Masterbloggen

To sider av samme sak

Lesetid: 3 minutter

I løpet av et halvt år som fagredaktør på Masterbloggen har jeg dannet meg en god oversikt over masteroppgavene som er skrevet på mitt eget fagfelt, kunsthistorie, i de senere årene. Ved Universitetet i Oslo er studiet av Edvard Munchs kunst et satsningsområde, dermed finnes det også et knippe masteroppgaver skrevet om Munch. Utover dette slår det meg at det er en overraskende stor spredning i oppgavenes temaer, og at det er svært få eksempler på at flere oppgaver omhandler den samme kunstneren eller det samme kunstverket.

Noe av grunnen til denne spredningen er antakelig at kunsthistorie – i likhet med en rekke andre disipliner – utgjør et lite fagmiljø i Norge. Det råder nok en forestilling om at det ikke er plass til flere eksperter på samme materiale, og at det derfor kan være taktisk å danne seg et eget kompetanseområde. Et fellestrekk for de aller fleste fagfelt er dessuten at kravet om originalitet i forskningen stadig vekk gjentas både i maler for prosjektbeskrivelser, i veiledningssituasjoner, og som et kriterium når man skal søke om forskningsmidler. I mange sammenhenger kan dette føre til at man leter etter temaer som er helt nye og uutforskede når man setter i gang med et nytt prosjekt, for eksempel en masteroppgave. Man tenker kanskje at det ikke er lurt å skrive om et emne som allerede er ”tatt”.

Noen få tilfeller har jeg likevel kommet over, der ett overgripende tema studeres i mer enn én masteroppgave. Dette gjelder blant annet for oppgavene til Solveig Lønmo og Synnøve Vik, som begge omhandler den dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson, kjent verden over for sine spesielle lysinstallasjoner. Fordi de to oppgavene ble påbegynt med kort tids mellomrom, ved NTNU i 2005 og Universitetet i Bergen i 2006, og utviklet uavhengig av hverandre, kan man ikke si at noen av dem behandler et tema som allerede var lagt beslag på. Likevel kan de brukes til å demonstrere at det verken er uheldig eller lite nyskapende når flere studenter fordyper seg i samme emne. Mellom forskningsprosjektene oppstår det nemlig en fruktbar dialog, og dette håper jeg å tydeliggjøre ved å publisere de to skribentenes egne presentasjoner av sine oppgaver om Olafur Eliasson her på Masterbloggen.

Under overskriften ”Olafur Eliasson” er det rom for variasjon og kreativitet. Tross felles utgangspunkt opererer Vik og Lønmo med ulike problemstillinger, varierende verkseksempler, spredning i sitt teoretiske materiale og dermed også selvstendige konklusjoner. Hos Lønmo er det opplevelsen av Eliassons verker som står i sentrum, oppgaven hennes støtter seg til fenomenologisk teori, der den kroppslige erfaringen av kunst vektlegges mer enn rasjonelle og ”riktige” tolkninger. Lønmo ser på hvordan Eliassons verker legger til rette for møter mellom mennesker, og antyder at Eliassons romlige installasjoner iscenesetter sine tilskuere på en måte som påvirker deres opptreden i verden. Verkets innvirkning på betrakteren blir også undersøkt i Synnøve Viks oppgave, men her vektlegges kunstverkenes politiske potensial mer enn deres evne til å skape sosiale situasjoner. Vik mener at de stadige referansene til naturen i Eliassons verker, sammen med de sosiale aspektene, åpner for en politisk erfaring der vi som publikum tvinges til å reflektere over våre omgivelser.

At oppgaver skrives med utgangspunkt i et felles tema er selvsagt ikke unikt, og absolutt ikke forbeholdt vårt fag. Videre er tanken om at flere perspektiver kan åpne for dialog og større forskningsprosjekter mer innlysende enn den er original. Jeg tror likevel at det kan være nyttig å komme med en ”reminder” om dette, og synes at det er det er ekstra fint at påminnelsen kommer fra fagfeltet kunsthistorie, som har mye av sitt utgangspunkt nettopp i ulike tolkninger og subjektive opplevelser. Faget har dessuten en lang tradisjon for ”komparative analyser”, altså det å studere to verk opp mot hverandre, ikke for å velge hvilket som er det beste, men for å la kontraster og nyanser komme tydeligere frem. Jeg håper derfor at en komparativ lesning av Lønmo og Viks tekster om Olafur Eliasson kan være til inspirasjon, også for andre fagfelt!

Les Synnøve Viks tekst ”Omveltninger i sansenes rike. Natur og politikk i Olafur Eliassons installasjoner”.

Les Solveig Lønmos tekst ”Om kunstopplevelse”.