Berits favorittinnlegg
Lesetid: 2 minutterI romjulen plukker fagredaktørene i Masterbloggen ut sine favorittinnlegg fra bloggens første år.
Berit Myhre er språkviter fra NTNU, og har skrevet masteroppgave om pasienters egenfremstilling i medisinske konsultasjoner. Hun er fagredaktør for språk og kommunikasjon.
”Jeg har de siste årene vært opptatt av forskningsformidling og hvordan man skal nå ut bredt med aktuelle forskningsresultater uten å gå for langt i tabloidiseringen. Masterbloggen er etter min mening et ypperlig eksempel på denne type formidling.
Forskning handler på basisplan om å utvikle ny kunnskap innen de forskjellige vitenskapene. All forskning og vitenskap utgjør en del av det komplekse bildet som vi må forholde oss til når vi skal se på hvem som har makt i samfunnet og hvem som ikke har det.
Marx sa at ”De herskende tanker er de herskendes tanker”. Samfunnet har endret seg mye siden den gang, og nå finner man opinionsdannere like gjerne i media som på Stortinget. De herskende tanker er de tanker som når frem til andre og blir hørt. Nye kommunikasjonskanaler har ført til en større kunnskapsmessig utjevning og en mulighet for andre enn de styrende til å bli hørt.
Nyhetsbildet de siste ukene og månedene har vært preget av mange diskusjoner om informasjonstilgang, åpenhet og personvern, med Wikileaks og datalagringsdirektivet som de to dominerende sakene.
Den oppgaven jeg har valgt handler i følge forfatteren om mediehåndtering i kriser, med en privat og en offentlig aktør som case: Den vanskelige åpenheten av Sindre Bø. Etter hvert som man leser artikkelen blir det klart at oppgaven også handler om viktige prinsipper i norsk offentlighet, og for forskningsinstitusjoner i særdeleshet. I dette tilfellet stilte ledelsen ved UiS seg avvisende til å bidra til en masteroppgave som rettet kritisk søkelys mot dem selv.
Som Bø selv skriver i artikkelen:
Som student og forsker er man avhengig av velvilje fra omgivelsene for å kunne gjennomføre masteroppgaver, doktoravhandlinger eller andre undersøkelser. Det er avgjørende at enkeltpersoner, bedrifter, offentlige foretak, frivillige organisasjoner og andre typer virksomheter stiller opp for å kunne gjennomføre forskning, som igjen kan bringe ny kunnskap tilbake til samfunnet.
Ettersom UiS heller motarbeidet enn samarbeidet, og sikkert kunne ønsket ro rundt saken, ser jeg gjerne at denne oppgaven får fornyet oppmerksomhet.”
