Den viktige tidstyven
Lesetid: 2 minutterTidstyvene
For et par uker siden gikk en middelaldrende herre ut i DN og påsto at sosiale medier (les: Facebook og Twitter) kun var viktig som privat tidsfordriv. Han skal ha kred for å ha sett at det viktig for noe. Og han skal peppres, ikke for å ha sagt entusiastene i mot, men for å ha:
- Tatt utgangspunkt i egen bruk, og derfra generalisert
- Ikke se at når det private (eller helst; det personlige) er offentliggjort, er det i seg viktig.
- For ikke å klare skille formen på de to (!) plattformene han reduserer sosiale medier til å være.
- For å mene at sosiale medier kun er en ungdoms-greie.
Etablert dialog ulike steder
En blogg, med følge, er derimot trolig det beste verktøy for forskningsformidling. For nedstøvet og udebattert vil forskningen forbli utilgjengelig for dem som kanskje har mest glede av den. Denne påstanden vil være vårt viktigste budskap når vi nå tar til motmæle mot uinformerte utsagn som dem som bl.a kom frem i refererte innlegg.
Hvorfor omtale på Masterbloggen
Masterbloggen er ikke en personlig blogg, eller på annet vis uttrykk for private ytringer. Den er heller ikke en tumleplass for diskusjon om sosiale mediers nytte, eller ikke nytte, for kommersielle aktører. Likevel, velger vi altså å ta tak i dette innlegget av Une Amundsen (betegnende nok er ikke innlegget engang publisert på nett) ganske enkelt fordi vi er en blogg, med alt det innebærer av muligheter for sosial interaksjon.
Og vi ser motsvar til dette innlegget som en gylden mulighet for oss til å belyse hvorfor vi er hva vi er. For der denne mannen ser det private som noe i motsetning til det offentlige, ser vi en offentlighet i bevegelse mot det private, og den enkeltes økte nærhet til offentligheten. Der Amundsen ser kun ungdom, ser vi alle de potensielle leserne, på ulike steder i livet, som kanskje ikke ville plukket opp det smalere tidsskriftet. Men som med et tastetrykks mulighet leser vår siste post om byplanlegging, barnehage eller design. Og hvordan får disse leserne vite om denne vår siste post? Jo nettopp, via Twitter eller Facebook. Om de ikke allerede har oss på rss-feeden da.
Sosiale medier som formidlingsverktøy
Men dette handler ikke bare om hvordan vi bruker disse plattformene for å promotere masterbloggen. Disse plattformene er også selvstendige uttrykk, der både lesere og andre kommer med innspill. Der vi både er lyttende, så vel som talende. Og det er kanskje det vesentligste her. Både for oss, og alle andre som er tilstede i sosiale medier, det være seg uansett plattform. At det er snakk om kommunikasjon, i selve betydningen av ordet, og ikke lenger enetale. Og derfor. Er nettopp en blogg, med følge, trolig det beste verktøy for forskningsformidling. For gjemt på bakerste hylle og udebattert vil forskningen forbli utilgjengelig for dem som kanskje har mest glede av den.
Pingback: Masterbloggen « Dærnt's Corner()
Pingback: Masterbloggen « Dærnt's Corner()
Pingback: Masterbloggen « Dærnt's Corner()