En matnyttig master
Lesetid: 3 minutterMatproduksjonen må økes hvis hele verdens befolkning skal kunne gå mette til sengs. Hvordan skal vi klare dette uten å ødelegge for mye av naturen?
Masteroppgaven min skal handle om mat, nærmere bestemt hvordan den produseres, og hvordan produksjonen påvirker naturen. Den måten vi produserer mye av maten på i dag ødelegger jorden, forurenser både vann og luft, og tar livet av mange arter. Hvis vi skal klare å produsere mat til alle de kommende generasjonene på jorda må vi begynne å ta vare på naturressursene våre nå.
ET JORDE PÅ ÅS
Skal man studere landbruk her i landet havner man fort på et jorde på Ås, også kalt UMB. Jeg tilbrakte mine to første bachelor-år på dette jordet og trivdes kjempegodt med det, men trengte å strekke litt på beina det siste året.
Turen gikk til Bath i sør-England og der fikk jeg innblikk i en verden med litt andre oppfatninger enn jeg var vant med. Her snakket de så varmt og lite nyansert om genmanipulering av planter at jeg tente på alle plugger. Etter å ha følt meg som en trykkoker gjennom en hel forelesning fant jeg en artikkel hvor agroøkologi ble nevnt. Vips så falt alle mine fremtidsplaner på plass. Dette var akkurat det jeg hadde lett etter.
Agroøkologi er et fagfelt som bygger bro mellom samfunnsvitenskap, naturvitenskap og landbruk. Det fokuseres på helhetlig og langsiktig tenkning, og setter spørsmålstegn ved en del av dagens metoder. Et fantastisk år i England var over for min del. Jeg måtte tilbake til jordene på Ås og en annen tilnærming til matproduksjon enn genmanipulering.
EN ANNERLEDES MASTER
Vel tilbake på Ås tok jeg fatt på en mastergrad litt utenom det vanlige. Her skal det tenkes systemer fremfor enkeltkomponenter. Læring vektlegges på en måte jeg aldri har vært borti før. Vi som studenter skal skaffe oss selvinnsikt. Vi skal gå i oss selv for å finne ut hvordan vi lærer best. Vi testes for personlighetstype og drilles på samarbeid. Vi skal observere og reflektere. Vi skal også være klinkende klare på forskjellen mellom en observasjon og en refleksjon. Senere skal vi også analysere og forbedre. Vi skal ut i åkeren og luke og vanne, vi skal snakke med bøndene og lokalsamfunnene rundt.
Vi er en gjeng fra hele verden med en drøss med ulike utdannelser, alt fra fotograf til planteviter eller sosialantropolog. Alle disse ulike erfaringene og kunnskapsområdene skal bringes inn i gruppen og deles med de andre. Jeg merker at jeg blir utfordret på det personlige plan like mye som på det akademiske. Til å begynne med var det faktisk ganske skummelt, men nå ser jeg at det har en enormt stor verdi. Dette er en mastergrad som utdanner «lifelong learners» som ydmykt skal ut i verden og gjøre en forskjell.
HVILKEN MASTEROPPGAVE?
Nøyaktig hva masteroppgaven min skal handle om har jeg ikke landet på ennå. Å komme frem til en god oppgave er mye mer vanskeligere enn jeg trodde. Jeg hadde en forestilling om at når man hadde kommet seg til masternivå, ja da hadde man bunnløs kunnskap og aktuelle masteroppgaver tytende ut av ørene. Den oppfatningen viste seg merkelig nok å være feil.
I mitt lille informasjonsskriv om masteroppgaven står det at en masteroppgave i agroøkologi skal være viktig. Det finnes så mye viktig å ta seg til her i verden at man ikke har tid til å skrive oppgaver om tull. Det er jeg jo for så vidt veldig enig i. Men hva regnes som viktig? Oppgaven skal også gjøre en forskjell. Den skal handle om noe jeg virkelig brenner for, og det er jo så mangt. Den skal være nyskapende og unik, ingen kan ha gjort det samme før. Og så må jeg finne en samarbeidspartner, eller helst flere. Etter noen måneder med hjernen i høygir og et utall mailer sendt i øst og vest, begynner jeg endelig å nærme meg en problemstilling.
Mine innlegg her på Masterbloggen kommer til å handle om hele prosessen med å skrive masteroppgaven, men også andre relevante temaer. Et innlegg eller to om tilværelsen som masterstudent på Ås vil nok også dukke opp. Uansett hva det blir til med oppgaven, gleder jeg meg veldig til endelig å kunne ta fatt på arbeidet med den. Jeg gleder meg også til å få blogget om det her.