fossile øgler; rene «øgle kirkegården».

Felt-fersking

Mitt masterprosjekt ble gravd ut et år før jeg begynte på masteren min, men jeg var med på feltarbeidet i sommer. Det var en fantastisk, men slitsom “guttetur” opplevelse. Vi var 14 stykker på feltarbeid i to uker; 6 kvinner og 7 menn.  De fleste av gutta hadde vært med alle årene, og jentene var hovedsakelig tidligere og nåværende masterstudenter. Som en nykommer i en så sammensveiset gruppe, var det skummelt å møte opp på flyplassen, med Jørn Hurum som mitt eneste bekjentskap i gruppa.  Det tok heldigvis ikke lange tiden før jeg skjønte at jeg glei rett inn i gjengen.

Vi ankom Svalbard den 1. august og dro ut til utgravingsområdet med båt og helikopter neste dag. Området vi dro til i år var Janusfjellet og Konusdalen, ca. 20 km fra Longyearbyen. Vi satte opp leir og begynte å grave umiddelbart. Teamet hadde to fossiler de fant i fjor som de ville grave ut først; to svaneøgler, “Gulley” og “Lene”. På grunn av midnattssolen, kunne vi ofte grave til langt ut på natt, når vi først ”var i gang” og ivrige etter å finne fossiler. Jeg var den første som fant fingerknoklene til “Gulley”, og gjett om jeg var stolt. Jeg var så hyper resten av natta at jeg ikke fikk sove før i 5 tiden. Opplevelsen av at du er den første som ser knoklene noen sinne, er helt ubeskrivelig. Etter å ha ligget der i 150 millioner år, så var det akkurat jeg som gravde dem opp. Kult!

«Anusfjellet»

Vi hadde også utgravinger i Konusdalen, som var en halvtime å gå fra leiren. Den ble selvfølgelig på 3-4 timer når vi leita etter nye fossiler hele veien. Vi fant 7-8 nye som holdt på å forvitre ut av fjellsiden i år. Det stedet er virkelig et mekka for paleontologer!  I Konusdalen hadde vi tre utgravninger, hvor jeg var med på to av dem. Disse var 2 fiskeøgler og en svaneøgle. Vi hadde håpet å finne en skalle på svaneøglen “Rooster”, uten hell.  Janusfjellet har fått kallenavnet “Anusfjellet” av oss fordi ingen av svaneøglene vi har funnet har hatt fullstendige hodeskaller, sannsynligvis fordi de består av tynne knokler og er skjøre.

I blogginnleggene mine fremover vil jeg fortelle mer om fossilet mitt “Maskot”, og hvordan jeg preparerer den.