Masteroppgaver som barnehagelærernes egen kunnskapsproduksjon
Lesetid: 2 minutterI en serie innlegg vil jeg dele poenger fra min masteroppgave i barnehagepedagogikk der jeg undersøkte norske masteroppgaver i pedagogikk.
Jeg hadde lest om flere masteroppgaver i barnehagepedagogikk før jeg begynte eget masterstudie, men jeg savna en oversikt over andre avhandlinger. Et oppdrag jeg påla meg var å lage denne oversikten for (meg sjøl, og) andre interesserte. Dette første innlegget dreier seg om oppgavens hvorfor.
Barnehagepedagogikk står i flere konflikter
I 2013 gjennomgikk profesjonsutdanningen førskolelærerutdanning et hamskifte. Tidligere var pedagogikken det hegemoniske faget i utdanningen, mens det ikke finnes som eget fag lenger i en organisering rundt kunnskapsområder. I 2015 kom det også et høringsutkast for den nye lærerutdanningen, der de hadde bytta ut begrepet pedagogikk med profesjonkunnskap. Faget pedagogikk, og ikke minst dens kritiske essens, kan her usynliggjøres.
Historisk sett er pedagogikk en ung disiplin i Norge som måtte hente kunnskap og kompetanse fra andre tradisjoner som for eksempel psykologi, (idé)historie og så videre. Historien ser ut til å gjenta seg. På nytt utgir flere fagdisipliner seg for også å være pedagogikk. Barnehageforskningen står i fare for å bli tatt over av andre forskningstradisjoner (igjen). Sågar ligger i skrivende stund et høringsutkast til ny rammeplan for barnehagen ute der dens samfunnmandat og innhold kan få en ny retning.
Egen kunnskapsproduksjon
I mitt eget arbeid håpet jeg at jeg kunne få øye på vår kollektive forståelse av barnehagepedagogikk. Jeg kunne ikke minst synliggjøre (barnehage)pedagogikk som fag ved å lage en kunnskapoversikt, og formidle profesjonens egen kunnskapsproduksjon. Masterbloggen sin kapasitet som forskningformidler kan være med å spre denne kunnskapen.
Da jeg undersøkte masteroppgaver i barnehagepedagogikk har jeg gått ut ifra at masterstudentene har pedagogikk- og/eller barnehagelærerutdanning fra før av. Det vil si at dette er barnehagelærere som gjør forskningsarbeidet i en masteroppgave.
En masteroppgaves størrelse legger begrensinger på hvilke spørsmål den kan besvare, men det er spørsmål som pedagogene sjøl stiller og som de trenger svar på. Det er interessant å se på hvilke spørsmål de stiller for å se hvor skoen trykker. Et tydelig eksempel på at vi tar ansvar for eget kunnskapsbegjær er behovet for mer kunnskap om de yngste barna i barnehagen. Blant de 195 masteroppgavene jeg har klart å grave fram er de yngste barna blant de mest undersøkte emnene.
En appell til barnehager og masterstudenter
Nå som jeg ikke lenger er student har jeg heller ikke tilgang til høgskolens abonnementer på forskningsstidsskrifter utenom open access-varianter. Imens vi venter på mer open access-forskning, så ligger masteroppgavene der ute – fritt tilgjengelig på nettet.
Dette kan være en innfallsport for barnehager til å drive eget utviklings og fornyingsarbeid. I stedet for å leie inn dyre foredragsholdere, kjøpe inn pedagogiske programmer eller ukritisk ta imot pålegg fra barnehageeiere så kan barnehagelærernes egen forskning brukes.
For at masteroppgavene skal kunne brukes av barnehagene så trenger de også å formidles og gjøres tilgjengelige. Har du skrevet en masteroppgave så er første trinn å legge den tilgjengelig på høgskolenes og universitetens databaser for masteroppgaver (såframt det er etisk mulig å gjøre det). Deretter må den videre ut. Vi i Masterbloggen kan være en formidler av din masteroppgave til profesjonen og andre.
I en tid hvor barnehagen er et viktig interesseområde for politikere, forskere, økonomer og markedskrefter trenger profesjonens egen forskning å belyses. Den har ligget ganske godt gjemt, men sammen kan vi få den fram for engasjerte og kritiske lesninger.
I de framtidige innleggene vil jeg ta for meg hvordan masteroppgaver iscenesettes i barnehagepedagogikk, og noen av de ubevisste praksisene de har.
