Masterbloggen

Sound of Science

Lesetid: 3 minutter

Teatergruppen Transiteateret skal innta norske universiteter og skape debatt mellom realister og humanister.

Transiteateret fra Bergen er kjent over hele landet for sine eksperimentelle teateroppsetninger. I det nye prosjektet Sound of Science flytter regissør Tore Vagn Lid  stykket ut av teaterscenen og inn i forelesningssaler på universitetene i Norge. Videre skal de vanlige skuespillerne erstattes med forskere og studenter fra realfag og humaniora. Temaet som skal diskuteres i det som kalles for et ”scenisk seminar” er spørsmålet om mennesket er ”født sånn eller blitt sånn?”, kjent fra debatten etter NRK-programmet Hjernevask. 

Født sånn eller blitt sånn?

Regissøren i Transiteateret mener at det for tiden er en tendens til å forklare menneskelige handlinger og adferd utfra arvelige, biologiske og kjemiske prosesser. Han kaller dette for ”en ny naturalisme”, der tanken er at man er genetisk disponert for å bli blant annet skoleflink, kriminell eller psykisk syk. Man er dermed født inn i bestemte roller, og vårt liv er i stor grad forhåndsbestemt av det vi kan kalle skjebne, arv eller biologi.

Dette menneskesynet ønsker Vagn Lid å diskutere og utfordre i prosjektet Sound of Science. Han mener at det er lite rom for erfaringer og filosofisk refleksjon i den nye, rasjonelle biologismen. Naturalismen kan for eksempel antyde at depresjon skyldes mangel på bestemte stoffer i hjernen, og at vi ganske enkelt kan ”fikses” ved hjelp av riktige medisiner. Men skal vi ikke spørre om vi har våre reaksjoner fordi vi har opplevd noe vondt og vanskelig? Videre kan en konsekvens av biologismen være at vi ikke er ansvarlige for våre handlinger, vi var jo disponert for å gjøre dem fra naturens side. Betyr dette at vi ikke skal straffes for lovbrudd, eller at vi ikke er frie individer?

Teater i auditorium

I 2012 skal Transiteateret innta universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Planen er å arrangere ”teaterseminarer” i vanlige undervisningsrom på campus. I seminarene er regissør Tore Vagn Lid orstyrer, mens skuespillere gir oss ”case studies” som skal diskuteres. Kjente forskere som inntar ulike posisjoner i debatten om hvordan vi skal forstå mennesket vil fremføre forberedte replikker der de gir uttrykk for sine synspunkter. I tillegg inviteres forskere og studenter til å delta som aktører, ved å dele  innspill og spørsmål som dukker opp underveis.

Diskusjonen i auditoriet settes inn i en ramme av musikk, skuespill og bilder, noe som ikke er vanlig i seminarene som ellers foregår på universitetet. Her får vi altså en blanding av kunst, vitenskap, rasjonalitet og refleksjon, og dermed sprenger prosjektet Sound of Science den veldige splittelsen som har oppstått i debatten rundt Hjernevask-programmet.

Generalprøve

Lørdag 5. november hadde Transiteateret en forprøve på Sound of Science på Dramatikkens hus i Oslo. Tilstede i salen var forskere og fagpersoner som filosofene Espen Søbye og Anne Granberg, sosiologene Hannah Helseth og Svein Bjørkås, kunsthistoriker Jørgen Lund og rettspsykiater Randi Rosenquist. Disse ble presentert for den oppdiktede forbryteren Topsy McVeigh, og ble bedt om å avgjøre om Topsy burde dømmes for sine kriminelle handlinger eller ei, biologiske og miljømessige faktorer tatt i betraktning. Dette førte til en diskusjon av temaer som skjønnhetsidealer, estetisk erfaring, vår tilgang til egen fortid, diagnostisering av ADHD og psykopati og vitenskapens retoriske språkbruk. Både de nevnte fagpersonene og resten av publikum bidro gjennom innøvde innlegg og spontane innspill.

Som i Hjernevask var utenlandske realister representert gjennom video- og lydklipp og sitater. Kjente biovitenskaplige forskere med ulike synspunkter, slik som økonom og evolusjonsteoretiker Satoshi Kanasawa, antropolog Desmond Morris, nevroestetiker Semir Zeki og den for lengst avdøde sosialdarwinisten Herbert Spencer, talte fra høytalere plassert på stoler blant publikum.

Tal din sak!

Mens norske humanistiske og samfunnsvitenskaplige forskere tok ordet og talte sin egen sak på Dramatikkens Hus, har biologismen en internasjonal forskningsfront. Dermed ble denne siden i debatten hovedsaklig presentert indirekte, gjennom regissørens sitater og kunstneriske grep. Hvis ”ny-naturalistene” i norsk akademia ønsker å selv fronte sin sak i den debatten Sound of Science legger opp til, så gjelder det derfor for forskere og studenter som er tilhengere av et naturvitenskapelig studium av mennesket å møte opp når Transiteateret besøker deres respektive universiteter.