Stress og traumer påvirker læring- hva kan man gjøre?
Lesetid: 6 minutter
God læring for barn under stress er en utfordrende øvelse. Nøkkelen er å identifisere barnas stressaktivering, og så finne riktige innganger for å regulere stresset.
Det finnes godt forskningsmessig grunnlag for å si at det er en sammenheng mellom stress og traumer og hvordan man lærer.
Når vi er redd eller stresset, går hjernens alarmsystem i beredskapsmodus. Da er det overlevelse som er viktigst, og tenkning og oppmerksomhet på andre ting enn fare blir nedprioritert. Kroppslige reaksjoner overstyrer altså oppmerksomhet, tanker og vilje. Dette skjer også i skolesammenheng.
Skolens ansvar
Skolen er forpliktet til å sørge for at elevene får opplæring tilpasset den enkeltes behov. Det betyr å ta hensyn til at ikke alle klarer å følge med i all type undervisning, og å legge til rette for at disse elevene får undervisning som passer for dem.
Dette innebærer at lærerne må ha kunnskap og kompetanse om stressaktivering for å forstå hvordan barna har det.
Signalbarna
Studien min baserer seg hovedsakelig på samtaler med tre unge innsatte gutter i alderen 15- 19 år. Guttene fortalte om egne livserfaringer. Unge innsatte kan sees som signalbarn for hva som ikke fungerer i vårt samfunn.
Nestleder i Kriminalomsorgens region vest, Leif Waage, sier i en evalueringsrapport fra et ungdomsfengsel:
Når du tenker på disse barna her, så burde de vært reddet ut av livene sine som helter, ikke som syke eller problematiske barn. De har kjempet for å overleve, og det er det vi må forstå.
Jeg snakket også med tre ansatte i et ungdomsfengsel. Disse samtalene handlet om unge innsatte gutter generelt.
Samtalene med de unge og de voksne ansatte avdekket tre hovedområder innenfor feltet stress og læring. Disse var:
- Ungdommenes historie: familie, skole, venner
- Mestring innenfor fengselets rammer: undervisning, samarbeid og kommunikasjon
- Stress og regulering
De to første områdene var beskrivende, og handlet om de unges oppvekst og læring i fengselet. Det siste var mer analytisk, og handlet om stressaktivering og regulering hos den enkelte.
Toleransevindu for stress
Ungdommenes historier ga meg grunnlag for å forstå hva som ligger utenfor og innenfor deres toleransevindu. Mange var sensitive til andre rundt dem, hva som ble sagt, og trengte forutsigbarhet.
Alle hadde ulike mestringsstrategier for å unngå å komme i kontakt med egne kroppslige signaler, følelser og tanker. De hadde liten kontakt med og kunnskap om egen stressaktivering. Med utgangspunkt i den enkeltes toleransevindu for stress, vil man nå kritisk innsikt for å kunne tilby god læring.
Dette er viktige innsikter for å kunne arbeide med stressregulering, med utgangspunkt i den enkeltes toleransevindu for stress.
Muligheter og utfordringer i stressregulering
Det finnes også forskning på ulike tiltak for stressregulering som er prøvd ut i skolen, nettopp for å bedre barn og unges læring. Man har blant annet forsket på kroppslig regulering gjennom yoga, meditasjon og fysisk aktivitet.
Disse studiene viser at mange av tiltakene fungerer ganske bra, samtidig som de ikke passer for alle. Dette kan handle om at alle mennesker, både barn, unge og voksne, har ulik toleranse for hva som oppleves som truende. De har forskjellig livserfaring rett og slett.
Man må derfor ta hensyn til den enkeltes toleransevindu, altså spennet av aktivering der man føler seg trygg, for å finne det rette verktøyet for stressregulering.
Toleransevindumodellen
Toleransevindumodellen er nettopp en billedlig fremstilling av stressaktivering og brukes på følgende måter:
- for å forstå stressaktivering, som er en kroppslig, følelsesmessig og tankemessig reaksjon på den enkeltes opplevelse av stress/frykt
- for å se hvor læring kan fungere
- for å kunne arbeide med stressregulering
Trøbbel og mangel på konsentrasjon i skolen
Vold, rus og mangel på omsorg preger mange av fortellingene. Historiene til guttene stemte overens med det de ansatte fortalte om unge innsatte gutter generelt.
De unge fortalte også at det hadde vært vanskelig å konsentrere seg og å lære på skolen. De strevde med å klare å sitte stille ved pulten, og likte best å gjøre praktiske ting. De ansatte fortalte at de fleste ungdommene i fengselet hadde store kunnskapshull, trolig på grunn av mangel på konsentrasjon og høyt fravær.
De fleste ungdommene hadde hatt gode venner gjennom oppveksten, men i ungdomsårene var dårlig vennemiljø for mange årsak til at de havnet i trøbbel, fortalte noen.
Bedre undervisning i fengsel
Undervisningen i fengselet fungerte bedre enn undervisning i vanlig skole. Ungdommene fikk tilpasset undervisningen til sitt eget behov. Det var få elever pr. lærer, noen ganger bare én.
Dermed var det også enkelt for læreren å ta hensyn til nettopp den unges toleransevindu og læringsmuligheter fra dag til dag.
De ansatte fortalte at det var viktig at de seg imellom hadde en felles forståelse og kunnskap om stress og traumer. Det muliggjorde god kommunikasjon mellom de ansatte, og mellom ansatt og innsatt.
Stress og regulering i praksis
De unges fortellinger viste at de hadde et høyt stressnivå. Om det handlet om barndomstraumer, å ha vært gjennom en vanskelig straffesak, det å sitte i fengsel eller annet, forteller historiene ikke noe om.
Hvordan kan man så gå frem for å kunne arbeide med stressregulering hos den enkelte? Tre hovedfunn pekte seg ut i denne kategorien:
- Aktivering
- Kontroll og kroppens rolle
- Selvregulering og regulering
Aktivering
De fleste unge innsatte gutter har et smalt toleransevindu for stress, sier de ansatte, noe som lett fører til utagering i fengselet. De er sensitive til hva som skjer rundt dem, og forsøker å kontrollere både seg selv og omgivelsene.
En gutt forteller:
Her har det skjedd en gang, de gjorde meg skikkelig forbanna, jeg vet ikke hvor lenge siden det var, det var i hvert fall her. Og da klikka det helt for meg, da gikk jeg og dro til speilet et par ganger, og…så gikk det bra (ler litt). Men det er ikke sånn at jeg hadde slått en ansatt, jeg gikk på rommet for jeg var så sur.
Kontroll og kroppens rolle
Guttenes historier viste at de hadde behov for å ha kontroll både på seg selv og på omgivelsene. En gutt sier:
Det er viktig for meg, altså, jeg skal ikke la noen…Ingen skal få meg til å se dårlig ut. For da må jeg gjøre noe med det. Hvis noen for eksempel disser meg, så må jeg svare. Hvis han får meg til å se dårlig ut foran andre mennesker, det er ikke lurt. Fordi at jeg har et rykte som jeg må holde.
En svarer slik på spørsmålet om han er opptatt av kontakt med eller kontroll av kroppen:
Jeg er veldig opptatt av kontroll, ikke, kontakt, dessverre. Jeg vet ikke hvordan…på en mildest måte….Jeg er ikke så glad å dele følelsene mine…liksom, på en måte…jeg bryr meg ikke. Jeg vil heller ha kontroll over hva som skjer, jeg er liksom sånn… små-kontrollfrik.
Ungdommene fortalte historier om hva de likte og ikke likte å gjøre av aktiviteter, ofte også hvorfor de foretrakk noe fremfor noe annet. De ansatte fortalte også at de fleste ungdommene likte fysisk aktivitet. Men en av guttene jeg snakket med, svarte slik på spørsmålet om han likte å trene:
Nei. Ikke ting som får meg til å svette. Det liker jeg ikke. Ikke uten at jeg må det. Men hvis jeg skrur på mopeden min, og ligger under der og har det tungt liksom, det gjør jeg liksom. Men jeg utsetter ikke meg selv for å bli sliten uten at jeg må det. Jeg får vondt i hodet når jeg løper.
Selvregulering og regulering
Kroppen og kontroll går også igjen når det gjelder selvregulering. En gutt fortalte at han trente i timesvis neste hver kveld i uka, for å kjenne på hvilen og roen etterpå slik at han fikk sove. En annen forteller om hvordan han bruker fysisk aktivitet for å kontrollere tanker og følelser:
Altså, jeg prøver å få sånn tunnelsyn da, at du bare tenker på det du driver med og ikke noe annet. For det er mye tanker som kommer inn ellers…Og det å prøve å få stengt det ute…Det er best mulighet med aktivitet, det er den beste muligheten å gjøre det på, ping-pong og sånn…Fordi du bare fokuserer på spillet, ikke sant?….. Det kommer mye dårlige tanker som jeg ikke vil ha der og mye…negativitet egentlig…
En annen gutt hadde en annen metode:
Jeg søker etter spenning, jeg søker etter smerte for å roe meg ned. Jo, da vi snakket om smerte, da kom jeg på en ting….som hjelper meg å roe meg ned, da er det liksom…da har det nådd toppen, av alt… tatovering!! (ler) Jeg synes det faktisk er behagelig….det er så….sinnsykt deilig!
Mange liker altså fysisk aktivitet, men er sensitive til kroppslige signaler som minner dem om ubehagelige eller traumatiske opplevelser, og føler behov for å kontrollere hva de skal kjenne.
Det er derfor viktig å gå varsom frem med hensyn til reguleringstiltak. Slike tiltak må ta utgangspunkt i kjente, trygge aktiviteter med en varsom tilnærming til kropp og følelser. Ettersom det fleste er glade i å bruke kroppen, kan det være et godt og trygt sted å starte veiledning.
