Sosialt entreprenørskap i Cape Town
Lesetid: 5 minutterMens det har vært sommer i Norge har noen brukt tiden i Sør-Afrika, det som er vinter der, til sosialt entreprenørskap. Vi er 14 stykker som har tilbrakt 3 måneder, juni-august, i Cape Town for å lære mer om og å jobbe med sosialt entreprenørskap. Jeg har fått med meg Margrete Laland til å skrive litt om våre erfaringer fra oppholdet.
Hva er sosialt entreprenørskap?
Sosialt entreprenørskap handler om å bruke entreprenørskapsmetoder til å løse samfunnsproblemer, eller som Maria Gjerpe skriver: “når entreprenørskap kobles til sosial bevissthet”. Det innebærer å bygge organisasjoner eller strukturer for å løse samfunnsproblemer på en innovativ, varig og bærekraftig måte. Hovedmålet er sosial verdiskaping, ikke å maksimere profitt. Men sosialt entreprenørskap er ikke veldedighet – inntjening og bærkraftig økonomi er en viktig del av helheten.
Sosialt entreprenørskapsprogrammet, i regi av Universitetet i Oslo, starter med forberedende kurs og forelesninger hjemme i Norge, januar-mai. Deretter drar man til Sør-Afrika for videre studier ved University of Cape Town og for å gjøre praktisk arbeid i forskjellige bedrifter og organisasjoner.
Vakkert
Cape Town må være en av de vakreste byene i verden – fjell møter himmel som møter hav. Table Mountain, Lionshead og Clifton beach for å nevne noe. Universitetet i Cape Town er ikke noe unntak, plassert i en fjellside med utsikt over hele byen.
Single story
Studieprogrammet har vært intenst og lærerikt. Det har vært større og mindre innleveringer i den akademiske biten av oppholdet – til både glede og tider lettere frustrasjon. Vi har lært mye om Sørafrikansk politikk og samfunn. Foreleserne har utfordret oss på flere punkter, blant annet våre sterotyper, eller single story. Hvor preget er vi av vår kulturelle arv og de referanserammer vi bringer med oss? For å forstå og hjelpe andre, må vi også lære om oss selv, våre oppfatninger og om dynamikken i samfunnet vi kommer til.
Sør-Afrika er spesielt, men utfordringene er ikke unike. Professor Wolfgang Thomas, en av foreleserene våre på UCT, ville at vi skulle reflektere over problemene og utfordringene i det Sørafrikanske samfunnet – og se at de ikke er så unike at man ikke kan ta lærdom av andre, eller selv være en som setter standard. Enkelte deler av Cape Town minnet om favellaene i Rio de Janeiro, for å nevne et eksempel.
Det ligger også muligheter i Cape Town og Sør-Afrika, entreprenørskapsånden virker på mange måter sterkere enn her hjemme. Tjenestetilbydere finnes overalt både i formell og uformell sektor.
Store forskjeller
Mange bet oss merke i de store forskjellene. Cape Town er en by med utpreget rikdom og fattigdom, side om side, i tydelig avdelte samfunn. Under oppbyggingen av Apartheid-systemet, som ble oppløst i 1994, ble byplanleggingen, som all annen planlegging, gjort med tanke på rase og farge. Dette har resultert i en by hvor svarte, fargede og hvite bor i ulike områder – disse sonene er adskilt ved hjelp av motorveier, jernbanespor eller elver. Dette ble gjort for at det skulle være vanskelig å omgås hverandre. Disse sosio-geografiske forskjellene vedvarer ennå i dag i større eller mindre grad.
Kompleksitet og varme
Vi har møtt fantastiske mennesker. Hver dag. De de beste opplevelsene har mange av oss hatt i townshipene i Cape Town. Townshipområdene varierer sterk i utviklingsgrad – noen områder er som en ‘hvilken som helst’forstad til en bykjerne, mens andre områder består kun av skur og veldig begrenset infrastruktur. Antallet mennesker som bor i disse områdene er usikkert ettersom folketellingene gjennomføres ved å telle antall skur innenfor et område, anta størrelsen på en gjennomsnittlig husholdning, og så multiplisere dette for å oppnå det ’totale’ antallet.
Det er mye spennende å oppleve og historier å bli fortalt. Det er samtidig også kriminalitet å forholde seg til, særlig i enkelte områder. Fokuset på sikkerhet blant hvite lokale “ikke gå ute etter det er mørkt”, “ikke ta taxi alene”, virket til tider nesten overdrevet. Hvordan skal man avveie det å ta ansvarlige valg og passe på seg selv, mot det å ha fordommer? Chris skriver: ”det er vanskelig å vite hvor grensene går.”
Det er på mange måter som det finnes en varme og mistillit på samme tid –en gryende vilje til å endre samfunnsstrukturen, samtidig som vi observerte spenninger. Forskjellige samfunnsgrupper har sterke fordommer seg i mellom og på kryss av hverandre.
Prosjektene
Så, hva jobbet vi med når vi jobbet med sosialt entreprenørskap? I årets program har vi jobbet i følgende bedrifter og organisasjoner, stort sett to og to sammen:
- Original T-Bag Design– design-produkter av brukte t-poser gir arbeid til arbeidsløse
- Mhani Gingi – business trening og mentorship for kvinnlige entreprenører
- Zip Zap Circus School – gratis sirkustrening for barn
- The Big Issue -South Africa – arbeidsskapendetiltak ved salg av magasinet
- Cape Town Green Map – karttjeneste for økt miljøbevisthet og grønne valg
- Oasis Association – arbeidsplasstiltak for utviklingshemmede v. resirkulering og bakeri
- Monkey Biz – produksjon av perledyr gir arbeid til damer i townshipene
Oppgavene vår har variert etter bedriftenes og organisasjonenes behov. Noen av oss har jobbet med strategi, finansiering og markedsføringsplaner, andre har jobbet med spesifikke prosjekter, som å planlegge festival (Big Issue’s jubileum). Margrete jobbet i Mhani Gini sammen med Bente og jeg jobbet i Cape Town Green Map sammen med Mari. Vi oppforder medstudenter til å dele inntrykk og erfaringer i komentarfeltet:)
Noe av det viktigste vi har lært er å i praksis oppleve hvordan sosialt entreprenørskap kan bidra til å bøte på blant annet fattigdom og bidra til verdighet, ved håndfaste konkrete løsninger. Vi har også erfart at i flere av bedriftene og organisasjonene er det med å tjene tilstrekkelig med penger for å være bærekraftig en utfordring, så det er viktig at sosialt entreprenørskap fokuserer også på forretnings- og entreprenørskapsdelen, ikke bare de sosiale mål. Det er nettopp bruken av forretningsmodeller til å oppnå sosiale mål som definerer sosialt entreprenørskap.
Og for dere som lurer på å ta et studieopphold i utlandet – gjør det!
-
Sexy Sadie
-
Sexy Sadie
-
Sexy Sadie
-
Line Barkved
-
Chris
-
Sexy Sadie
-
Chris