Hvordan få norske forskere til å dele?
Lesetid: 3 minutterOpen E-science handler om å benytte ny digital teknologi for å samarbeide på tvers av disipliner, dele forskningsmateriale innenfor en disiplin eller på andre måter benytte ny teknologi for å få fram resultater. Dette er vi ikke flinke på i Norge.
Hvorfor dele forskningsdata
Forskning som er finansiert av det offentlige, skal også være åpent tilgjengelig for allmennheten. Dette er grunnprinsippet i åpen forskning og hovedargumentet for å gjøre forskningsdata åpent tilgjengelig. Tilgjengeliggjøring av data gir nye muligheter for å sette sammen og kombinere datasett, både innenfor en disiplin og på tvers av disipliner. Åpenhet gjennom hele forskningsprosessen vil minske risikoen for fusk, og gjøre slikt lettere å oppdage.

Live Kvale begynner snart som bibliotekar ved
realfagsbiblioteket på Bindern, hun har nettopp avsluttet en mastergrad
med fokus på digitale bibliotek der hun skrev masteroppgave om holdninger til deling av forskningsdata blant
forskere ved UMB.
Argumentene mot deling av forskningsdata er todelte og baserer seg enten på en frykt for misbruk av data gjennom at andre skal andre skal «stjele ideene» eller rettighetene til et innsamlet forskningsmateriale, eller på en frykt for at lagring og tilgjengeliggjøring vil legge merarbeid på forskeren og på den måten «stjele tid» som burde vært brukt på forskning.
Slik jeg ser det, presenterer motargumentene viktige hensyn som må tas, uten at de dermed bør ekskludere muligheten for å etablere en åpen infrastruktur for deling av forskningsdata. Frykten for at ideer og materiale “stjeles” kan imøtegås gjennom å klargjøre hvilke rettigheter forskeren har til innsamlede data, og gjennom å etablere en siteringstradisjon for rådata på lik linje med det vi i dag finner for publisert materiale.
Arbeidsmengden som går med til å sikre lesbarheten av forskningsdata for ettertiden, kan reduseres gjennom en kombinasjon av et funksjonelt system og gode støttefunksjoner. Samtidig må man tydeliggjøre både hvilken verdi det har for forskeren at andre kan dra nytte av materialet, og at tilgjengeliggjøring av data gir bedre etterprøvbarhet av publiserte resultater samtidig som det fyller behovet for lagring.
Infrastrukturer for datalagring i Australia og USA
Australske ANDS ble startet i 2007 og er kanskje det største prosjektet for deling og tilgjengeliggjøring av forskningsdata internasjonalt. ANDS knytter sammen institusjonelle arkiv for forskningsdata ved landets forskningsinstitusjoner og gjør dem tilgjengelige over en plattform. Samtidig hjelper ANDS til med å opprette lokale arkiv ved forskingsinstitusjoner som enda ikke har dette.
I USA finnes det ikke et tilsvarende enhetlig system, men det etableres stadig flere mindre lagringsinfrastrukturer med tilknytning til fagområder eller institusjoner. Det eldste av disse er Sloan Digital Sky Survey ved Johns Hopkins University som ble etablert allerede i 1998. I 2011 bestemte National Science Foundation at alle søknader om forskningsmidler må inneholde en plan for datahåndtering. Ut fra disse kravene utvikles infrastrukturer for datahåndtering ved stadig flere universitet. Samtidig gis det nå støtte til planlegging av datahåndtering fra fagbibliotekene, og e-science librarianship har oppstått som begrep.
Framtiden for datadeling i Norge
Ved å studere hva som blir gjort i andre deler av verden, og hvordan deling av forskningsdata løses med hensyn til både praktiske, tekniske og rettighetsrelaterte spørsmål, bør det være mulig å utvikle infrastrukturer for åpen deling av forskningsdata også i Norge. Jeg sitter ikke på de endelige svarene om hvordan datadeling bør organiseres i Norge, men jeg har noen klare meninger:
- Forskningsrådet bør, i likhet med NSF, kreve en plan for datahåndtering som en del av alle søknader om støtte. På samme måte bør universitetene ved ansettelse av doktorgradsstudenter og forskere kreve at disse gjør innsamlet datamateriale tilgjengelig for andre ved publisering. Med mindre det stilles krav fra de som fordeler støtten, vil vi kun se enkelte initiativ innenfor de fagområdene der behovene er tydeligst.
- Fag-, forsknings- og universitetsbibliotekene må utvikle ekspertise innen datahåndtering og involvere seg som støttefunksjon for forskere. På den måten kan de både lette arbeidsmengden som faller på forskeren og samtidig kvalitetssikre metadata, søk- og gjenfinnbarbarhet
- Infrastrukturer må etableres av ikke-kommersielle aktører med langtidsperspektiv. Etablering av en struktur kan muligens gjøres med prosjektmidler, men en plan og midler for langsiktig drift og langsiktige utviklingsmål er nødvendig. Jeg foreslår at universitetene står for opprettelse av en infrastruktur for deling og lagring av forskningsdata, men samtidig at Cristin,som i dag sitter med et nasjonalt ansvar for synliggjøring av forskning blant annet gjennom Open Access, også tillegges et nasjonalt ansvar for synliggjøring av forskningsdata.
Noen lenker til inspirerende lesning:
Science in the open: http://cameronneylon.net/
Scientific data sharing project: http://scientificdatasharing.com/
Journal of e-science librarianship: http://escholarship.umassmed.edu/jeslib/
-
Dagmar Langeggen
-
Almuth Gastinger
-
Dagmar Langeggen
-
Almuth
-
Almuth
-
Leif Longva
-
Live Kvale
-
Live Kvale
-
Live Kvale