Masterbloggen

Innbyggerne i Oslo og Bærum sier ja til energi fra avfall

Lesetid: 4 minutter

3 av 4 er positive til produksjon av biogass fra matavfall. Like mange ønsker at sin kommune skal satse mer på kildesortering.

Det viser min spørreundersøkelse som ble utført i perioden april–mai 2015. Målet med undersøkelsen var å kartlegge holdninger til energi fra avfall hos innbyggerne i nabokommunene Oslo og Bærum.

Avfall har tidligere blitt betraktet som et samfunnsproblem. Men i de senere årene har utvikling av ny teknologi bidratt til oppnåelse av miljøgevinster fra avfall. I den forbindelse er det interessant å finne ut av hva befolkningen tenker om fornybar energi fra avfall.

Nabokommuner med ulikt utgangspunkt

Nabokommunene Oslo og Bærum har i de siste årene hatt ulike avfallshåndteringsløsninger, hvor kildesortering av matavfall har vært en av de største forskjellene.

Mens beboere i Oslo har kildesortert matavfallet sitt, har Bærumsborgere kastet det sammen med restavfallet. Det kan i tillegg se ut til at kommunene har kommunisert forskjellig budskap om avfallshåndtering, og klimanytten av dette, til sine respektive innbyggere.

Avfalls- og kildesortering i begge kommunene har vært gjenstand for både positiv og negativ medieomtale, og mange har engasjert seg i debatten.

I masteroppgaven min har jeg forsøkt å avdekke om innbyggerne i nabokommunene har så forskjellige holdninger til fornybar energi fra avfall som enkelte medier fremstiller det som – og bakenforliggende årsaker for det.

Som en del av problemstillingen ble det satt opp flere hypoteser basert både på regional avfallspolitikk og på litteraturstudier. Jeg utførte så en kvantitativ nettbasert spørreundersøkelse. Totalt 480 respondenter fra Oslo og Bærum svarte på undersøkelsen.

Like holdninger

Resultatene av spørreundersøkelsen viser at beboere i nabokommunene Oslo og Bærum har tilnærmet like holdninger til energi fra avfall.

Hverken kjønn, alder eller foretrukket transportmiddel har noen nevneverdig innvirkning på holdninger til energi fra avfall, eller til holdninger til fornybar energi totalt sett.

God kunnskap om fornybar energi fra avfall

Bortimot alle innbyggerne i Oslo og Bærum kjenner til kildesorteringsordningen i sin kommune. Osloborgerne er mer positive til kommunens avfallshåndtering enn bærumsborgerne, mens bærumsfolk har gjennomgående høyere forventninger til seg selv.

4 av 5 bærumsborgere ønsker å sortere matavfallet sitt. Dersom kommunen tilrettelegger, vil de bruke tid på å sortere og rengjøre husholdningsavfallet. Det lover godt for kommunens nye avfallssorteringssystem med utsortering av matavfall fra høsten 2016. Osloborgere er, på sin side, villige til å rengjøre og sortere husholdningsavfall i større grad enn de allerede gjør i dag.

Befolkningen er godt kjent med at energi fra husholdningsavfall er fornybar energi og at avfallet kan brukes for å produsere fjernvarme, biogass og plantegjødsel.

9 av 10 kjenner til at matavfall kan brukes til å produsere biogass og like mange vet at Ruter-busser benytter det som drivstoff. I tillegg kjenner 72,7 % til at matavfall kan brukes til å produsere biogjødsel. Det høye kunnskapsnivå kan også antyde at innbyggerne er klare og mottagelige for mer fagkunnskap om fornybar energi fra avfall, og dens bidrag til å redusere bruken av fossil energi.

Undersøkelsen avdekket videre at beboere i Oslo og Bærum har positive holdninger til fornybar energi fra avfall totalt sett, der 3 av 4 anser energi fra husholdningsavfall for å være fornybar energi. Like mange er positive til produksjon av biogass fra matavfall. Samtidig så respondentene ut til å være mer positive til biogass enn fjernvarme.

Ja til kortreist energi

Resultatene av undersøkelsen antyder at befolkningen i både Oslo og Bærum er negative til å importere brennbart husholdningsavfall fra andre kommuner eller fra utlandet for å produsere fjernvarme.

Dette sammenfaller godt med Oslo kommunes mål om kortreist og effektiv utnyttelse av avfallsressursene i regionen. For Bærum, som ikke har et eget energigjenvinningsanlegg, kan det være fordelaktig å sørge for en god og tydelig informasjonsprosess rundt transport av brennbart husholdningsavfall.

Egeninnsats og tilrettelegging

Respondentene hadde forskjellige oppfatninger om hva som er barrierer for økt kildesortering i kommunen. Den faktoren som var hyppigst nevnt var:

«Manglende engasjement blant beboere i kommunen»

etterfulgt av:

«Tilgang på andre returpunkter for mottak av glass, metallemballasje og farlig avfall».

Dette kan tyde på at befolkningen har forståelse for at det kreves en innsats fra den enkelte for å øke kildesorteringen. Men for at de skal kunne kildesortere, må kommunene tilrettelegge for det.

Respondentene hadde også blandede oppfatninger om hva som hindrer deres kommune i større grad å utnytte fornybar energi fra avfall. Her var det forskjeller mellom de to nabokommunene knyttet til hva respondentene anså som hindringer.

Bærumsborgere mente at manglende infrastruktur for håndtering av fornybar energi fra avfall i kommunen var den største hindringen. Osloborgere derimot anså manglende interesse blant innbyggere i kommunen som den største barrieren for mer fornybar energi fra avfall.

Klare til økt innsats

For 62,6 % er det viktig at deres kommune produserer fornybar energi. Videre mener et klart flertall at offentlig sektor skal ta det første skrittet til både utbygging av fornybar energiproduksjon, og til utvidelse av fjernvarmenettet i kommunen.

Det kan tyde på at befolkningen forventer at det offentlige skal være pådriveren av fornybar energiproduksjon og utvidelsen av fjernvarmedistribusjon. Samtidig mener innbyggerne at de selv har lav påvirkning på kommunens fornybare energisatsing.

Beskjeden til de nye folkevalgte som har inntatt bystyresalen er klar: Legg til rette for mer kildesortering og sørg for å tilby relevant tilrettelagt fagkunnskap om fornybar energi fra avfall. Oslo- og bærumsborgerne er klare til økt innsats.

—-
Svetlana jobber nå i Renovasjonsetaten i Oslo kommune som et resultat av masteroppgaven.