Masterbloggen

Hvem er årets masterblogger?

Lesetid: 5 minutter

Masterbloggen fyller 1 år 25 januar. Ett år er gått. Over hundre uteksaminerte masterstudenter har blogget om sine oppgaver. Av disse har fagredaktørene plukket ut ti favoritter. Nå trenger vi hjelp til å plukke ut årets innlegg. Vi vil kåre årets masterblogger!

Vi startet Masterbloggen med et mandat: Gjør kunnskapen masterstudenter produserer tilgjengelig. Hvert år leveres hopetall med masteroppgaver til sensur. Studenter velger ut et forskningsprosjekt ut i fra egne interesser, etter et langt studieløp. Prosjektene er forankret av vitenskapelig metodikk og veiledet av vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter. Det virket ikke hensiktsmessig at denne kunnskapen skulle støve bort i biblioteker og digitale arkiver. Derfor kom vi opp med ideen om Masterbloggen.

I utgangspunktet tenkte vi bloggen skulle ligge i skjæringspunktet mellom blogg og tidsskrift. Etter tre måneder på lufta så innlegget “Au, det gjør vondt i skjæringspunktet” dagens lys. Vi ga kanskje litt slipp på tidsskriftstankene. Men Hege Duckert sa noen ord på årets tidsskriftsdag som fikk meg til å tenke at endel av tidsskriftfilosofien er verdt å ha med seg.

“Et godt tidskrift skal ha språklige, gjerne litterære ambisjoner og en vilje til formidling og dialog. Et lukket tidsskrift er en selvmotsigelse. Et godt tidsskrift skal gi ny kunnskap, og utfordre vedtatte sannheter. Det ligger i formatet at tidsskriftet skal gå i dybden og stoppe tiden en liten stund for den som leser. Å sette seg ned med et utmerket tidsskrift skal gi deg den følelsen som kona til Tolstoj beskrev, da hun renskrev notatene hans til Krig og Fred: ”I blant forekommer det meg som om det ikke er din roman som er så god, men jeg som er så klok””.

Bloggens form er kort og krever lidenskap: At skribenten har noe på hjertet, enten det dreier seg om et varmt forsvar eller et kaldt oppgjør. En akademiker er ofte deskriptiv, distansert og bevepnet til tenna med disclaimers. Det representerer en utfordring når vi skal løse opp fagterminologien og åpne opp de akademiske argumentene.

Masterbloggen skal minske gapet mellom akademia og allmennheten. Inspirert av Hege Duckerts ord om tidsskrift sier vi at dette er ambisjonen for Masterbloggen: Om hun ikke skal rive ned elfenbenstårn, skal hun i hvertfall bygge stiger opp til vinduene. Når dette lykkes, vil ikke bare bloggens lesere, men hele offentligheten ha glede av det nedlagte arbeidet.

Fagredaktørene fikk i romjulen i oppdrag å plukke ut sine favoritter. Maks to. Ikke nødvendigvis fra egen portefølje. Disse utgjør nå 10 innlegg. Selvsagt vanskelig å velge ut fra enormt mange gode innlegg som har vært postet i løpet av året. Vi trenger hjelp til neste etappe.

En vinner skal kåres, og kåringen står våre lesere for. Det kan stemmes i poll og det kan stemmes i kommentarfelt. Vi vil gjerne vite hvorfor du har satt pris på et spesifikt innlegg og vil gi det din stemme. Det vil gi ekstra poeng til innlegget og vi vil se hva som fenger. Om du ikke vet allerede hvilket innlegg du vil gi din stemme, ta en titt på linkene under pollen.

Premie!

Innlegget som får flest stemmer i poll og kommentarfelt blir publisert i Dagens Næringsliv. Forfatteren vil også få et gavekort på 500,- fra Akademika. Hvilket innlegg fortjener mest videre eksponering og gave til forfatter?

[poll id=”2″]

Hvilket er din favoritt?

Den vanskelige åpenheten av Sindre Bø

“Det norske politiet praktiserer ulik medieprofil når etterforskning av økonomisk kriminalitet skal offentliggjøres. Og ledelsen ved Universitetet i Stavanger fremstår som hårsår for kritikk og sår tvil om den er genuint interessert i kontroversiell debatt.”

Seremonier mellom de syv fjell av Lene Sørstrønen Heggland

Hvordan skape et offentlig seremonibygg for dem som ikke ønsker å bruke, eller ikke får lov til å bruke, kirken eller andre eksisterende seremonilokaler?

 Et bygg som kan brukes ved overgangsseremonier som gravferd og vielse, et verdig og høytidspreget alternativ til kirken, et rom hvor man ikke behøver ta stilling til egen eller andres tro for å føle seg velkommen.

Visuell læring av Nina Lysbakken

Hvordan er det egentlig å være skoleelev i dag? Hvilke forventninger ville du hatt som elev, og hvilke forventninger innfris? Se for deg deg selv i rollen som 13-åring. Klassen, hobbyer, venner, hjemmelekser og måten du tenker på. Hvis du setter denne opplevelsen sammen med informasjonssamfunnet i 2010 – hva får du?

Klimasårbarhet blant nordmenn av Cathrine Ruud

Sårbarhet har vokst fram som et viktig konsept innenfor klimaforskning og politikk, men det kan være forvirrende. Konseptet samler flere forskjellige forskningsfelt som ofte har ulikt syn på hva begrepet bør inneholde. Oppgaven til Cathrine Ruud viser at vi må skille mellom objektiv sårbarhet, som forskere ofte jobber ut ifra, og subjektiv sårbarhet, som individer relaterer seg til. Det er nødvendig å integrere psykologi i klimaforskningen for å få en bedre forståelse av hva vi kan gjøre for å få sårbare grupper til å gjøre nødvendige tilpasninger.

Bloggpraksis som lært selvrepresentasjon av Karoline Tømte

De siste årene har det har blitt mer og mer vanlig for mennesker å bruke internett til å fortelle historier om seg selv. Spesielt har antallet nye blogger vokst betraktelig det siste året. De mest populære bloggene handler ikke lenger om demokrati og politikk, men om hverdagsliv og enkeltpersoners tanker og følelser.

Hva er en tegneserie? av Ingrid Sande Larsen

Etter å ha jobbet som tegneserieredaktør en stund, måtte jeg til stadighet diskutere to ting: En nedvurdering av tegneserier som noe annenrangs og “bare for barn”, og en uklarhet i begrepsapparatet omkring hva tegneserier er. I denne delen av min masteroppgave Tegneseriens teori og estetikk. Bekymringer og byggesteiner i en ny kunstart (2008) ser jeg litt på det siste, men kommer likevel ikke helt utenom det første.

Egypt: Lang ferd mot demokrati av Sigmund Aas

Hvorfor er det slik at Midtøsten er det eneste området i verden med en negativ demokratisk utvikling? Og hvorfor er det tilsynelatende en kruttønne av evige konflikter og autoritær undertrykkelse? For å prøve å komme noe nærmere dette svaret ville jeg fokusere på menneskerettighets- organiasjonenes rolle i å promotere sivile og politiske rettigheter.

Kristenrettens kriminalisering av tradisjonelle kvinneroller av Marianne Pahle

Religionsskiftet førte til omfattende rolleendringer for kvinner i det offentlige og det private liv. Respekterte kvinneroller i førkristen tid ble fratatt dem og kunne ikke lenger utøves i lovlige former. Kristenrettenes syndiggjøring av kvinnekjønnet påførte henne statustap i arbeidsmessig sammenheng og undergravde således basis for kvinnemakt, skriver Marianne Pahle.

De som bygger Oslo av Ina Smith-Meyer

At de som i dag sørger for å bygge landet har rett på anstendige arbeidsforhold slik de som tidligere bygde landet hadde, bør ikke være vanskelig å enes om. ”Marek” jobber for lønninger så lave som 17 kroner i timen samtidig som han sjelden vet mer enn noen dager i forveien om han har arbeid den neste uka. Han bor i en brakke der han deler både toalett og kjøkken med et stort antall kolleger, og blir trukket betraktelig i lønn for denne boligen.

Lederskap versus galskap av Siri Bløteskjær

Fritjof Nansen blir av ettertiden sett på som en stor leder, men historien forteller at det var ren flaks at han og Hjalmar Andersen ble funnet oppe i isødet. Det kunne utmerket godt endt med at de hadde omkommet. Hva ville Nansens ettermæle i så fall vært? Sannsynligvis ville Nansen da blitt sammenlignet med Ingeniør André, som gjerne beskrives som en galning som trodde han kunne nå Nordpolen i en luftballong. Så hårfin er balansen mellom å bli geni- eller helteerklært og det å bli erklært som gal.

Vi takker for alle bidrag vi har fått i 2010. Både innlegg, deling av innlegg og kommentarer. God lesing, og husk: Din stemme teller!