Den «vanskelige» samtalen
Lesetid: 4 minutter
Kroppsregler med et klart budskap og enkle formuleringer kan hjelpe barnehager å forebygge seksuelle overgrep og vold.
Barnehagen har i dag et viktig samfunnsmandat med å forebygge seksuelle overgrep og vold. Hvordan snakke med barn om dette vanskelige temaet?
Kroppsregler kan hjelpe den voksne under «vanskelige» samtaler. Det handler om hvordan man med et enkelt språk kan ha samtaler med barn om kropp, seksualitet, private områder på kroppen og hva voksen har lov til å gjøre og ikke gjøre.
Jeg fant at disse samtalene ble lettere for de voksne når de hadde støtte i kroppsreglene.
Vanskeligst for voksne, men kroppsreglene hjelper
Hvordan skal et barn vite hva som er lov hvis vi aldri noensinne snakker om det? Og hvordan skal et barn kunne si fra hvis det ikke har ord og begreper for hva det har opplevd?
Innsikten fra min masteroppgave om forebygging av seksuelle overgrep, har vist at disse samtalene ble lettere for de voksne når de hadde støtte i kroppsreglene. Disse hadde et klart budskap med ord og enkle formuleringer som gjorde det mulig å ha disse vanskelige forebyggende samtalene.
For barna viste det seg at disse samtalen ikke var noe vanskelig i det hele tatt, reglene ble tatt imot med samme nysgjerrighet og begeistring som temaet «fisk» noen måneder før. Så det var nok bare vi voksne som trengte en «dytt» og litt støtte for å komme i gang.
Hvordan det startet
Det hele startet med en samling for barna i barnehagen som handlet om kroppen.
“Det var en samlingsstund for tre-åringene på en avdeling jeg jobbet på. Godt forberedt kom den voksne inn med tusj, og tavle under armen med «fortellerhatten» på hodet. I dag skulle samlingen handle om kroppen og hva de ulike kroppsdelene heter osv. Barna elsket det når den voksne tegnet med store bevegelser det de fortalte kroppen besto av: fot, mage, øyne, munn. Den voksne supplerte flere kroppsdeler da barna hadde sagt det de kom på: øreflipp, lillefinger negl, føflekk og hake. Samlingen var over og den voksne var fornøyd, mange nye ord i dag, klapp på skuldra!”
På vei hjem sittende i bilen kom refleksjonene og oppdagelsen, hva var nå dette? Kroppen manglet jo tiss! Den menneskekroppen barna fikk presentert av meg i dag under samlingen var jo kjønnsløs.
Ved å ikke benevne det naturlige kroppslige var jeg med på å opprettholde det tabuet seksualitet og seksuelle overgrep fortsatt er. Dette tabuet er en av flere årsaker til at barn og voksne fortier om overgrep. I snitt fortier overgrepsutsatte om handlingen i 17 år.
Barnehagen har i dag et viktig samfunnsmandat med å forebygge seksuelle overgrep og vold, men hvordan skulle jeg samtale med barn om dette vanskelige temaet når jeg ikke engang kunne sette ord på kjønn?
Ikke bare meg
Det viste seg tidlig at det ikke bare er meg som synes det er vanskelig å finne ord og begreper for hva man skal si med tanke på det forebyggende arbeidet i barnehagen.
Det er vanskelig av mange årsaker. En barnehagelærer fortalte, at samarbeidet med foreldrene om barns seksualitet og forebygging, er det mest utfordrende i barnehagen. Dette er knyttet til at mange foreldre har ulikt utgangspunkt i forhold til normer og verdier, ulik oppvekst og ulike kulturers syn på seksualitet. Kanskje gjør dette oss usikre?
En annen barnehagelærer beskriver det slik:
«Det er vanskelig å finne de rette ordene, det er et veldig sensitivt tema og jeg er veldig redd for å si noe som er feil».
Noe jeg kjente meg godt igjen i, jeg var redd for å si for mye, det endte med at jeg sa for lite. De barnehagelærerne jeg intervjuet i forbindelse med oppgaven hadde alle et behov for hjelp og støtte i de forebyggende samtalene. Som illustrert ved dette sitatet:
«Føler jeg trenger noe som sier noe om hvordan jeg eksakt skal jobbe med temaet, det ville gjøre det lettere for oss hvis det fantes noen lure tips. For det føler jeg jeg kan for lite om».
Vi var altså flere som trengte hjelp.
Samarbeidet om «kroppsreglene»
For å finne denne hjelpen tok jeg kontakt med Statens Barnehus i Tromsø. Der tok seniorrådgiver Venke Giske seg tid til å dele av sin lange erfaring knyttet til vanskelige samtaler med barn om seksuelle overgrep og vold.
Jeg ble introdusert for, og invitert inn i, et samarbeid mellom Barnehuset i Tromsø og Barnehuset i Kristiansand, om utarbeidelsen av et sett kroppsregler for barn. Disse reglene skulle gi barnehagelærere og andre voksne ord og budskap i de viktige forebyggende samtalene.
Ni enkle kort, som enkelt formulerer regler knyttet til kroppen. For eksempel kroppsregel 1:
«Du bestemmer over din kropp. Tissen, rumpa og puppene er dine private deler. Du skal si nei når du ikke vil.»
Så enkelt, men samtidig så vanskelig.
Prototypen til kroppsreglene ble prøvd ut av de samme barnehagelærerne jeg hadde intervjuet tidligere. De fikk i oppdrag å prøve disse ut på sine avdelinger og gi tilbakemeldinger i et senere intervju.
Tilgjengelig for alle
Nå et halvt år etter kan jeg med stolthet meddele at disse samtalene ikke er «vanskelige» mer. Kroppreglene er lagt ut på Barnehuset sine nettsider, og kan fritt lastes ned av barnehager som vil benytte seg av dem.
Det skal ikke koste penger å jobbe forebyggende mot seksuelle overgrep, men vi må tørre å ta samtalen.
