Au, det gjør vondt i skjæringspunktet

Lesetid: 2 minutter

Et av målene med Masterbloggen er å skape en ny sjanger i skjæringspunktet mellom blogg og tidsskrift. Men er ikke blogg og tidsskrift motsetninger som vanskelig lar seg forene? Blir det ikke litt som å drikke årgangsvin til lapskaus? Kan vi lykkes?

Som Anne var inne på forrige gang vi oppsummerte status for Masterbloggen er en av de tilbakevendende diskusjonene i redaksjonen den om hvor mye vi skal redigere og bearbeide i innsendte bidrag. Hvor mye blogg skal vi være? Hvor mye tidsskrift skal vi være?

Blogg takk, men nei takk

Mens tidsskriftsartikler ofte både har vært gjennom fagfellevurdering og redaksjonell bearbeiding før de publiseres, kommer blogginnlegg mer rett fra levra og ut på nett. Ofte har de en personlig stil og ”tone of voice”. Tidsskriftsartikler justeres ofte for å følge en bestemt språknorm, og mister kanskje på den måten noe av forfatterens eget preg.

I tidsskriftene er artiklene ofte oppdelt i sjangre med spesifikke stilistiske trekk, slik som essay, kronikk, intervju eller forskningsartikkel, som gir leserne noen holdepunkter i forhold til hva de kan forvente av teksten. På en blogg er innleggene ofte ikke spesifisert videre. Selv om tagger gir forventninger til innholdet kan du bli overrasket av formen. I kommentarfeltet kan du få utdyping av de problemstillingene som interesserer nettopp deg, og en slags fagfellevurdering gjennom andres nyansering.

I Masterbloggen har vi ingen spesifikke formkrav, men samtidig en redaksjon av fagredaktører som ligner mer tradisjonelle tidsskriftredaksjoner.

Impulskontroll

For meg med redaksjonell bakgrunn, særlig fra webmedier, rykker det umiddelbart i redigeringsmuskelen når jeg ser en tekst med et spennende, men mindre tilgjengelig innhold. Jeg er dressert til å skrive etter prinsippet om fallende viktighet, og sliter egentlig med å skrive tekster som ikke kan bygges opp etter den omvendte pyramiden, slik som denne for eksempel, der jeg forsøker å reflektere mer enn å referere. Det enkleste for meg ville vært å lage en kort nyhetssak om brukerstatistikken.

Men med et faglig budskap blir slike tekster kanskje forflatende og overflatiske, til og med kjedelig. I redaksjonen har vi for eksempel diskutert om mer frie refleksjoner rundt skrivingen av masteroppgaven og problemstillingen er vel så interessant som en stram presentasjon av resultater og funn, slik en ofte ser i artikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Ufarlige voksesmerter?

De siste ukene har vi publisert to metainnlegg som begge på hvert sitt vis sier noen om Masterblogg-prosjektet.

Ove Dalen har skrevet en perfekt tekst om det å skrive gode webtekster. Teksten er i seg selv et eksempel på budskapet. Men slike tekster kommer sjelden av seg selv. Med skrivetrening, gode tilbakemeldinger til forfattere og mer redigering kan flere tekstene her på bloggen ligne mer på Dalens tekst.

Tengel Sandtrø har på sin side påpekt at de tradisjonelle publiseringsformene i akademia, som tidsskriftene er et typisk eksempel på, sliter i den nye publiseringsverdenen der nettopp blogger vinner terreng. Redaksjonell bearbeiding og strømlinjeforming er kanskje ikke veien om vi vil være en kanal for tverrfagligdebatt mellom studenter, media og allmennheten?

Eller er det nettopp gjennom kombinasjonen av den gode, og ofte redigerte webteksten og bloggens personlige og dialogvennlige stil Masterbloggen skal sikre sin eksistens? Er det  her skjæringspunktet er?

For meg er spørsmålene i øyeblikket flere enn svarene. Masterblogg-prosjektet utfordrer meg, og trykker på noen såre punkt. Det gjør litt vondt  der midt mellom tidsskriftets x-akse og bloggens y-akse. Men jeg tror det er ufarlige voksesmerter.

FORFATTER
KATEGORIER
Uncategorized
SPALTE
DATO
10.04.2010
KOMMENTARER

  • Pingback: Tweets that mention Dette er riktig lenke! -- Topsy.com()

  • Kristin Kokkersvold

    Knall innlegg Stine!
    Er litt usikker på om det er skjæringspunktet mellom tidskrift og blogg som gjør vondt… Jeg opplever at det at vi skal treffe mannen i gata og fagfolk som det “vonde skjæringspunktet”.
    Mitt utgangspunkt er å gjøre innholdet så lettlest som mulig, jeg tror vi på den måten treffer flest lesere. Bruker vi samme språk som brukerne vil også innholdet være lettere å finne ved søk.
    Synes Ove Dalen sier det godt i sine skrivetips, se punkt 3.

    Jeg lurer på om språket kan bli for tilgjengelig? Kan for enkelt språk gå på bekostning av innleggets troverdighet? Hvem snakker vi til, og hvilken opplevelse sitter leserne igjen med etterpå?

    • Stein Ove

      Oppbygningen av selve artikkelen er viktigere enn å ha et enkelt språk. Som hun sier selv, forteller jo ryggmargen hennes at hun vil skrive etter prinsippet om fallende viktighet.

      Og skal Masterbloggen får lesere, tror jeg man må skrive slik.

      Å tenke tabloid vil ikke si å tenke enkelt. Tabolidisering av et stoff handler i bunn og grunn om å gjøre stoffet tilgjengelig.

      • Kristin Kokkersvold

        Tror kanskje ikke jeg formulerte meg tydelig nok. Med enkelt, så mente jeg et språk som er tilgjendelig, lettlest og uten kronglete fremmedord og “stammespråk”.
        Å skrive etter prinsippet med fallende viktighet er vi alle enige om 🙂

  • Stein Ove

    Det følgende er de første tingene jeg leser når jeg skal sette meg inn i en sak (i prioritert rekkefølge):

    1) Populariserte versjoner av saken
    2) Sammendrag
    3) Konklusjoner
    4) Originalartikkelen i sin helhet

    Jeg vil anta at noe av poenget med Masterbloggen, er å gjøre stoffet tilgjengelig for allmennheten. Ved å skrive etter “forskerprinsipper” istedenfor å tenke på nyhetsmåten, er jeg overbevist om at mange lesere vil falle av.

    Dette er en kommunikasjonskanal, og med all respekt for forskere: De kan i utgangspunktet ikke skrive for deg og meg. Jeg leser mye forskning og mange rapporter, og dessverre ser jeg altfor ofte at forfatterne tuller seg bort i tabeller, delresultater, ufattelig vanskelige formuleringer og det som verre er.

    Som de skrev i rapporten fra Price Waterhouse and Coopers: “Det er viktig å ha balanserte kapasitetsforventninger”

    Hva det betyr, vet nok bare forfatteren.

    • LOL Price Waterhouse and Coopers = <3 forelsket meg umiddelbart i ordet “kapasitetsforventninger”.

      Merker meg gode argumenter i denne kommentaren, takk!

  • Kristin Kokkersvold

    Takk for gode innspill, Stein Ove. Jeg har tro på tankene dine om å tenke tabloid og på “nyhetsmåten” 🙂 Er sikker på at vi på den måten gir flere lesere en god brukeropplevelse.

    • Stein Ove

      Med fare for å henge ut noen: jeg får vondt i meg når jeg leser forsideingressen til artikkelen “Caffelattedrikkende åndssnobber”.

      Der står det: “Blant annet i Ove Skarpenes’ (2007) prosjekt ”Den ”legitime” kulturens moralske forankring” er det blitt hevdet at Norge ikke har noen kulturelite, i hvert fall ikke i bourdieusk forstand. Min analyse viser at det i hvert fall medialt finnes en slik kategori. Hvorvidt den…”

      Jeg falt av allerede der (selv om saken kanskje er bra. Det vet jeg ikke, for jeg har ikke lest den).

      • Kristin Kokkersvold

        Såpass må vi vel tåle når vi stiller oss lagelig til for hogg 😉

      • Synes den er grei! Og vil ikke gå glipp av de referansene som gjør at jeg kan identifisere hva som er undersøkt,i forhold til hvilken teoretiker 🙂

        • Stein Ove

          En løsning er å legge originalartikkelen som vedlegg, mens en popularisert versjon frontes. Det er klart at ønsker man å gå i dybden, må det linkes til originalsaken.

  • Håper på flere synspunkter på bruk av STAMMESPRÅK.

    Hvorfor er det ingen akademikere her inne som sier:

    “Endelig kan vi publisere selv, det vi har jobbet frem av kunnskap – la oss gjøre det slik vi liker best, med bloggformatet i bakhodet.” -?

    Berit Berntsen sier, på vår facebookside, at redaktører kan bli enig med innleggsforfatter på forhånd hvor mye redaktøren skal blande seg. Da har forfatterne mulighet til å avstå fra den forflatingen man eventuelt frykter. Det skal vi gjøre!

    Et annet godt poeng Berntsen gjør:

    “I et land som vårt der det akademiske, etter mitt syn, har hatt lav prioritet, tom ansett som teit og elitistisk, er tilgjengelighet avgjørende for å pirre en ny interesse.”

    Det er gode argumenter som virker toneangivende.

    Personlig synes jeg det er provoserende når redaktører for store debattarenaer utrykker at kronikker som inneholder fremmedordet “DISKURS” ikke kommer på trykk, fordi det blir for ekskluderende. Når frykten for å innføre mer presise ord, enn dem vi har, er rådende, bremser dette god språkutvikling. For ikke å snakke om debattnivået generelt.

    På statistikken ser det ut som at teoritunge innlegg ikke står tilbake for de mer “tabloide”. I tillegg ser vi også at lesere bruker tid til å lese disse tekstene. Det må jo bety at også noen setter pris på å møte nye ord og en bloggifisert akadmisk form?

    Likevel tror jeg nok få argumenter trumfer Stein Ove sitt:

    “Jeg vil anta at noe av poenget med Masterbloggen, er å gjøre stoffet tilgjengelig for allmennheten. Ved å skrive etter “forskerprinsipper” istedenfor å tenke på nyhetsmåten, er jeg overbevist om at mange lesere vil falle av.”

    Takker også Stein Ove for at du deler ditt perspektiv og ulike innfallsvinkler. Det trenger vi! Og jeg merker meg spesielt argumentet ditt om at oppbyggingen av artikkelen er viktigere (bør prioriteres) enn et enkelt språk! (Det gjør med veldig glad)

    Anne

    • Kristin Kokkersvold

      Jeg hadde en magefølelse av hva diskurs var, men visste det ikke eksakt. Godt mulig jeg bør være litt flau nå. Det er nemlig ikke et ord jeg bruker, eller som brukes innen mitt fagfelt. Jeg opplever ordet som ekskluderende, men det er jo mulig at jeg og mitt ordforråd ikke er representativ for målgruppen…
      Men nå har jeg slått opp ordet i Kunnskapsforlagets blå fremmedordbok, og jeg undrer på hvorfor vi ikke like godt kan bruke ordet “drøfte”?

    • Stein Ove

      Du refererer til Berit Bentsen, som skal ha sagt: “I et land som vårt der det akademiske, etter mitt syn, har hatt lav prioritet, tom ansett som teit og elitistisk, er tilgjengelighet avgjørende for å pirre en ny interesse.”

      Det i seg selv er et vekitg argument for at akademikerne bør begynne å se på seg selv, og hvordan de fremstår. Jeg tror at at et vanskelig språk, med vanskelige ord, er med på å underbygge det Bertnsen sier. Et stammespråk fungerer fungerer bare når du snakker med dine egne stammefrender. Utad vil det ofte være helt meningsløst, og hvis man i tillegg insisterer på å bruke dette språket, bekrefter jo det at man egentlig ikke er ute etter noen samtale.

      Personlig er jeg allergisk overfor fremmedord. Det skyldes flere ting: For det første er jeg en enkel sjel, og jeg mener at hvis det er noe som kan gjøres enkelt, så gjør jeg det enkelt. For det andre er jeg nyhetsjournalist, og i det faget er fremmedord bannlyst.

      Et eksempel på et ord jeg aldri kommer til å bruke, er ”diskurs”. For meg er det et meningsløst ord, og bare egnet til å skape avstand mellom forfatter og leser. Det er godt mulig at visse fagfolk legger visse nyanser i det ordet, som ikke dekkes av andre ord, det vet jeg ikke. Men det jeg vet, er at man ikke skal bruke ord som må slås opp i ordbøker. Da er det faktisk bedre å bruke flere ord for å oppnå samme betydningen.

      Og jeg er enige med de redaktørene du refererer til; jeg hadde aldri satt en sånn artikkel på trykk. Tror jeg, da.

      Nå snakker jeg altså om tekster som skrives for allmennheten av akedemikere og/eller forskere. Hva akademikere skriver for hverandre, gir jeg blanke i.

      Det at jeg mener at oppbygningen av artikkelen er viktigst, betyr ikke at jeg ikke er opptatt av et enkelt språk.

  • anne

    Fordi diskurs er noe helt annet enn drøfting.

    Generelt kan man si at diskurs er _én_ bestemt måte å uttrykke seg om virkeligheten på (Jørgensen og Phillips 1999) Og det finnes ofte flere diskurser rundt ett tema.

    Ulike diskurser kjemper ofte mot hverandre i drøftinger, kan man kanskje si. Forståelsen av dette er blant annet viktig for å forstå dynamikken i en debatt.

    Anbefaler å se litt på denne: http://diskursanalyse.wordpress.com/

    • Kristin Kokkersvold

      Jeg baserte meg på Kunnskapsforlagets Fremmedordbok

      disku’rs, en, lat., samtale, drøfting, disputt; (språkv.) tekst.

      Det er så mange spennende fagfelt som jeg gjerne vil lese om, men må jeg ta et kurs for å forstå teksten så faller jeg av. Med fare for å virke uinteressert så er det faktisk ikke alt man orker eller å ha lyst til å gå i dybden av.

      Nå var det ikke meningen å avspore hele debatten med en debatt om ordet “diskurs”, men jeg opplever den som et godt eksempel på hvordan ord skaper unødvendige hindre i teksten. Med et ønske om tverrfaglighet og å dele kunnskapen på Masterbloggen med flest mulig, så tror jeg på å fjerne flest mulig “hindre” i tekstene.

      Noen ganger er fagord helt nødvendig, men da bør vi forklare ordene. Kanskje vi trenger faktabokser som kan legges i innleggene?

      • Stine Bjerkestrand

        Jeg tror diskurs er et godt eksempel på et stammespråkord som det er vanlig å kjenne til innen humaniora og samfunnsfag, men som kanskje ikke nødvendigvis er pensum om du har valgt en naturvitenskapelig retning. Uten å ha noe empirisk belegg tror jeg også at diskurs og diskursanalyse er et uttrykk og en metode som kjønnsforskere (og feminister) har trykket til sitt bryst.

        For meg er det greit å bruke faguttrykk hvis de kan forstås forholdsvis umiddelbart av konteksten. Som jeg skrev i kommentaren på Ove Dalens innlegg, så synes jeg tekster skal utfordre litt, men ikke så mye at en faller av. For meg er det en god tekst om jeg kan lære meg et nytt uttrykk gjennom å forstå helheten.

        Om vi virkelig ønsker å nå ut tverrfaglig med Masterbloggen tror jeg vi skal være varsomme med stammespråk. Et tidsskrift som retter seg mot en bestemt faggruppe kan i større grad benytte fagterminologi enn et tverrfaglig prosjekt som Masterbloggen.

        • Stine Bjerkestrand

          Jeg har litt sansen for denne definisjonen av diskurs:

          “Favorittordet til så å si alle kjønnsforskere. Har ingen presis betydning, men betyr en slags blanding av debatt/dialog/ideutveksling. I følge Foucault betyr det “an entity of sequences of signs in that they are enouncements (enoncés)”. Skjønner du?”

          http://www.kjaerlighetsvitenskap.no/ordliste-for-ferske-kj%C3%B8nnsforskere/

  • anne

    Faktabokser er en genial idé, som jeg tenker vi kunne hatt veldig god nytte av.

    Apropos diskurs: Akkurat dette begrepet fortjener ekstra oppmerksomhet fra oss. En ting er sikkert – og det er at dette er et begrep vi ikke kommer til å “oversette”. Vi burde heller lage en gjemt side som vi kan lenke opp til når det dukker opp. Det trenger antakelig mer enn en faktaboks…

    Mener fortsatt at et akademisk språk og form har noe å tilføre det allminnelige språk 😉 med forsiktighet. Og at oppbygging av innlegget er viktigere enn å droppe vanskelige ord.

    • Kristin Kokkersvold

      Ok, da har vi en oppgave hver. Du forklarer diskurs, på en enkel måte så selv Kristin forstår, og jeg fikser faktabokser 🙂

  • anne

    OK. God plan. Også anbefaler vi masterstudenter til å avsløre sine spennende konklusjoner/stillingstaken eller oppsiktsvekkende funn aller aller først i teksten. Og deretter pent og pyntelig male et større bilde av sin oppgave ved å fortelle om kontekst, metode og teori. Den omvendte pyramide, altså. Men for all del, bare en anbefaling!

    • Stine Bjerkestrand

      Det er jeg enig i, Anne. Men jeg tror det handler om mer enn det, særlig om vi skal være tverrfaglige og ønsker å nå ut til et bredt publikum. Et annet viktig punkt i forfatterveiledningen til masterskribentene bør kanskje være “Ikke pynt deg med faguttrykk”?

  • anne

    Jeg synes vel det er litt for kategorisk og er av den typen som synes litt pynting med faguttrykk er ok. Faguttrykkene er ofte selve ekspertisen som tross alt utvikles i akademiske arbeider, og denne kunnskapen er jo ment til å dryppe “ned” på oss andre som ikke er like godt orientert om et tema/problemstilling.

    Men for at vi skal lykkes med det tverrfaglige prosjektet, må dette selvsagt være moderat. At vi har valgt at vi skal være i krysningspunktet mellom bloggformatet/tidsskriftsformatet og mellom akademia/allmennheten gjør at vi forestiller oss at vi snakker til et polarisert (gisp) publikum. UX ekspertisen forteller oss at folk flest er intolerante for faguttrykk, og det må vi ta alvorlig.

    • stine

      For å gjennta meg selv: For meg er det greit å bruke faguttrykk hvis de kan forstås forholdsvis umiddelbart av konteksten.

      • Kristin Kokkersvold

        Faguttrykk kan benyttes, ofte kommer man jo ikke utenom. Men vi bør etterstrebe å unngå dem om vi skal nå flest mulig med tekstene våre.
        Synes Stines forslag til skrivetips er glimrende, men vil gjerne utvide litt “Ikke pynt deg med faguttrykk og fremmedord”

    • Kristin Kokkersvold

      Jeg tror ikke folk flest er intolerante for faguttrykk, men siden vi praktiserer forskjellige fag har vi også forskjellige “stammespråk”. Det er for meg ingen tvil om at en tekst blir tyngre å lese når man til stadighet kommer over ord eller uttrykk en ikke forstår eller må tenke over.

    • *host* Tverrfaglig? *host*

      Hvor er Realfagene?
      (jeg ser det står nevnt veterinærstudier)

      Matte
      Fysikk
      Biologi
      Kjemi
      Petroleumsteknikk
      Marin teknikk
      bioteknologi
      nanoteknologi
      geologi
      Sykepleie?
      Medisin?
      kommunikasjonsteknologi
      informatikk
      datateknologi

      og angående bruk av ordet “diskurs”: Forsøk å unngå det. Det er et ord som kan bety, og brukes om, alt mellom himmel og jord.

      Det er ikke bare “diskurs” som er et slikt ord, og generelt så bør man vel sørge for at det man formidler er så presist som mulig?

      • Hei!

        Det kommer faktisk en hel liten sak, kun dedikert til begrepet diskurs. Jeg tror det er et så sentralt begrep i samfunns- og humaniorafagene at det vil vanskelig la seg gjøre å unngå det. Slik jeg ønsker å lære mye om gener, håper jeg andre har lyst til å lære om “diskurs”.

        Vi er absolutt bevisst problematikken. Vi er såpass ferske at vi vil unne oss litt tid på å falle inn i en fastere form.

        Vi er i ferd med å rekruttere to fagredaktører innen realfagene.

        Og vi kan vel få lov til å kalle oss tverrfaglige når vi har publisert fra over 18 ulike institutter og flere ulike fakulteter. Anne Viken sitt innlegg representerer veterinærstudiet, forresten, og hennes feltarbeid i India.

        Vi håper på å treffe på aktuelle fagredaktører innen fagene som er nevnt ovenfor. Det er et ønske at kandidatene har erfaring fra å skrive litt på nett. Send oss gjerne en e-post, dersom disse kriteriene passer og redaktørrollen frister.

  • Forøvrig synes jeg forskning.no er utrolig dyktige på å popularisere sine artikler. De er lette å forstå, og man trenger ingen spesifikk fagkunnskap for å lese artiklene. Slik synes jeg det bør være på masterbloggen også.

    • Men det er klart…. alt avhenger vel av hvem man henvender seg til. Jeg er hverken forsker eller spesielt akademisk anlagt. Det jeg forsøker å si, tror jeg, er at om det er slike som meg som er målgruppen (Ola Nordmann), så må tekstene være selvforklarende (som andre her har påpekt).

      Kanksje kunne det være en idé for artikler om masteroppgaver, å inkludere litt om hva som nettop er konsekvensen av det man har funnet ut? Hvilken betydning har dette for meg, på en måte?

    • Helt enig! Liker også forskning.no veldig godt. Dette var en veldig nyttig påpekelse som motiverer til å jobbe mot et effektivt språk.

  • Hei!

    for eksempel Revitalisering av Smieøya

    Dette er en type artikkel som i utgangspunktet virker spennende, men som, for meg iallfall, virker som er skrevet for andre arkitektstudenter/forskere, og ikke minst er den skrevet i et typisk “mastergradsoppgavespråk”. Teksten blir litt…. kjedelig og jeg kjenner jeg ikke klarer å engasjere meg helt, til tross for at i utgangspunktet ble pirret av overskrift (og ikke minst bilder. Bilder er viktig)

    Og så er det lov å provosere!

  • Oppfordrer til å diskutere på generelle grunnlag.

    • kommentaren gjelder de fleste artiklene her. Og det er ikke sikkert det er negativt. Det kan være så enkelt som at jeg ikke er i målgruppa.

  • Bør blogginnleggene fra biddragsytere være mer løst funderte? Lett filosoferende rundt temaet? Altså, hva tenker masterstudenten selv om sitt bidrag til forskingen?

    Kjenner jeg vender tilbake til dette altså: Hva kan vi bruke dette til? Hva er konsekvensen for meg? Hvorfor er dette viktig?

    Nå vet jeg ikke helt hvordan dere jobber opp imot biddragsytere og tekstene de leverer, men jeg vil tror at det kan ha mye for seg å ha konkrete spørsmål til biddragsyteren som en får svar på når en har lest innlegget.

    mye høyttenking nå, merker jeg.

    • Takk for høyttenkingen. Gode spørsmål, du. Og jeg kan nok ikke akkurat svare veldig presist. Men det var vel ikke meningen heller, kanskje.

      Synes ideen din om et slags intervju (om jeg forsto deg rett) er gøyal. Putter den i lomma.

      Tenker litt at Dagens Næringsliv, Klassekampen og Morgenbladet har noe for seg fordi de tør tillate seg mer nerding. Det er steder jeg lærer noe som oftest. Håper det kan være et mål våre lesere vil ha med Masterbloggen.

      • da blir vel spørsmålet: hvor mye jobb er man villig til å legge ned i masterbloggen 🙂 intervju kan fort bli mye jobb.

        jaja

  • Pingback: Hvem er årets masterblogger? | Masterbloggen()