Sosialt entreprenørskap i Cape Town

Lesetid: 5 minutter

Mens det har vært sommer i Norge har noen brukt tiden i Sør-Afrika, det som er vinter der, til sosialt entreprenørskap. Vi er 14 stykker som har tilbrakt 3 måneder, juni-august, i Cape Town for å lære mer om og å jobbe med sosialt entreprenørskap. Jeg har fått med meg Margrete Laland til å skrive litt om våre erfaringer fra oppholdet.

Hva er sosialt entreprenørskap?

Sosialt entreprenørskap handler om å bruke entreprenørskapsmetoder til å løse samfunnsproblemer, eller som Maria Gjerpe skriver: “når entreprenørskap kobles til sosial bevissthet”. Det innebærer å bygge organisasjoner eller strukturer for å løse samfunnsproblemer på en innovativ, varig og bærekraftig måte. Hovedmålet er sosial verdiskaping, ikke å maksimere profitt. Men sosialt entreprenørskap er ikke veldedighet – inntjening og bærkraftig økonomi er en viktig del av helheten.

Sosialt entreprenørskapsprogrammet, i regi av Universitetet i Oslo, starter med forberedende kurs og forelesninger hjemme i Norge, januar-mai. Deretter drar man til Sør-Afrika for videre studier ved University of Cape Town og for å gjøre praktisk arbeid i forskjellige bedrifter og organisasjoner.

Vakkert

Cape Town må være en av de vakreste byene i verden – fjell møter himmel som møter hav. Table Mountain, Lionshead og Clifton beach for å nevne noe. Universitetet i Cape Town er ikke noe unntak, plassert i en fjellside med utsikt over hele byen.

Single story

Studieprogrammet har vært intenst og lærerikt. Det har vært større og mindre innleveringer i den akademiske biten av oppholdet – til både glede og tider lettere frustrasjon. Vi har lært mye om Sørafrikansk politikk og samfunn. Foreleserne har utfordret oss på flere punkter, blant annet våre sterotyper, eller single story. Hvor preget er vi av vår kulturelle arv og de referanserammer vi bringer med oss? For å forstå og hjelpe andre, må vi også lære om oss selv, våre oppfatninger og om dynamikken i samfunnet vi kommer til.

Sør-Afrika er spesielt, men utfordringene er ikke unike. Professor Wolfgang Thomas, en av foreleserene våre på UCT, ville at vi skulle reflektere over problemene og utfordringene i det Sørafrikanske samfunnet – og se at de ikke er så unike at man ikke kan ta lærdom av andre, eller selv være en som setter standard. Enkelte deler av Cape Town minnet om favellaene i Rio de Janeiro, for å nevne et eksempel.

Det ligger også muligheter i Cape Town og Sør-Afrika, entreprenørskapsånden virker på mange måter sterkere enn her hjemme. Tjenestetilbydere finnes overalt både i formell og uformell sektor.

Store forskjeller

Mange bet oss merke i de store forskjellene. Cape Town er en by med utpreget rikdom og fattigdom, side om side, i tydelig avdelte samfunn. Under oppbyggingen av Apartheid-systemet, som ble oppløst i 1994, ble byplanleggingen, som all annen planlegging, gjort med tanke på rase og farge. Dette har resultert i en by hvor svarte, fargede og hvite bor i ulike områder – disse sonene er adskilt ved hjelp av motorveier, jernbanespor eller elver. Dette ble gjort for at det skulle være vanskelig å omgås hverandre. Disse sosio-geografiske forskjellene vedvarer ennå i dag i større eller mindre grad.

Kompleksitet og varme

Vi har møtt fantastiske mennesker. Hver dag. De de beste opplevelsene har mange av oss hatt i townshipene i Cape Town. Townshipområdene varierer sterk i utviklingsgrad – noen områder er som en ‘hvilken som helst’forstad til en bykjerne, mens andre områder består kun av skur og veldig begrenset infrastruktur. Antallet mennesker som bor i disse områdene er usikkert ettersom folketellingene gjennomføres ved å telle antall skur innenfor et område, anta størrelsen på en gjennomsnittlig husholdning, og så multiplisere dette for å oppnå det ’totale’ antallet.

Det er mye spennende å oppleve og historier å bli fortalt. Det er samtidig også kriminalitet å forholde seg til, særlig i enkelte områder. Fokuset på sikkerhet blant hvite lokale “ikke gå ute etter det er mørkt”, “ikke ta taxi alene”, virket til tider nesten overdrevet. Hvordan skal man avveie det å ta ansvarlige valg og passe på seg selv, mot det å ha fordommer? Chris skriver: ”det er vanskelig å vite hvor grensene går.

Det er på mange måter som det finnes en varme og mistillit på samme tid –en gryende vilje til å endre samfunnsstrukturen, samtidig som vi observerte spenninger. Forskjellige samfunnsgrupper har sterke fordommer seg i mellom og på kryss av hverandre.

Prosjektene

Så, hva jobbet vi med når vi jobbet med sosialt entreprenørskap? I årets program har vi jobbet i følgende bedrifter og organisasjoner, stort sett to og to sammen:

Oppgavene vår har variert etter bedriftenes og organisasjonenes behov. Noen av oss har jobbet med strategi, finansiering og markedsføringsplaner, andre har jobbet med spesifikke prosjekter, som å planlegge festival (Big Issue’s jubileum). Margrete jobbet i Mhani Gini sammen med Bente og jeg jobbet i Cape Town Green Map sammen med Mari. Vi oppforder medstudenter til å dele inntrykk og erfaringer i komentarfeltet:)

Noe av det viktigste vi har lært er å i praksis oppleve hvordan sosialt entreprenørskap kan bidra til å bøte på blant annet fattigdom og bidra til verdighet, ved håndfaste konkrete løsninger. Vi har også erfart at i flere av bedriftene og organisasjonene er det med å tjene tilstrekkelig med penger for å være bærekraftig en utfordring, så det er viktig at sosialt entreprenørskap fokuserer også på forretnings- og entreprenørskapsdelen, ikke bare de sosiale mål. Det er nettopp bruken av forretningsmodeller til å oppnå sosiale mål som definerer sosialt entreprenørskap.

Og for dere som lurer på å ta et studieopphold i utlandet – gjør det!

  • Sexy Sadie

    Men er det ikke snedig at Sør Afrika og Simbabwe (tidligere Rhodesia) som en gang var makten på det afrikanske kontinentet må ha hjelp fra europeiske forskere for å få i gang økonomien sin igjen?

    • Gjør de egentlig det…det er noe jeg har tenkt endel på etter vi kom tilbake. Det er ingen tvil om at landet (kan i første rekke kun snakke for Sør-Afrika) har sine utfordringer å slite med. Entreprenørskapsånden var på mange måter likevel større der enn her hjemme og foreleserene fra UCT var noen av de bedre jeg har hatt. Jeg tror vi kan lære av hverandre og at ja vi kan bidra, men ikke være pådriverene? Jeg vet ikke.. Jeg tror alle oss i forbindelse med dette opplegget ble ganske ydmyke på hva man som ‘utenforstående’ kan bidra med og vi lærte mye. Skal man hjelpe til er det hvertfall viktig at det gjøres på riktig grunnlag og rette premisser (fra alle parter). Det er også interessant at for Norges del hevder jo enkelte at vi som land har det for godt til egentlig å få dreisen på entreprenørskap….Kunne være interessant å høre mer hva du mener om det.

  • Sexy Sadie

    Det nye lovverket som favoritiserer de svarte har jo skapt en massiv brain drain når det kommer til hvite sør afrikanerne fra middelklassen, de flykter i hopetall pga de blir forbigått av folk som verken har arbeidsetikk eller kvalifikasjonene.

    Beklager, men når det kommer til Afrika, så har jeg mistet illusjonene for lengst.

  • Sexy Sadie

    Ellers så generelt så synes jeg det her fokus på “entrepenørskap” og legge til rette for det er defensiv tankegang. Vi menneskene har alltid kommet på med noe bedre når det har vært nødvendig.

  • Enig i at det er når skoen trykker at man ofte får fart på ting. Når det kommer til om entreprenørskap er defensivt så er jeg ikke enig. Jeg har i stor grad mistet troen på tradisjonell bistand, det vil i mine øyne i mye større grad bidra til passitivitet og defensiv tankegang og jeg ser bl.a sosialt entreprenørskap som et alternativ til det.

  • Entreprenørskap er da på ingen måte defensivt! Heller tvert imot! De som ikke innoverer dør, mens vi som innoverer overlever. Sånn er det bare. Entreprenørskapssatsning er offensivt.

  • Sexy Sadie

    Jo, men så blir spørsmålet mitt: Hvor hen og i hvilke miljøer skjer innovasjon og entrepenørskap?

  • Innovasjon og sosialt entreprenørskap skjer der hvor man legger tilrette for det, i miljøene rundt FERD og KREM, i miljøet rundt Jan Urban Sandals stormøter, ved universiteter (blant annet Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Oslo), ved HUBen i Bergen, ved miljøene på min arbeidsplass, NTNU, og ute i både privat og frivillig sektor, samt i forskningsmiljøer (mennesker som sjeldent selv definerer seg som sosialentreprenører fordi de ikke har hørt om faget). I tillegg kan jeg nevne at det foregår en masse bevisstgjøring rundt sosialt entreprenørskap i Ungt Entreprenørskap.

    I verdenssammenheng er lista alt for lang, det undervises i sosialt entreprenørskap ved over hundre universiteter og finnes sannsynligvis sosialentreprenører i alle verdens land. Innovasjon og entreprenørskap ser der hvor folk ser behov eller utfordringer, tar tak i de, og er i stand til å skaffe seg tilgang på det virkemiddelsettet som kreves for å gjøre en oppfinnelse eller idé til virkelighet gjennom aktiv innovasjon og videre entreprenørskap.

    Under mitt besøk i Cape Town så jeg en masse eksempler på innovasjon og entreprenørskap helt fra bakkenivå i uformell sektor på gata, videre til småprosjekter som All Women Recycling, større som Oasis Association og store Ashoka-støttede nettverk som Mhani Gingi.

    Fokuset bør nå ligge i å informere offentlighet og publikum om hva som foregår slik at vi kan spredt både sosialt entreprenørskap som konsept, og i å tilgjengliggjøre for store masser det enorme virkemiddelapparatet som alltid har eksistert i næringslivet. I tillegg må man bistå folk i nettopp det å balansere mellom å drive 100 % kommersielt og det å skulle drive 100 % ideelt. Sosent befinner seg i spennet mellom de to og høster det beste fra begge sektorer.

    Be gjerne om linker til enkelteksemplene mine.