Masterbloggen

Nyheter på barns premisser

Lesetid: 5 minutter

Nyheter for barn spiller en viktig rolle i å sikre barns ytringsfrihet og i å inkludere dem i den offentlige samtalen på deres egne premisser. Aftenposten Junior kan derfor sies å bidra til en demokratisering av nyhetene.

I Vær Varsom-plakaten, pressens egne etiske regler, står det at pressen skal gi informasjon og være en arena som sikrer alle borgere en reell ytringsfrihet. Dette er oppgaver som i liten grad har blitt ivaretatt når det gjelder barn. Enten det er snakk om ytringsfrihet eller informasjonsrett, som er sterkt verdsatt i det norske samfunnet, har barn i stor grad vært holdt utenfor.

Gjennom en undersøkelse av Aftenposten Junior ønsket jeg derfor å se på hvilke roller barn blir tildelt i en avis hvor de er målgruppen; både med tanke på hvilke nyheter avisen skriver om og hvordan barn representeres i artikler og reportasjer. Undersøkelsen så på nyhetssidene i 27 utgaver av aviser fra 2014.

Egen avis for barn

Da Aftenposten lanserte sin egen avis for barn i 2012 hadde barn hatt tilgang på egne nyheter gjennom NRK Super i litt over to år. Det var imidlertid lite som tydet på at det ikke var behov for en aktør til som forklarte nyheter til barn. Både vitenskapelige studier og mindre formelle undersøkelser viste at journalister sjeldent snakket med eller til barn. Samtidig viste Medietilsynets undersøkelse av barn og ungdom i 2014 at 1 av 4 barn i alderen 9-16 år leste eller så på nyheter daglig.

Orientering ut mot verden

Et gjennomgående trekk ved Aftenposten Junior er at den forteller barn at verden utenfor Norge er viktig. Det kommer til syne i overvekten av utenrikssaker, 67 % av nyhetene er utenriksnyheter, og i også hvordan nyhetene presenteres. Bruk av globus og kart er med på å sette utenrikssakene inn i en kontekst, samtidig som de er med å visualisere at avisen er opptatt av nyheter fra hele verden.

Bruk av faktabokser og tegninger av flagg setter artiklene og reportasjene inn i en tydelig læringsramme. Selv om deler av disse faktaboksene ikke nødvendigvis er direkte relatert til selve hendelsen oppslaget forteller om, bidrar faktaene til å sette de inn i en geografisk og kulturell sammenheng. Et eksempel er en reportasje om en afghansk gutt som står på hjemmelagde treski. Her får vi vite at det er presidentvalg i Afghanistan og at soldater fra NATO ikke lenger skal være i landet.

Sport og politikk med barn i fokus

Det er særlig to nyhetskategorier som fremstår som sentrale: sport/fritid og politikk. Hver av disse kategoriene utgjør 18 %, til sammen 36 %, av dekningen i avisen. Majoriteten av oppslagene er utenriks for begge kategoriene.

Innen sport/fritid er 72 % utenriks med oppslag som i stor grad er hentet fra Europa, Asia og Sør-Amerika. Selv om enkelte saker handler om større idrettsbegivenheter som OL og ulike typer verdensmesterskap, er det først og fremst barn som prioriteres i nyhetssidenes sportssaker. Sakene forteller om hvordan barn har det andre steder i verden, og lar barn få være hovedpersoner i oppslagene.

Tradisjonelle nyhetskategorier som sosiale forhold, politikk og krig inneholder mange ganger temaer hvor barn ikke er eller gjøres til naturlige deltakere; det gjelder spesielt når nyheten ikke berører barn direkte. Vektleggingen av barn i sportssakene kan ses på som en måte å sikre en bred representasjon av barn i avisen.

Utenrikspolitikk prioriteres

For utenriksdekningen isolert er politikk den største kategorien med 22 %, hvor mange av oppslagene handler om statsbesøk og politiske valg. Den politiske dekningen fra andre steder i verden er med å forankre det internasjonale i avisen.

Det er forskjeller i hvordan og i hvilken grad de enkelte politiske oppslagene blir presentert og forklart. Sakene kan kategoriseres i saker som har en tydelig orienteringsverdi og saker som i større grad har en læringsverdi.

Mens de orienterende sakene i hovedsak opplyser om politiske hendelser, uten utdypende forklaringer på det som skjer, er det andre saker hvor konteksten og forklaringene gjøres like viktig som hendelsen i seg selv. Et eksempel på en slik sak med en tydelig læringsverdi er en notis om at en kinesisk minister har besøkt Taiwan for første gang:

«Kina og Taiwan var før deler av samme land. Men for 65 år siden ble de to forskjellige land. Mange kinesere mener at Taiwan fortsatt er en del av Kina. Det er de som bor i Taiwan uenige i. Men i forrige uke dro en av Kinas ministre på besøk til Taiwan. De to landene har fått et mye bedre forhold etter at Ma Ying-jeou ble president i Taiwan» (01.07.14).

Når Aftenposten Junior forklarer politiske saker på denne måten gir den også barn i større grad et politisk verdensbilde.

Den store andelen politiske nyheter kan også ses i sammenheng med et samfunnsoppdrag. Ved å prioritere utenrikspolitikk er avisen med å forme barns politiske interesse. Statsbesøk, valg og demonstrasjoner i andre land har i liten grad innvirkning på barn i Norge. Ved å innføre en forklarende kontekst er disse sakene likevel med å fortelle om hvordan verden er andre steder.

Til forskjell har de innenrikspolitiske sakene i liten grad et fokus på forklaring; de er i hovedsak informerende. At utenrikspolitiske saker i stor grad forklares og vektlegges forteller at politikk er et emne som Aftenposten ønsker å gjøre tilgjengelig for barn.

Positive vinklinger

Positive vinklinger er et gjennomgående trekk i Aftenposten Junior. Det viser seg i nyhetsmiksen, i struktureringen av oppslagene, gjennom språket og i bruken av bilder. Tydeligst ser vi det i bildebruken på notissiden Nyheter jorden rundt fremst i avisen. Mange av disse oppslagene inneholder fargerike bilder som kan karakteriseres som “morsomme” eller “kule”.

Notisene fungerer som en oppmuntring til å bla videre i avisen og bidrar til å sette an tonen i resten av avisen. Vi ser at også i artiklene er farger og bildemotiver ofte med på å fremheve noe positivt eller håpefullt.

I struktureringen av oppslagene viser de positive vinklingene seg ved at oppslag bygger på malen før-nå; ‘Før var det ikke så bra, men nå er det kommet en løsning på problemet’. Særlig er det et kjennetegn i kriminaldekningen, hvor det aldri er et kritisk eller negativt fokus.

Ved å peke på positive sider ved kriminalnyhetene er avisen med på å lage en forestilling om at det går bra til slutt. Denne positive retningen i kriminaldekningen gjør at Aftenposten Junior skaper en alternativ fremstilling til volden som ellers er å finne i nyhetene og i populærkulturen.

Barn er ekspertene

Det er voksne kilder som får mest plass i artiklene. Likevel er det barns meninger som fremheves gjennom oppslagenes struktur og i valg av bilder. Voksne er visuelt sett lite synlige, og bildene i artikler og reportasje bidrar til å fremheve barns plass i saken.

Understrekingen av barns sentrale rolle skjer også ved at barn kommer til orde før andre kilder. Med utgangspunkt i journalistikkens prinsipp om fallende viktighet blir dermed barns perspektiver, historier og meninger til det viktigste i oppslaget.

Barns utsagn blir også ofte gjentatt av en voksen kilde, som på den måten verifiserer barns ytringer og tildeler barn en større autoritet. Denne struktureringen av artiklene gjør at barn, til forskjell fra andre aviser, inkluderes i avisens samfunnsoppdrag; de gis en mulighet til å ytre seg om ting som angår dem.

Demokratisering av nyhetene

Ved å orientere om verden og invitere barn inn i nyhetsfæren er Aftenposten Junior med på å demokratisere nyhetene. Avisen fremmer ikke bare en forståelse om at nyheter og innsikt om verden er viktig. Den fremhever også at barn er en del av samfunnet i dag og ikke bare som fremtidige voksne, ved at barn får en langt mer sentral rolle her enn i annen presse.

Barn får i Aftenposten Junior en rolle som viktige og kompetente samfunnsaktører. Avisen speiler på den måten et syn om at barn ikke skal skjermes eller beskyttes mot det som skjer i verden, men at de skal få nyheter forklart på sine egne premisser og få delta med egne meninger og erfaringer.