Akademia ned fra sin høye hest
Lesetid: 2 minutterDet var en gang en liten by. I utkanten av byen var det en liten høyde. Og på den høyden lå det et universitet. Universiteter trives best på høyder skal man tro Marit Slotnes, Morgenbladet 4. juni 2010. Der har universitetene fred til å tenke høyt, samt nyte oversikten over byen fra en nødvendig distanse.
For mange nede i byen gled universitetet umerkelig inn i landskapet som et slags luftslott. Til dette følte universitetet seg ambivalent. Det er tross alt ikke enkelt å forklare viktigheten av sitt embete når man er forvaltere av Hva, Hvem, Hvorfor og Hvordan. Men samtidig var anerkjennelse noe universitetet anså som et gode.
Byen levde og åndet i en tid som føltes svært fragmentert og mangefasettert. Fragmenteringen og mangefasettertheten var like ut blåst ut av proporsjoner! For ut av det blå oppsto nye kommunikasjonslinjer og informasjonsstrømmer med tilsynelatende helt ny regler. Frem vokste nye arenaer med en snedig tendens til å publisere tanker om Hva, Hvem, Hvorfor og Hvordan over en lav sko. Denne omveltningen ble kalt den elektroniske offentligheten, og skal vi tro Martin Grüner i Prosa 03|10 begynte universitetene snarlig å flytte inn i splitter nye digitale luftslott.
Reality check
Det er godt Martin Grüner taler i klartekst. Debatten har rast siden de to innleggene, lenket til ovenfor, så dagens lys. (Legg gjerne i lenker til andre relevante innlegg i kommentarfeltet.) Innvendingene er forutsigbare og faktisk ikke veldig annerledes enn vanlige argumenter agitører for sosiale medier har stått ovenfor når bruk av sosiale medier promoteres for andre bransjer. Høyt arbeidspress, de sosiale medienes uoverskuelige natur, roi (return of investment) og prioriteringenes orden er innvendinger vi er vant til å nikke forståelsesfullt til.
Universitetsmiljøene vil komme på banen. Vi kan godt ta debatten. Men premissene ligger der ganske klart i dagen: For å legitimere akademikeres såkalte frie posisjon og faglige styrke, må denne utøves i offentligheten. Aldri før har det vært lettere å dokumentere, tracke og skape en infrastruktur rundt denne virksomheten. Det spørs om ikke det er vi som er aktive i sosiale medier som burde se oss selv i speilet. Med akademikere som trente kommunikatører, debattanter, og premissgivere i offentlighetens meningsutveksling, må vi alle fokusere litt mer. Jeg holder på hatten allerede. Og gleder meg til å fortsette med å gli langs universitetenes langside.
Masterbloggen.no. Med fem måneder på nakken er vi fortsatt rykende ferske. Men vi har nye kort i ermet, en nettskapfjær i hatten og noen interessante planer i skjortelomma. I løpet av høsten vil Masterbloggen bringe nye aktører inn på teppet, vi kommer til å være litt fysiske og ikke minst utvide vår tematikk. Det er nemlig sånn at ulike aktører ønsker å legge egne puslebiter på Masterbloggen. Heldigvis kommer noen av de nye stemmene fra universitetsmiljøene selv, og vi håper flere følger etter.
PS. Ta gjerne kontakt, kjære universitetsledelser.
Pingback: Masterbloggen « Dærnt's Corner()
Pingback: Masterbloggen « Dærnt's Corner()
Pingback: Masterbloggen « Dærnt's Corner()