Masterbloggen

Celler er mine nye kjæledyr

Lesetid: 3 minutter

Forfatter: Trine Skuland
Tittel: Karakterisering av DKK1, OPG, RANKL og TLR’er i SW982 cellemodell for synovitt
Universitet: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Fagretning: Celle- og molekylærbiologi

Celler er relativt lite krevende kjæledyr. De behøver ikke å luftes og trenger bare mates et par ganger i uka. De holder heller ikke naboen våken om natten. En liten dæsj med næringsstoffer og vekstfaktorer, samt en teskje sterilteknikk og et inkubatorskap, er alt som trengs for å holde cellene i live.

Cellene jeg jobber med i min masteroppgave kalles SW982. Dette er en cellelinje som opprinnelig ble startet i 1974 på et sykehus i Texas. Cellene ble tatt fra en kirurgisk prøve av en ondartet svulst i leddvevet hos en 25 år gammel kvinne.

SW982-cellene kan, som andre kjæledyr, bestilles på nett –vel og merke for forskningsmessig hensikt. De er tilgjengelige hos ”American Type Culture Collection”; en naturvitenskapelig organisasjon som har verdens største og mest mangfoldige samling av mikrobiologisk liv. Samlingen deres består, i tillegg til ulike cellelinjer, av forskjellige bakteriearter, dyre- og plantevirus, sopp og gjær. Over 50 frysere med ultra-lav-temperatur brukes for å lagre organismene.

SW982-cellenes betydning i leddgikt

SW982-cellene er en type bindevevsceller i leddhinnen, såkalte fibroblastliknende synoviocytter (FLS). FLSer er kjent for å være sentrale i ødeleggelse av ledd ved betennelser som leddgikt. De skiller nemlig ut en type enzymer som kalles matriks metalloproteinaser (MMPer) og signalmolekyler kalt cytokiner. MMPer bryter ned kollagen, som er en gruppe proteiner som utgjør hovedbestanddelen i blant annet bindevev, knokler og brusk. Cytokiner er molekyler celler bruker for å kommunisere med hverandre, og er ofte assosiert med betennelser. Cytokiner tiltrekker og aktiverer blant annet hvite blodceller, som finnes i høye nivåer i ledd rammet av leddgikt.

SW982-cellene reagerer også selv på cytokiner, og nettopp dette utnytter vår forskningsgruppe på NTNU. Jeg stimulerer cellene med de proinflammatoriske cytokinene interleukin-1β (IL-1β) og tumornekrosefaktor-α (TNF- α) i ulike tider, for så å undersøke uttrykket av visse gener som inngår i balansen av dannelse og nedbrytning av bein.

Å dyrke celler

Celler i kultur trenger næringsstoffer for å overleve, akkurat som når de befinner seg i kroppen vår. Det er kanskje ikke så mange som har tenkt på det. En jeg kjenner sa forundret:

– Trenger celler mat?! Jeg trodde celler bare var.

Joda, celler trenger mat. SW982-cellene må mates to ganger i uka, og før vi mater dem må vi mikroskopere dem for å vurdere tilstanden deres. På menyen står det en flytende blanding av mineraler og vitaminer som kalles ”Dulbecco’s Modified Eagle Medium”. Dette mediet blir tilsatt aminosyren glutamin og 10% inaktivert blodserum fra kalvefostre (FBS). FBS inneholder blant annet hormoner og vekstfaktorer, som cellene trenger for å vokse og dele seg. I tillegg tilsetter vi antibiotikumet Gentamicin for å hindre forurensing av de sterile cellekulturene. Når vi mater cellene må vi også splitte dem. Da tar vi ut de fleste cellene av kultiveringsflasken og tar kun en liten del tilbake. Dette gjøres når cellene har dannet et tett monolag på bunnen av flasken, for å sørge for at cellene fortsetter å dele seg. Alt dette må foregå i en sterilbenk, og vi må ha på oss frakk og hansker for å hindre kontaminering.  Etter at cellene har fått stellet sitt settes de inn i et inkubatorskap som har en fuktig atmosfære, holder en temperatur på 37 °C og får tilført CO₂. Dette for å etterligne forholdene i kroppen vår, som er deres opprinnelige habitat.