En samtale om data – åpne data
Lesetid: 4 minutterData er en forutsetning for at kunnskapsutvikling skal finne sted. Åpne data er noe som angår oss alle.
Masterbloggen har åpne data som en av våre pilarer. Siden starten i 2010 har Masterbloggen vært tuftet på åpne data. Vi løfter fram masteroppgaver fra de offentlige digitale arkivene og tilgjengeliggjør kunnskapen; forfatter skriver hos oss og innlegget kobles til fullversjon av oppgaven i arkivet til utdanningsinstitusjonen.
Åpen og tilgjengelig kunnskap er noe vi ønsker å bidra til.
Hvorfor er åpne data viktig for kunnskapssamfunnet? Og, hvem er åpne data relevant for?
Samfunnet vårt har verdier som reflekterer åpenhet, inkludering og tillit. Offentlig sektor må reflektere disse verdiene. En så sentral gjenstand som data bør også reflektere disse verdiene.
Data utgjør grunnlaget for mange beslutninger, verdiskapning og gjennomsiktighet i det offentlige. Data skal være tilgjengelige på maskinlesbare formater fordi vi i så stor grad behandler viktige samfunnsprosesser med bruk av teknologi.
For at vi skal kunne jobbe effektivt og spare midler bør vi oppfordre til gjenbruk av data som allerede er skapt. Da ungår vi dobbeltarbeid og sikrer at god kvalitet ivaretas av de som jobber tettest opp mot det faglige innholdet som ligger i datasettet. Vi bør derfor sørge for at data er åpent og tilgjengelig uten restriksjoner i bruk. Dette kan være vel så relevant for det offentlige selv som for privat næringsliv.
At deling blir satt sterkere og sterkere på dagsorden er det liten tvil om. Nytten og mulighetene som ligger i å ha de dataene du trenger tilgjengelige for å gjøre en jobb, analysere noe eller utforske terrenget, er vanskelig å argumentere imot. Innen forskning er data sentralt. Uten data har man lite grunnlag å forske på, finne sammenhenger eller årsaker, eller verifisere tidligere forskning som er gjort.
Hvordan står det så til med åpne data i Norge i dag?
Vi har mange politiske føringer for åpne data. Noen tror det er et grasrotinitativ eller litt alternativt, men det stemmer ikke.
Det offentlige har en digital strategi som heter Digital agenda. I den står det mye om hvorfor åpne data er viktig og aktualiteten til temaet understrekes av innledningen til del 3:
“Norsk økonomi og næringsliv står overfor betydelige utfordringer og vår omstillingsevne settes på prøve. Regjeringen vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft og legge til rette for at den nødvendige omstillingen skjer så smidig som mulig.”
Også i kapitlet om “Datadrevet innovasjon og verdiskaping” står åpne data sentralt. I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet publisert nye retningslinjer for tilgjengeliggjøring av offentlige data, og for statlige virksomheter gir Digitaliseringsrundskrivet påbud om å tilgjengeliggjøre data med åpne lisenser.
Ja, så de finnes altså flere føringer for åpne data. Hva er din oppfatning av hvordan det jobbes med blant forskjellige aktører?
Flere og flere offentlige virksomheter åpner opp og tendensen er også at det sees tettere i sammenheng med all informasjon som forvaltes i det offentlige. Den første avgjørelsen faller på om noe er åpent eller ikke, basert på lovverk og sikkerhet, deretter tilpasses tilgangen antatt bruk av datasettene.
Det stilles krav til offentlige virksomheter om å ha oversikt over data de forvalter eller skaper, privatpersoner har krav til å vite hva det offentlige vet og åpne data bidrar til både oversikt og større gjennomsiktighet.
Siden flere ber om data fra det offentligheten oftere, har også flere innsett at det er mer effektivt for dem å systematisk tilgjengeliggjøre dataene på standard formater i forkant, istedenfor å måtte stadig behandle en og en forespørsel på ad hoc basis. Det er en endring vi ser tydeligere i dag.
Ettersom bruken av data krever god forvaltning, og en tilbakemeldingssløyfe for å møte brukerens behov, har flere blitt gode til å lytte til innspill fra private brukere av data og tilrettelegger for standardisert og optimal tilgang.
En annen spennende tendens vi ser er at økosystemtenkningen i privat sektor i økende grad får flere private til å dele sine data. Dette gir både brukere av tjenester selv en måte å gi innspill til endringer og det gir andre tjenesteytere en måte å koble seg på økosystemet for på den måten forsterke behovet for tjenesten. Den med mest relevante data blir en kjerne i et system av tjenester. Urban infrastrukture partner som står for Oslo bysykkel, gjør for eksempel dette sammen med Clear Channel og Oslo kommune.
Det er interessant å følge med på om områder som har hatt som virke å samle inn og bruke data, nå reflektere over at prosesser og strukturer for å vern om disse dataene har virket mot sin hensikt. Dette resulterer i veldig spennende endringer i både synet man har på data, og den plassen de har i fagfeltet. F.eks så inngikk Forskningsrådet forrige måned en avtale med Helsedirektoratet om en felles plattform for å gi forskere enklere tilgang til helsedata.
Hva er dine tanker rundt hvordan vi i Masterbloggen ytterligere kan bidra til et åpent kunnskapssamfunn?
Masterbloggen representerer kunnskapsbærere som tar ansvar for åpenhet og tilgjengeliggjøring. Sånn kan vi være med på å skape holdninger til åpenhet, deling og dialog om nyutviklet kunnskap. Fersk kunnskap kommer frem, og universitetenes digitale arkiver aktualiseres.
Masterbloggen samler også data inn, så vi må vurdere hva vi kan dele som ikke er sensitive opplysninger, og som det gis samtykke til å dele videre. Åpne data handler også om å stille egen data til bruk. Masterbloggen må være en pådriver til å få institusjoner og andre vi mottar og henter data fra til å være mer åpne og gjøre sitt materiale mer tilgjengelig enn det er i dag. Da er vi til god samfunnsnytte.
Har du noen tips for de som vil lære mer om åpne data?
Les gjerne kapitlene som står i politiske dokumenter, det er faktisk ikke så tørt som man tror! Der står det mye nyttig om hva man kan kreve av det offentlige når det gjelder åpne data. Det gir også de som skal bruke data en bedre forståelse av hva som kan være hindringer for det offentlige ved å dele data selv om man kanskje vil dele mer.
På data.norge.no kan man lese om datasett og tjenester som det offentlige har gjort åpent og registrert i denne sentrale norske datakatalogen.
Hva er andres erfaringer med, gode eksempler og forslag for bruk av åpne data innen forskning, kunnskapsutvikling og formidling? Del gjerne nedenfor!
