Trege universiteter?

Lesetid: 3 minutter

Verden beveger seg raskt utenfor akademia. Klarer norsk høyere utdanning å utstyre studentene med oppdatert innovasjonskompetanse?

ingvild
Ingvild Sundby er sivilingeniør i Industriell Design og jobber primært med tjenestedesign i privat og offentlig sektor. Hun er arrangør av Global Service Jam Oslo og har vært ekstern prosjektleder for revideringen av linje for Industriell Design ved NTNU i 2011. Hun har også en blogg om design i Norge.

En søndag kveld i februar 2011 fikk jeg en forespørsel over Twitter om jeg ikke kunne være den lokale arrangøren for noe som kalles Global Service Jam i Oslo. Jeg svarte tja, tjo, og begynte uten å vite det på en reise som har ført til bekjentskaper fra hele verden, flere knallsterke innovasjonsprosjekter, og ikke minst innsikt i en ny generasjon av entreprenører.

For å forklare litt: Global Service Jam er et verdensomspennende arrangement som foregår parallellt over 48 timer fra Melbourne til San Fransisco. Til sammen er 900 mennesker involvert samtidig. Målet er å lage nye tjenester med dertil tilhørende kontaktpunkter; apper, nettjenester, personlige møtepunkter. I Oslo har vi to ganger samlet rundt 25 mennesker med imponerende bakgrunner og evner til å skape gjennomførbare konsepter på svært kort tid.

Jam er ikke en enkeltstående trend innenfor entreprenørskap og innovasjon. Ny teknologi og internasjonalisering har ført til en rekke lignende initaitiver, som Jelly-week og Start-up weekend. Det er dynamisk, ideelt, raskt, globalt, tverrfaglig og nettverkbasert – og representerer også en ny tid med nye kunnskapsbehov.

Designstudiet under revurdering

Disse innsiktene har vært interessant også i en annen sammenheng: Parallellt har jeg vært involvert i revideringen av linje for Industriell Design ved NTNU. Målet der har vært å redesigne studiet til å bedre imøtekomme framtidens kompetansebehov i Norge – et godt og proaktivt initiativ fra universitetets side. Arbeidet har inkludert mange samtaler med alumni, arbeidsgivere og samfunnsaktører. Noen trender er klare; vi trenger mer kompetanse på tjenesteutvikling, på interaksjonsdesign i IT-, olje- og skipsindustri, samt forretningsutvikling. Selv om dette er nyttig innsikt, kommer vi ikke bort fra at dette for det meste er reaksjoner på eksisterende mangler, og ikke nødvendigvis framtidige trender. Næringslivet opplever nå valgene høyere utdanning tok for sine studenter for flere år siden. Noen valg burde kanskje vært gjort annerledes.

Interaksjonsdesign-mangelen

Et eksempel er interaksjonsdesign– det vil si fagfeltet som fokuserer på  brukervennlige og intuitive skjermbilder på nett, applikasjoner og automater. For 10 år siden var dette et relativt nytt felt som for det meste ble tilbudt av mindre designbyråer. Men selv om fagfeltet har modnet og industrien nå etablerer flere og flere in-house stillinger innen feltet, klarer fortsatt ikke utdanningsinstitusjonene å levere nok kandidater til et stadig mer skrikende marked. Hvorfor? IT-revolusjonen er gammelt nytt, og produkter har vi aldri laget mye av i Norge. Likevel har fokuset hos landets hovedutdanninger for design opp til nylig vært på produktdesign – på tross av at det er mange flere av NTNUs alumni som jobber med interaksjon enn produkter. I en undersøkelse av alumni fra industriell design NTNU viser det seg at interaksjonsdesign kommer høyt opp som arbeidsområde.

cloud interaksjonsdesign

Jeg ser paralleller mellom jam-trendene og interaksjonsdesign-problematikken. Når kommer kompetansen som trengs for det nye internasjonale, hyperraske og nettverksbaserte verdenen på timeplanen til norske universiteter?

Hva skal være universitetenes rolle?

Treghetsproblemet er nok først og fremst et designspørsmål. Universitetene er per i dag ikke formet til å raskt kunne overføre nye uutforskede retninger til forskningsprogrammer, pensumlister og forelesninger. Og kanskje de heller ikke skal være det. Tross alt har også jammerne våre lange utdannelser fra tradisjonelle universiteter, og bidrar inn i prosessen med sin spesialisering. Uten den hadde det vært umulig å få til konkrete resultater på kun 48 timer.

Likevel har spesielt interaksjonsdesign-problematikken fått meg til å lure på om ikke Norges høyere utdanninger burde være mer bevisst internasjonale tendenser, også før de etablerte primærindustriene kaster seg på ballen. Til det skjer får vi tro og håpe at våre studenter selv tar ansvar og søker kunnskap også utenfor akademia – mulighetene er heldigvis mange!

Ingvild Sundby

PS: Hvis DU vil være med på Global Service Jam Oslo 2012 – 24.-26.februar, kan du melde deg på her