Hvem er årets masterblogger?

Lesetid: 5 minutter
One year in one image av Eirik Solheim

One year in one image av Eirik Solheim

Masterbloggen fyller 1 år 25 januar. Ett år er gått. Over hundre uteksaminerte masterstudenter har blogget om sine oppgaver. Av disse har fagredaktørene plukket ut ti favoritter. Nå trenger vi hjelp til å plukke ut årets innlegg. Vi vil kåre årets masterblogger!

Vi startet Masterbloggen med et mandat: Gjør kunnskapen masterstudenter produserer tilgjengelig. Hvert år leveres hopetall med masteroppgaver til sensur. Studenter velger ut et forskningsprosjekt ut i fra egne interesser, etter et langt studieløp. Prosjektene er forankret av vitenskapelig metodikk og veiledet av vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter. Det virket ikke hensiktsmessig at denne kunnskapen skulle støve bort i biblioteker og digitale arkiver. Derfor kom vi opp med ideen om Masterbloggen.

I utgangspunktet tenkte vi bloggen skulle ligge i skjæringspunktet mellom blogg og tidsskrift. Etter tre måneder på lufta så innlegget “Au, det gjør vondt i skjæringspunktet” dagens lys. Vi ga kanskje litt slipp på tidsskriftstankene. Men Hege Duckert sa noen ord på årets tidsskriftsdag som fikk meg til å tenke at endel av tidsskriftfilosofien er verdt å ha med seg.

“Et godt tidskrift skal ha språklige, gjerne litterære ambisjoner og en vilje til formidling og dialog. Et lukket tidsskrift er en selvmotsigelse. Et godt tidsskrift skal gi ny kunnskap, og utfordre vedtatte sannheter. Det ligger i formatet at tidsskriftet skal gå i dybden og stoppe tiden en liten stund for den som leser. Å sette seg ned med et utmerket tidsskrift skal gi deg den følelsen som kona til Tolstoj beskrev, da hun renskrev notatene hans til Krig og Fred: ”I blant forekommer det meg som om det ikke er din roman som er så god, men jeg som er så klok””.

Bloggens form er kort og krever lidenskap: At skribenten har noe på hjertet, enten det dreier seg om et varmt forsvar eller et kaldt oppgjør. En akademiker er ofte deskriptiv, distansert og bevepnet til tenna med disclaimers. Det representerer en utfordring når vi skal løse opp fagterminologien og åpne opp de akademiske argumentene.

Masterbloggen skal minske gapet mellom akademia og allmennheten. Inspirert av Hege Duckerts ord om tidsskrift sier vi at dette er ambisjonen for Masterbloggen: Om hun ikke skal rive ned elfenbenstårn, skal hun i hvertfall bygge stiger opp til vinduene. Når dette lykkes, vil ikke bare bloggens lesere, men hele offentligheten ha glede av det nedlagte arbeidet.

Fagredaktørene fikk i romjulen i oppdrag å plukke ut sine favoritter. Maks to. Ikke nødvendigvis fra egen portefølje. Disse utgjør nå 10 innlegg. Selvsagt vanskelig å velge ut fra enormt mange gode innlegg som har vært postet i løpet av året. Vi trenger hjelp til neste etappe.

En vinner skal kåres, og kåringen står våre lesere for. Det kan stemmes i poll og det kan stemmes i kommentarfelt. Vi vil gjerne vite hvorfor du har satt pris på et spesifikt innlegg og vil gi det din stemme. Det vil gi ekstra poeng til innlegget og vi vil se hva som fenger. Om du ikke vet allerede hvilket innlegg du vil gi din stemme, ta en titt på linkene under pollen.

Premie!

Innlegget som får flest stemmer i poll og kommentarfelt blir publisert i Dagens Næringsliv. Forfatteren vil også få et gavekort på 500,- fra Akademika. Hvilket innlegg fortjener mest videre eksponering og gave til forfatter?

[poll id=”2″]

Hvilket er din favoritt?

Den vanskelige åpenheten av Sindre Bø

“Det norske politiet praktiserer ulik medieprofil når etterforskning av økonomisk kriminalitet skal offentliggjøres. Og ledelsen ved Universitetet i Stavanger fremstår som hårsår for kritikk og sår tvil om den er genuint interessert i kontroversiell debatt.”

Seremonier mellom de syv fjell av Lene Sørstrønen Heggland

Hvordan skape et offentlig seremonibygg for dem som ikke ønsker å bruke, eller ikke får lov til å bruke, kirken eller andre eksisterende seremonilokaler?

 Et bygg som kan brukes ved overgangsseremonier som gravferd og vielse, et verdig og høytidspreget alternativ til kirken, et rom hvor man ikke behøver ta stilling til egen eller andres tro for å føle seg velkommen.

Visuell læring av Nina Lysbakken

Hvordan er det egentlig å være skoleelev i dag? Hvilke forventninger ville du hatt som elev, og hvilke forventninger innfris? Se for deg deg selv i rollen som 13-åring. Klassen, hobbyer, venner, hjemmelekser og måten du tenker på. Hvis du setter denne opplevelsen sammen med informasjonssamfunnet i 2010 – hva får du?

Klimasårbarhet blant nordmenn av Cathrine Ruud

Sårbarhet har vokst fram som et viktig konsept innenfor klimaforskning og politikk, men det kan være forvirrende. Konseptet samler flere forskjellige forskningsfelt som ofte har ulikt syn på hva begrepet bør inneholde. Oppgaven til Cathrine Ruud viser at vi må skille mellom objektiv sårbarhet, som forskere ofte jobber ut ifra, og subjektiv sårbarhet, som individer relaterer seg til. Det er nødvendig å integrere psykologi i klimaforskningen for å få en bedre forståelse av hva vi kan gjøre for å få sårbare grupper til å gjøre nødvendige tilpasninger.

Bloggpraksis som lært selvrepresentasjon av Karoline Tømte

De siste årene har det har blitt mer og mer vanlig for mennesker å bruke internett til å fortelle historier om seg selv. Spesielt har antallet nye blogger vokst betraktelig det siste året. De mest populære bloggene handler ikke lenger om demokrati og politikk, men om hverdagsliv og enkeltpersoners tanker og følelser.

Hva er en tegneserie? av Ingrid Sande Larsen

Etter å ha jobbet som tegneserieredaktør en stund, måtte jeg til stadighet diskutere to ting: En nedvurdering av tegneserier som noe annenrangs og “bare for barn”, og en uklarhet i begrepsapparatet omkring hva tegneserier er. I denne delen av min masteroppgave Tegneseriens teori og estetikk. Bekymringer og byggesteiner i en ny kunstart (2008) ser jeg litt på det siste, men kommer likevel ikke helt utenom det første.

Egypt: Lang ferd mot demokrati av Sigmund Aas

Hvorfor er det slik at Midtøsten er det eneste området i verden med en negativ demokratisk utvikling? Og hvorfor er det tilsynelatende en kruttønne av evige konflikter og autoritær undertrykkelse? For å prøve å komme noe nærmere dette svaret ville jeg fokusere på menneskerettighets- organiasjonenes rolle i å promotere sivile og politiske rettigheter.

Kristenrettens kriminalisering av tradisjonelle kvinneroller av Marianne Pahle

Religionsskiftet førte til omfattende rolleendringer for kvinner i det offentlige og det private liv. Respekterte kvinneroller i førkristen tid ble fratatt dem og kunne ikke lenger utøves i lovlige former. Kristenrettenes syndiggjøring av kvinnekjønnet påførte henne statustap i arbeidsmessig sammenheng og undergravde således basis for kvinnemakt, skriver Marianne Pahle.

De som bygger Oslo av Ina Smith-Meyer

At de som i dag sørger for å bygge landet har rett på anstendige arbeidsforhold slik de som tidligere bygde landet hadde, bør ikke være vanskelig å enes om. ”Marek” jobber for lønninger så lave som 17 kroner i timen samtidig som han sjelden vet mer enn noen dager i forveien om han har arbeid den neste uka. Han bor i en brakke der han deler både toalett og kjøkken med et stort antall kolleger, og blir trukket betraktelig i lønn for denne boligen.

Lederskap versus galskap av Siri Bløteskjær

Fritjof Nansen blir av ettertiden sett på som en stor leder, men historien forteller at det var ren flaks at han og Hjalmar Andersen ble funnet oppe i isødet. Det kunne utmerket godt endt med at de hadde omkommet. Hva ville Nansens ettermæle i så fall vært? Sannsynligvis ville Nansen da blitt sammenlignet med Ingeniør André, som gjerne beskrives som en galning som trodde han kunne nå Nordpolen i en luftballong. Så hårfin er balansen mellom å bli geni- eller helteerklært og det å bli erklært som gal.

Vi takker for alle bidrag vi har fått i 2010. Både innlegg, deling av innlegg og kommentarer. God lesing, og husk: Din stemme teller!

  • Berit Eskerud

    Så bra Ina! Vi heier på deg så klart!
    Stemmer på bloggen til Ina Smith-Meyer- De som bygger oslo

    • Takk for kommentar – og stemme 🙂

  • Tor Erling

    “Visuell læring”, fordi motivasjon er så viktig for å lære noe som helst, uavhengig av alder eller fag. Hjelper jo også at det er presentert på en artig måte.

    • Takk for kommentarstemme 🙂

  • Ingrid

    “Visuell læring”, nettopp av samme årsak som Tor Erling skriver over her.

    • Takk for stemme, og kommentar 🙂

  • Kathrine Y. Sørum

    En stemme til Karoline Tømte – “Bloggpraksis som lært selvrepresenteasjon”. Et godt innlegg om et dagsaktuelt tema, som kan bringe nyttige persketiver, forankret i forskningen, inn i debatten om denne delen av bloggsfæren.

    • Takker for kommentar – og stemme 🙂

  • Anni

    “Visuell læring” – løsningorientert innenfor et område som har havnet litt i bakleksa i det norske skoleverket. Det er ikke alle som passer inn i et a4-system, som gjør det ekstra viktig at elevene blir bevisste på hvilke kvalifikasjoner de sitter inne med for å motiveres til å tilegne seg mer kunnskap. Visuell læring vil være et nyttig redskap i så måte.

    • Takker for kommentar, og stemme 🙂

  • Aina

    “Visuell læring” fordi Nina setter et fokus på hver enkelt elev, dens styrke og evne til forbedring. Et slikt nettsted har jeg stor tro på vil bidra til at elever jobber bedre sammen, bedrer hver enkelts kunnskap og bare vil tilføre positivitet til skole/læring. Elever vil også ha større mulighet til å se egen fremgang.

    • Takker for din vurdering og stemme 🙂

  • Torhild Eide Torgersen

    “Visuell læring” fordi det er så utrolig viktig å anerkjenne at alle elever lærer forskjellig, og finne ut hvordan du kan motivere hver enkelt elev til læring. Vi trenger å tenke annerledes enn klassisk “les-denne-boken-og-spy-det-opp
    -igjen-etterpå”!

    • Takk for kommentar, og at du stemt 🙂

  • Elisabeth

    Har jobbet med elever som aldri har opplevd å være/bli motivert, eller som aldri har opplevd gode mestringsopplevelser i skolen. Tenker at dette kan hjelpe dem til å finne sine egne sterke sider, og bruke disse til å bli bedre i ulike fag, eller finne sin vei videre. Var på utstillingen i Bergen, og så hvor ivrige ungdommene der var til å finne merkelapper med sine egne sterke sider, hva de syntes passet på dem, og klistre dem til tavla. Det var spennende!

    • Takk for god kommentar, og stemme 🙂

  • Ola

    Visuell læring får min stemme. En imponerende presentasjon om utfordringene rundt hvordan man skal engasjere den enkelte elev i skolen. Imponerende!

    • Takker for stemmekommentar 🙂

  • Inger Sletten

    Visuell læring
    Ut fra reaksjonen på utstillingen var dette noe som virkelig motiverte og fenget. Fra noen få, tidlige år som lærer i ungdomsskolen husker jeg best de elevene som sjelden opplevde mestring, og hva dette betydde for selvfølelsen.
    Visuell læring virker som et spennende virkemiddel for å bevisstgjøre ungene både på at de alle har, og hva som er, deres sterke sider.
    Dette er vesentlig både for motivasjon og følelsen av mestring.

    • Takker for at du stemt – og kommentert 🙂

  • Christian Skaugen

    Dette ser virkelig ut til å ha noe for seg.

  • Kari

    De som bygger Oslo.
    Dette er viktig kunnskap om vår tids arbeidsmarked og hvordan vi gir arbeidstakere ulik verdi, ettersom hvor de kommer fra.

    • Takker for din stemmekommentar 🙂

  • Øystein

    De som bygger Oslo.
    I det rike Norge er vi i ferd med å få en underklasse av underbetalt arbeidskraft som utnyttes. Viktig at sosial dumping som fenomen kommer fram i offentligheten.

    • Takk for fin kommentar og stemme 🙂

  • Knut Elvatun

    Egypt: Lang ferd mot demokrati av Sigmund Aas

    • Takker for din kommentarstemme 🙂

  • Geir

    “De som bygger Oslo” får mi stemme. At Noreg som ein rik nasjon utnyttar fattige og arbeidsledige i andre land så vi sjølv kan leve endå betre er ei skam! Dette kan samanliknast med slavedrifta i tidlegare århundre, så tenk litt over om vi verkelg vil tåle “så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv”.

  • Ellinor Aas

    Min stemme går til Sigmund Aas med sin blogg “Lang ferd mot demokrati”

  • Litt skuffende at ikke Anne Bitsch sin “Voldtekt mellom skam og risiko” ble nominert .)
    http://masterbloggen.no/samfunnsgeografi/voldtekt-mellom-skam-og-risiko/

    Av de artikelen som er nominert, så er det disse fem som er mine favoritter:
    ” Lederskap versus galskap”
    “Kristenrettens kriminalisering av tradisjonelle kvinneroller”
    “Hva er en tegneserie?”
    “Egypt: Lang ferd mot demokrati”
    “De som bygger Oslo”

    Av disse fem trekker jeg frem “Egypt” og “Oslo” sidne de begge handler om dagsaktuelle temaer.

    Min vinner er dog “Egypt: Lang ferd mot demokrati”, Vi kan håpe det blir bedre i Egypt, men jeg tviler.

  • Hei Einar!

    Skjønner at du er litt skuffet. Anne Bitsch sin oppgave er et viktig og kjempegodt arbeid. Jeg har valgt to oppgaver fra mine to fag, historie og samfunnsgeografi. Bitsch sin oppgave er en samfunnsgeografioppgave og i denne omgang ble det “De som bygger Oslo” fra dette faget. Glad for at du også synes “Oslo” er en viktig oppgave.

    Takk for kommentar og vurdering!

    Anne

  • Morten Hoff

    Jeg stemmer på “Seremonier mellom de syv fjell” av Lene Sørstrønen Heggland. I et samfunn der statskirken langt på vei har utspilt sin rolle, finnes fremdeles i liten grad reelle sekulære alternativer til kirkelige seremonier som eksempelvis bisettelse. Oppgaven vekker bevissthet rundt problemstillingen og presenterer en spennende løsning på utfordringen.

    • Takk for god kommentarstemme 🙂

  • Knut

    “seremonier mellom de syv fjell”
    Har selv opplevd utfordringen med forsøke å gjennomføre seremonier uten å være bundet opp av kirkerommet. Dette er svært vanskelig å gjennomføre på en verdig måte i Norge i dag. Det aktuelle innlegget presenterer derfor en svært reell problemstiling, og den håndteres på en respektfull måte.

    • Takk for din begrunnelse og stemme 🙂

  • Kari

    Seremonier mellom de syv fjell.
    I glede og sorg som ved bryllup og gravferd/minnestund er det godt å være i et rom hvor man føler seg “hjemme” uansett kulturell bakgrunn, tro eller livssyn. I dagens Norge kan Statskirken langt fra dekke et slikt behov.
    Et livssynsnøytralt alternativ er nødvendig og velkomment. Lene Sørstrønen Heggland har skapt et verdig og høytidspreget, livssynsnøytralt seremonibygg som brukerne selv kan få sette sitt preg på. Det er vist omtanke og respekt for den enkelte og for brukergruppene.

    • Takker for din kommentar og stemme 🙂

  • Jenny

    “Klimasårbarhet blant nordmenn” fordi den tar opp et viktig tema. Den belyser at det er viktig at det også fokuseres på kunnskap om hva som av betydning for enkeltpersoner når man skal implementere løsninger eller gjøres klimatilpasninger i samfunnet.

  • Aase

    Spennende! Heier på deg , Nina!!

  • eva

    Nødvendig å ta opp på bred basis! Velskrevet!Fint å få med både arbeids- og boforhold – tenk bare på brannene hvor flere polakker har brent inne under svært dårlige boforhold! Eva