Veganer for ditt eget beste
Lesetid: 6 minutter
Veganer primært av hensyn til andre? Muligheten for at du har valgt veganisme heller av svært egoistiske grunner er absolutt til stede.
Stadig flere blir veganere. Mange angivelig av dyrehensyn.
I min masteroppgave i anvendt etikk argumenterer jeg for at et vegansk kosthold, et kosthold som så langt som mulig utelukker ingredienser fra dyreriket, kan være det mest moralske kostholdet sett fra et egoistisk ståsted.
Et egoistisk utgangspunkt
Egoisme, i denne sammenhengen, refererer til et etisk ståsted der du gjør det som er i din egeninteresse. Etisk egoisme brukes om en handling sees som moralsk riktig bare hvis den er i en persons egeninteresse. Det finnes flere varianter av etisk egoisme, jeg er primært inspirert av filosofene Max Stirner, Friedrich Nietzsche og Ayn Rand.
Egeninteresse er nært å være synonymt med det som er livsfremmende – i vid forstand. Det som gjør deg sterkere, styrker dine muligheter og forlenger og beriker ditt liv, er i din egeninteresse. Det som svekker deg, er ikke i din interesse. Rus – som føles godt, men som forkorter livet ditt, er for eksempel ikke et gode for deg etter denne forståelsen.
En etisk egoist påstår ikke først og fremst at vi har egoistiske grunner til å handle moralsk, men heller at moralen har et egoistisk innhold.
Verdier verdt å beholde
Godene som beriker og forlenger livet ditt, kan kalles verdier, og du handler i egeninteresse når du gradvis samler flere verdier.
Verdiene er ikke nødvendigvis materielle, men kan være nyttige egenskaper, trekk eller ferdigheter hos deg selv, såkalte dyder. Levende individer kan også være verdier. Individer som beriker ditt liv og gjør deg glad, er verdier for deg.
Det som er verdifullt søker du etter og når du har fått det, gjør du det beste for å beholde det. Og motsatt- å bytte en verdi for noe verdiløst eller mindre verdifullt, er den store synden innenfor etisk egoisme. Et eksempel vil være å velge yrket dine foreldre ønsker du skal ta mens du selv vet du ikke vil få noen glede av det, og det finnes en bedre mulighet for deg. Du velger bort et gode for noe nøytralt eller dårlig. Dette er et offer.
Hva er mest verdifullt for deg?
Å velge kjøtt i stedet for et vegansk alternativ, kan være et offer. Gitt at du kan velge mellom et kjøttrikt kosthold og et vegansk kosthold blir spørsmålet; hva er mest verdifullt for deg?
Dette er selvfølgelig en forenklet problemstilling. Det finnes mange forskjellige kosthold mellom ytterpunktene kjøttrikt kosthold og ren veganisme.
Jeg vil nå se på hvordan kjøttspising på to ulike måter kan utgjøre et tap:
- hvis det levende dyret har en verdi, og denne blir borte når dyret blir drept.
- hvis kjøtt er helsemessig underlegent et vegansk alternativ.
Ville du spist en hund?
Dyr betyr noe for oss. Mange har vokst opp med en familiehund eller -katt. La oss si du hadde en hund med navn Napoleon. Han hadde bestemte egenskaper, og du tenker kanskje på ham som et individ.
Har du hatt flere hunder, vil du sannsynligvis tenke at de var forskjellige og at hver og en var unike. Napoleon var kanskje spesielt intelligent, energisk eller kanskje var han først og fremst en lat kosehund?
Napoleon var antagelig også forskjellig fra alle menneskene rundt deg. Napoleon var mer enn “bare en hund”. Napoleon hadde noe eget som menneskene manglet, og menneskene hadde noe Napoleon manglet. Det er uvanlig å spise hund i Norge, så å bytte ut Napoleon med en kjøttkake, høres kanskje ikke ut som et realistisk scenario. Men det hadde det vært hvis Napoleon i stedet tilhørte arten gris.
Griser kan også holdes som familiedyr. De kan lære triks og har unike og individuelle personligheter. Man kan hevde at griser er dårligere turkamerater enn hunder, så sjansen er stor for at grisen Napoleon var mer av en kosegris enn aktiv turgris. I denne sammenheng blir spørsmålet hva er mest verdifullt for deg; kompisen Napoleon eller juleribbe?
Dreper man et dyr for å omdanne det til matprodukt bytter man ut personligheten, som er avhengig av en levende kropp, med mat.
Godt for helsen
Og hva så med maten? La oss tenke oss at kjøtt er usunt og at å bytte det ut med et sunt vegansk kosthold rikt på friske grønnsaker, frukt og vegetabilske proteinkilder som bønner og linser, er et mulig alternativ. Hvordan er det da i din egeninteresse å fortsette kjøttspisingen?
Et kjøttfritt kosthold kan være sunnere enn et kosthold med kjøtt. De såkalte adventiststudiene i USA fant at veganere har lavere risiko for fedme, diabetes type 2, hjerte-kar-sykdommer og høyt blodtrykk. Ifølge Helsedirektoratets råd er også vegetar- og vegankosthold regnet som trygge, og de nevner de samme fordelene som adventiststudiene gjør.
La oss for et øyeblikk forestille oss at et kjøttfritt kosthold er best, selv om ernæring er altfor komplekst til at vi kan slå det fast ettertrykkelig. Gitt at det er slik, og gitt at levende dyr har en verdi, innebærer kjøttproduksjon at man gjør om verdifulle individer til ernæringsmessig annenklasses mat.
Dette er igjen en forenkling. Det er kompliserende faktorer her; å avstå fra kjøtt kan gjøre det vanskeligere sosialt. Vi møter som regel ikke dyrene vi spiser, og vi mister dermed ingen verdi ved at de dør, siden de er ute av syne og ikke bekjent av oss. Men kunne vi tenkt slik – ute av syne, ute av sinn – om mennesker?
Individet eller grupper som argument
Her kommer vi inn på motsetningen mellom et individualistisk og et kollektivistisk dyre- og menneskesyn. Individualisme forstås her som tanken på individet som det primære og viktigere enn gruppen. Din egen fornuft veier tyngre enn kulturelle normer.
Individualisme betyr også at man møter andre som individer og ser dem isolert fra gruppetilhørighetene de eventuelt har. Dette bør også gjelde individer fra andre arter. Et bestemt individ fra arten katt kan bety minst like mye for deg som et annet gitt individ fra arten menneske. Dette er kontroversielt. Det motsatte synet; at mennesker alltid må komme før andre dyr, er et eksempel på et kollektivistisk dyre- og menneskesyn. Gruppetilhørigheten blir da viktigere enn individet selv.
Hvis hunden – eller grisen – Napoleon, er et av de viktigste individene i livet ditt, er det lett å se hvordan kollektivistisk tenkning kan stå i konflikt med dine egne interesser. Det er rett og slett ikke sant at alle mennesker er mer verdifulle – for deg – enn Napoleon, og hvis du handler som om de er det, vil du handle i strid med egne verdier.
Hva skulle eventuelt tilsi at mennesker er mer verdifulle enn andre dyr? Intelligens er ofte nevnt, men trekker vi dette til individnivå, får det ganske uhyrlige konsekvenser.
Er mer intelligente mennesker mer verdifulle enn mindre intelligente? Her er det også gråsoner. Voksne kråker som kan bruke enkle redskaper, eller har enkelt språk, er mer intelligente enn nyfødte menneskebarn eller voksne mennesker med omfattende hjerneskade. Hvis det kun var intelligensen som var viktig, skulle i så fall disse kråkene ha flere rettigheter enn disse menneskene.
Vi finner altså ikke entydige karakteristikker som helt og holdent overlapper med én art alene.
Fra et egoistisk ståsted utledes altså ikke et annet individs verdi fra art, eller annen gruppetilhørighet, men fra hvordan det innvirker på ditt eget liv.
Ute av syne, ute av sinn?
Men innvirker individer som ikke er i livene våre direkte, på våre liv? Dette er et relevant spørsmål siden vi som regel ikke møter dyrene vi spiser. De er ute av syne. Vi spiser ikke hunden eller kjælegrisen Napoleon. Vi spiser eventuelt bacon kjøpt på butikken, som stammer fra en gris uten navn.
Men, vi har heller ikke møtt alle mennesker i verden, uten at vi dermed vil mene at de ikke er moralsk viktige. Det er naturlig at individer vi ikke kjenner, spiller en mindre rolle i våre liv enn de vi faktisk kjenner. Men vi anerkjenner også den teoretiske muligheten for at individene vi ikke har i våre liv, kan komme inn i det.
Individer har et potensial til å bli våre kjente, til å bety noe for oss, til å utgjøre en positiv forskjell. Det gjelder også individer fra andre arter.
Egoistisk argument
Muligheten for å kjenne noen, forsvinner når de dør. Denne tapte muligheten må da veies opp av noe positivt for å være i vår egeninteresse. Vi må faktisk tjene på deres død.
Hvis det finnes sunnere veganske alternativer, vil kjøtt være det dårlige valget, helsemessig sett. Når vi kjøper kjøtt, støtter vi da en praksis som gjør en verdi, altså det levende dyret, om til en ikke-verdi, og relativt sett usunn mat. Vi tjener i så fall ikke på denne praksisen, den er ikke i vår egeninteresse. Dette er da heller ikke noe vi bør støtte, ut fra etisk egoisme.
